3 barns mammaer :):) ( Litt langt )

[Anonym bruker]

I det siste har jeg begynt å tenke litt på hvordan det ville vært om vi fikk en baby til i familien. I dag har vi to fantastiske små, (på 3 og 5 år )    , og jeg ser tilbake på disse årene, og synes at tiden har gått veldig fort.

 

Til sommeren er jeg ferdig med høyskoleutdanningen, og står jo da i utgangspunktet klar til å søke meg jobb.

 

- Har også vurdert om jeg kanskje skal hoppe i gang med masteroppgave, i kombinasjon med en liten vikarjobb vedsiden av, om det lar seg gjøre.

 

Men så blir det litt grubling... Sett av vi ble gravide i løpet av høsten 2015, og at terminen i tilfellet, blir på vår/sommerparten i 2016..(Jeg er i tidlig starten av 30 årene )

 

Hva ville dere fokusert på i en slik setting? - Lete etter jobb (fra høsten 2015 ), jobbe fast og evt. droppet studier for en stund, eller hadde dere tenkt at det er like greit å sette i gang, uansett oppstart av studier / jobb?..

 

Så til dere, kjære mammaer:

 

Hvordan opplever dere eller har dere opplevd, å ha en lillebror/ lillesøster i barnehage, samt en ung elev i førsteklasse / tidlig skolealder - og en baby på samme tid?

 

(tanken høres hektisk ut)

 

 

 

Selv tenker jeg både på at jeg ikke ønsker å ha sånn kjempestor aldersforskjell om vi skulle prøvd oss på en til, samtidig som jeg tenker på hvordan det vil bli for de vi har, om vi fikk ei lita søster eller en lillebror

 

 

Blir veldig glad for deres erfaringer rundt dette

Anonymous poster hash: f5c89...107

[Anonym bruker]

Hvis du studerer kan du få permisjonspenger av lånekassa, hvis du jobber får du det av jobben... Så der må du nok tenke på hva du ønsker å gjøre mest.

Jeg hadde 2 på skolen når minste kom da, men kan jo svare likevel. Om du har en mann som er mye hjemme og som bidrar i heimen ser jeg ikke på det som noe stort problem. Har man derimot en mann (som jeg har) som er MYE borte, en baby som er MYE syk, en 10åring som spiller fotball 4 ganger i uka samt en 7åring som skal være med andre hjem, ha med andre hjem, etc, så er det slitsomt.

Det er mye som skjer på skolen. (hvis du tror det er slitsomt med barnehagebarn....just wayt!) De skal følges opp på en helt annen måte. Lekser skal gjøres, sekker skal pakkes, pennal skal gjennomgåes for å sjekke at alt er med. Det blir flere bursdager, foreldremøter, dugnader, ansvar for aktivitetsdager, 17-mai, juleavslutninger osv osv osv.

 

Jeg syns det første halve året gikk som en lek! Ungen i vogna, de to andre på sykler og vi dura dit vi skulle. Nå er han 20 mnd og krever noe så ekstremt mye at jeg er utslitt. Men så tenker jeg at om et års tid så er harmonien på plass!
Han er en artig kar som sprer mye glede, men jeg ser at å jobbe fullt og ha store deler av ansvaret alene for 3 barn...ikke veldig gjennomtenkt


Men har du lyst har du lov! Få de barna du ønsker, alt går seg til! Ja, det er hektisk nå. Også blir de større, og du får andre ting å bekymre deg over. Så sitter du der på gamlehjemmet om hauger av år og har mange barn og barnebarn som kommer å besøker deg, som du kan fortelle historier om en svunnen tid til

Anonymous poster hash: 1f080...1e6

[Anonym bruker]

Det gikk så fint! Jeg gikk ut i permisjon akkurat da eldste begynte på skolen. Vanligvis når pappaen ikke var på reise kjørte han i bhg med mellomste, og jeg tok.vogn og fikk følge eldste. En gave til oss alle, og det har vært utrolig godt for både Storesøsteren og meg selv at vi fikk den tiden med skolestart i ro. Jeg fulgte på skolen, knøttet sovnet, jeg fikk meg en gåtur og alle var glade. Rolige gode dager.

 

Anonymous poster hash: c9d7c...a5d

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har en i 3 klasse, en i bhg og venter baby til sommeren Så kan ikke si noe om hvor hektisk det blir, men tror det kommer til å gå veldig greit. Ungen skal jo ikke i bhg før høsten 2016, så det første året blir jo ikke særlig stress. Blir verre når vi begge er ute i full jobb igjen! Alt går seg til tenker jeg! 

Hvis dere har lyst på en til: go for it! Du er jo ung, jeg har fylt 36, hehe!

Anonymous poster hash: 5accc...a40

[Superdolly]

En baby, en i barnehage og en i skolen gikk helt fint. Det ble hakket verre da permisjonen var slutt og jeg måtte sjonglere jobb, skole og to ulike barnehager. Den yngste fikk ikke plass i samme barnehage som den nest eldste. Da var logistikken krevende en stund.

 

Personlig ville jeg satset på master og kjørt på med utdanning mens muligheten er der. Det er ikke alltid så lett å ta mer utdanning når man først er etablert i yrkeslivet.

[Anonym bruker]

 

Hvis du studerer kan du få permisjonspenger av lånekassa, hvis du jobber får du det av jobben... Så der må du nok tenke på hva du ønsker å gjøre mest.

Jeg hadde 2 på skolen når minste kom da, men kan jo svare likevel. Om du har en mann som er mye hjemme og som bidrar i heimen ser jeg ikke på det som noe stort problem. Har man derimot en mann (som jeg har) som er MYE borte, en baby som er MYE syk, en 10åring som spiller fotball 4 ganger i uka samt en 7åring som skal være med andre hjem, ha med andre hjem, etc, så er det slitsomt.

Det er mye som skjer på skolen. (hvis du tror det er slitsomt med barnehagebarn....just wayt!) De skal følges opp på en helt annen måte. Lekser skal gjøres, sekker skal pakkes, pennal skal gjennomgåes for å sjekke at alt er med. Det blir flere bursdager, foreldremøter, dugnader, ansvar for aktivitetsdager, 17-mai, juleavslutninger osv osv osv.

 

Jeg syns det første halve året gikk som en lek! Ungen i vogna, de to andre på sykler og vi dura dit vi skulle. Nå er han 20 mnd og krever noe så ekstremt mye at jeg er utslitt. Men så tenker jeg at om et års tid så er harmonien på plass!

Han er en artig kar som sprer mye glede, men jeg ser at å jobbe fullt og ha store deler av ansvaret alene for 3 barn...ikke veldig gjennomtenkt

 

 

Men har du lyst har du lov! Få de barna du ønsker, alt går seg til! Ja, det er hektisk nå. Også blir de større, og du får andre ting å bekymre deg over. Så sitter du der på gamlehjemmet om hauger av år og har mange barn og barnebarn som kommer å besøker deg, som du kan fortelle historier om en svunnen tid til

 

Anonymous poster hash: 1f080...1e6

 

 

 

Hei igjen, HI her

 

Takker for svar  - Jeg har tenkt på den tanken der ja 

 

Det er stort sett jeg som har gjort alt med barna på alt hjemmebane, siden vi ble en familie. Mannen driver selvstendig -  Og jeg er vant til at han er mye borte  , - og det er jeg som henter og leverer i bhg. hver eneste dag  Dette fungerer helt fint.

 

Det er jo denne kabalen man kanskje tenker litt på, når man skal kjøre rundt til diverse treninger, kamper, bursdager osv.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f5c89...107

[Anonym bruker]

 

Hei

 

Jeg har en i 3 klasse, en i bhg og venter baby til sommeren Så kan ikke si noe om hvor hektisk det blir, men tror det kommer til å gå veldig greit. Ungen skal jo ikke i bhg før høsten 2016, så det første året blir jo ikke særlig stress. Blir verre når vi begge er ute i full jobb igjen! Alt går seg til tenker jeg! 

Hvis dere har lyst på en til: go for it! Du er jo ung, jeg har fylt 36, hehe!

 

Anonymous poster hash: 5accc...a40

 

 

Det høres herlig ut

 

hi

 

Anonymous poster hash: f5c89...107

[Anonym bruker]

En baby, en i barnehage og en i skolen gikk helt fint. Det ble hakket verre da permisjonen var slutt og jeg måtte sjonglere jobb, skole og to ulike barnehager. Den yngste fikk ikke plass i samme barnehage som den nest eldste. Da var logistikken krevende en stund.

 

Personlig ville jeg satset på master og kjørt på med utdanning mens muligheten er der. Det er ikke alltid så lett å ta mer utdanning når man først er etablert i yrkeslivet.

 

Det skjønner jeg godt

 

Har nok tenkt litt i disse banene selv, i og med at jeg er student i dag. - Det har vært helt supert å studere, nå som barna er små. Den fleksibiliteten man får, er bare en helt fantastisk luksus i hverdagen  .. - Og det er sikkert ikke en umulighet og ta seg ut en mammapermisjon fra masterstudiet (forhåpentligvis) om jeg skulle påbegynt den, og blitt gravid.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f5c89...107