Er det noen som har gått til psykolog her?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt henvist til psykolog av fastlegen min etter å ha vært deprimert over lang tid. Samlivsbrudd, mye konflikter og dårlig økonomi er vel det som har vært årsaken. Jeg har gått på antidepressiva (cipralex)i snart to år, uten at jeg føler at dette har hatt noe effekt.

Jeg merker at jeg er veldig i tvil om at en psykolog kan hjelpe meg. Jeg kan ikke skjønne at det å prate om mine problemer skal kunne endre på noe i det hele tatt. Jeg har jo venninner som jeg prater med, så det er jo ikke det at jeg sitter alene med alle tankene mine.

 

Merker at jeg bare gruer meg skikkelig til å åpne meg for en fremmed person. Er det noen som kan berolige meg og kansje kan fortelle litt om hva som skjer hos en psykolog?

Anonymous poster hash: d6197...ef4

[Iiiiik]

Men hva har du å tape da? Du har prøvd å hente støtte i eget nettverk uten at det har hjulpet og du har vært medisinert i to år uten at det har hjulpet. Antidepressiva uten samtaleterapi pleier ikke å ha all verdens effekt dessverre.

 

Psykologen vil forhåpentligvis snakke med deg på en annen måte enn venninnene dine og vil også sannsynligvis se andre sammenhenger enn det du gjør selv.

[Anonym bruker]

Jeg har gått til psykolog siden jeg var åtte år gammel. Det sies vel at har man ikke hatt effekt etter så-så mange timer så ar det liten effekt. Når det er sagt er det deilig å kunne lufte tankene med fagfolk. Det er ikke skummelt

 

Anonymous poster hash: f273b...9a3

[Anonym bruker]

 

Jeg har blitt henvist til psykolog av fastlegen min etter å ha vært deprimert over lang tid. Samlivsbrudd, mye konflikter og dårlig økonomi er vel det som har vært årsaken. Jeg har gått på antidepressiva (cipralex)i snart to år, uten at jeg føler at dette har hatt noe effekt.

Jeg merker at jeg er veldig i tvil om at en psykolog kan hjelpe meg. Jeg kan ikke skjønne at det å prate om mine problemer skal kunne endre på noe i det hele tatt. Jeg har jo venninner som jeg prater med, så det er jo ikke det at jeg sitter alene med alle tankene mine.

 

Merker at jeg bare gruer meg skikkelig til å åpne meg for en fremmed person. Er det noen som kan berolige meg og kansje kan fortelle litt om hva som skjer hos en psykolog?

 

Anonymous poster hash: d6197...ef4

Jeg gikk til psykolog etter en senabort og samlivsbrudd. Jeg tenkte egentlig det samme som du gjør om det å gå til psykolog, men etterhvert følte jeg faktisk at det hjalp å snakke om problemene mine.

 

Den første timen handlet mest om ting jeg ville fortelle, mer som en introduksjon til meg og mitt liv. Etterhvert handlet samtalene mer om ting jeg hadde tatt opp. Jeg endte opp med å snakke mye om mamma og besteforeldrene mine, noe som var noe helt annet enn hvorfor jeg egentlig gikk dit. Psykologen lot meg egentlig tenke mye og snakke selv, reflektere meg frem til hvorfor jeg følte tingene jeg følte.

 

Anonymous poster hash: 4a364...d91

[Anonym bruker]

Jeg har kun litt erfaring med det men jeg opplevde at det å snakke med en fagperson er noe annet enn å snakke med venner.

Det hjalp meg mye.

Det ble konstruktivt på en annen måte og jeg fikk andre perspektiver på ting enn det vennene kunne gi meg.

Det var også konkret hjelp å hente for min dagligdag - men det avhenger kanskje litt av hva det dreier seg om.

Jeg gruet meg skikkelig før første gang men jeg er i dag veldig gla for at jeg tok i mot hjelpen. Den var gull verdt!

Lykke til og en klem fra meg.

Anonymous poster hash: 55ec0...49a

[Anonym bruker]

Ja det hjalp meg veldig

 

Anonymous poster hash: 091ab...8fd

[Anonym bruker]

Psykologer har jo ulik tilnærming og ulike måter å drive terapi på, så akkurat hvordan det blir kan være vanskelig å si. For meg er psykologen en stor hjelp. Har gått der lenge, og brukt litt tid på å finne rette formen for terapi. Nå er fokus på følelser og hvordan jeg håndterer disse, hva som skjer i hodet og kroppen min når følelser settes i sving. Dette er ikke noe man snakker med venninner om på samme måte. Vi har lite fokus på hva som skjer, mer på hvordan følelser og reaksjoner fungerer hos meg. Jeg blir sakte, men sikkert bedre etter hvert som jeg forstår hvordan jeg fungerer. Feks hvorfor jeg blir så uendelig sliten av enkelte situasjoner, eller hvorfor jeg ender opp å bli deprimert av noe som i utgangspunktet ikke var noen "big deal". Du har ingen ting å tape!

 

Anonymous poster hash: b6e1b...296

[Anonym bruker]

Det kan absolutt hjelpe, og jeg syns det er litt skremmende at du har gått på antidepressiva uten engang å ha prøvd samtaleterapi. Psykologen min ser sammenhenger jeg selv ikke har lagt merke til og får meg å se ting fra flere vinkler. Jeg føler at det hjelper stort.

 

Anonymous poster hash: e9be6...9da

[Anonym bruker]

Forøvrig - selvsagt kan selve settingen føles merkelig, men det venner man seg til ;-)

 

Anonymous poster hash: e9be6...9da

[Anonym bruker]

Jeg har en lang historik innen psykiatrien. For min del har medisiner gjort vondt verre. Innsovningsmedisiner har hjulpet meg en god del, slipper å ligge våken om nettene å grubble meg ihjel. Men alle andre har vært bortkastet.

 

Det som har hjulpet for meg er å ha en psykolog å prate med, en som forstår meg på en måte ingen andre kan. Og det at han har lært meg mye om hva som skjer i hodet når man er deprimert. Hvorfor ting blir som de blir. Det hjelper mye å få en forståelse selv også, det kan være lett å tenke at det er noe galt meg meg, ingen kan hjelpe meg eller forstå meg osv. En psykolog er en lege, og det er det mange som glemmer!

 

Det som er viktig når man starter til psykolog er å være åpen for å få hjelp, å forberede se på at man må bruke litt tid til å åpne seg og bli ordentlig kjent med bhverandre. Det er kun om man er åpen at man kan få riktig og ordentlig hjelp. Ingen mennesker er like, så det er viktig for psykologen å bli kjent med deg slik at han også kan tilrettelegge behandlingen etter deg og dine behov.

 

Så lenge du er villig til å åpne deg vil du bli meget overrasket over hvor flinke de er, de sitter med mye kunnskap som det ikke er mulig å forestille seg at finnes! Gi det en sjangse og du vil få livet ditt tilbake MEN det vil ta tid, og det vil kreve mye av deg også! Etter en time hos psykologen vil du oppleve at du blir helt tappet for krefter. Men du vil også føle deg lettere til sinns!

 

Sender deg en klem og et "lykke til" ❤️

 

Anonymous poster hash: 9d32d...ac4

[Anonym bruker]

Ja. Var deprimert etter pstd etter fødsel. Trodde ikke psykolog skulle hjelpe, men tenkte at jeg ikke hadde noe å tape. Jeg nektet å ta medisiner. Ble friskere og friskere og 1,5 år etter jeg startet var jeg så og si helt frisk. Gikk en stund til for jeg ikke turte å slutte

Anonymous poster hash: aa25a...3eb

[Anonym bruker]

Min lege henviste meg til dps, hun mente jeg burde få gå til en psykolog. Men jeg fikk en psykiatrisk sykepleier som er helt udugelig! Aner ikke hvordan hun kan fortsette i den jobben. Begynte å gå hos henne i september, hun mente jeg ikke trengte time hver uke så fikk timer annenhver uke. To ganger ble timen avlyst pga hun var syk. Hadde sist time i midten av desember, så satt hun meg opp på ny time 5 uker senere!! Har ringt dps og bedt om å få bytte behandler, de skulle ta det opp med lederen også skulle jeg få ny time. Har ventet 4 uker nå på ny behandler, og har ikke vært der siden desember. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig? Har jo det aldeles ikke bra og er sykemeldt. Legen min har sagt jeg bare kan glemme å jobbe før jeg har kommet skikkelig igang med behandlingen.. Velferdsstaten Norge..

 

Sorry for å avspore helt her hi.

 

Anonymous poster hash: c15cb...7bf

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen Jeg føler meg allerede litt lettere til sinns, så skal gi det en sjanse. Jeg er bare ikke av typen som tenker at alt blir bedre bare man snakker om det.. det hjelper ikke akkurat på dårlig økonomi og gale ekskjærester

 

Hi

Anonymous poster hash: d6197...ef4