Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #1 Skrevet 9. februar 2015 Først og fremst vil jeg si at jeg er ikke interessert i svar om at det er egoistisk osv! Jeg kan ikke få flere barn, men har så lyst på et barn til at det gnager meg opp innvendig. Hvordan komme over lysten når man ikke kan få flere? Adopsjon O.l er uaktuelt. Jeg elsker jo barnet jeg har over alt på jord, hvorfor er det da så viktig for meg å få flere? Anonymous poster hash: 126ca...a08
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #2 Skrevet 9. februar 2015 Jeg tror ikke jeg får flere barn. Min tidligere samboer skiftet mening etter førstemann ble født, og ville verken få flere barn eller gifte seg. Jeg ble skuffet og det strider mot alt jeg hàr drømt om, så jrg gjorde det slutt. Nå derimot tror jeg ikke jeg vil finne ny mann med det første, og innen jeg gjør det tror jeg guttungen er så stor at jeg ikke vil begynne på nytt. Så min sønn blir nok enebarn. Det er sårt for meg, men har innsett og slått meg til ro med det nå. Anonymous poster hash: 58b1c...405
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #3 Skrevet 9. februar 2015 Jeg er aleneforsørger og kjenner at ett barn er nok for meg. Jeg savner ikke flere barn, frøkna og jeg har fint Faren hennes har fått nye barn, slik at hun har fått søsken, men hun har ikke noe nært forhold til dem. Mulig at det bedrer seg når de blir voksne. Anonymous poster hash: 6ac9b...b36
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #4 Skrevet 9. februar 2015 Jeg har kun en datter og tror ikke det blir flere barn. Vi utsatte et barn til pga litt dårligere økonomi en periode og usikkerhet når det gjaldt jobb. Nå er dattera 5 år og jeg har på en måte ikke lyst å starte helt på nytt igjen.... Anonymous poster hash: 6734a...902
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #5 Skrevet 9. februar 2015 Er alene med mitt barn ingen mann i sikte og alderen tikker. Føler jeg ikke er ferdig med barn og ønsker et til men ser ikke helt at det kommer til å skje. Kjenner sorgen og savnet er der. Anonymous poster hash: 774ed...3a4
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #6 Skrevet 9. februar 2015 Tja hvordan komme over det... det eneste som hjelper for meg er tid, og å venne seg til tanken. Og prøve å se det positive i det, alt man kan gjøre som er mye enklere med bare ett barn f.eks., all den ekstra oppmerksomheten du kan gi barnet, alle søskenkranglene du slipper. At du sannsynligvis alltid kan være trygg på at du får gitt barnet nok tid og oppfølging, ha oversikt osv. For min del hjelper det også veldig å tenke på hvor sårt det alltid har vært for meg at min søster tydelig ble favorisert uten at mine foreldre egentlig mente det. Den fella slipper jeg i alle fall å risikere å gå i. Anonymous poster hash: 7ded4...045
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #7 Skrevet 9. februar 2015 Hvor gammel er barnet ditt da? Jeg er gravid med nummer to, har fire uker til termin. Blir 8 år mellom barna (samme far)... Var veldig usikker om vi skulle få et barn til siden det ble hele 8 år (brukte laaang tid å bli gravid, så kunne vært kortere avstand)... Men er såå glad for det nå, gleder meg skikkelig til å starte helt på nytt :) Anonymous poster hash: 0b4b8...31b
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #8 Skrevet 9. februar 2015 Om jeg får spørre: hvorfor er ikke adopsjon et alternativ?? Siden du vil, men ikke kan, få barn... Anonymous poster hash: 660c6...4ac
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #9 Skrevet 9. februar 2015 For vår del er det min helse som er årsaken. Vi hadde planer om flere, men helsen min og det barnet vi har går foran. Det er bedre at barnet har en mor i live og som har litt helse enn å risikere alt for å få ett til. For min del er det bare en av livets realiteter som så mye annet. Jeg synes faktisk mitt tap av helse er værre enn at vi ikke kan få flere barn. Barnet vårt er forresten strålende fornøyd med å være enebarn. Anonymous poster hash: 6e994...f4d
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #10 Skrevet 9. februar 2015 Vi har bare ett barn. Prøverørsbarn. Mange misslukkede forsøk, spontan aborter, missed abortion, inkomplette aborter, og negative tester. Nå er datteren 10 år og jeg er 40. Ingen mulighet for flere barn. Sorgen spiser meg opp innvendig, sliter med å glede meg over det jeg faktisk har, og å ikke la sorgen over å ikke ha ett barn til, sorgen over å ikke kunne gi jenta mi søsken ta over livet. Jeg jobber masse med det å la kjærligheten seire over sorgen.... Jeg vil også ha tips til hvordan takle det..........og hi, min største medfølelse.... Anonymous poster hash: 5734f...293
februarprins2013 Skrevet 9. februar 2015 #11 Skrevet 9. februar 2015 Jeg skal også kun ha et barn, har en medfødt hjertefeil så er uaktuelt og få flere,men han har en halvbror og faren har ny dame,så kommer nok flere med tiden,men jeg som har han mest, og her har han ingen søsken, og ingen blir det heller
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #12 Skrevet 9. februar 2015 Hvis det ikke er noe som feiler deg, synes jeg det rett og slett er SUPER EGOISTISK Anonymous poster hash: e40af...7a8
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #13 Skrevet 9. februar 2015 Har 1 barn og skal ikke ha flere. Jeg er avlastningshjem og beredskapshjem i tillegg. Fint å kunne hjelpe andre barn når jeg har både tid og rom til det. Anonymous poster hash: d467b...e99
Modesty Blaise. Skrevet 9. februar 2015 #14 Skrevet 9. februar 2015 Vi har et barn, har ikke lyst på flere, og er rett og slett fornøyd akkurat sånn som vi har det. Nå har vi tid, overskudd og god økonomi og vi har ikke lyst til å endre på det. Alle sa at vent til du får et, så får du lyst på flere, men det har definitivt ikke skjedd.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #15 Skrevet 9. februar 2015 Hvis det ikke er noe som feiler deg, synes jeg det rett og slett er SUPER EGOISTISK Anonymous poster hash: e40af...7a8 Jeg er enebarn og har aldri tenkt at mine foreldre er egoistiske, snarere tvert i mot. Har hatt en fantastisk oppvekst med åpent hus for alle mine venner. Har ikke savnet søsken. Har selv to barn, men det er fordi jeg ønsket det for min egen del, ikke fordi jeg syns synd i enebarn. Anonymous poster hash: 1e824...e6a
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #16 Skrevet 9. februar 2015 Jeg har bare måtte innse at mer enn ett barn ble det ikke, grunnet min situasjon innen helse. Og min mistanke om tidlig overgangsalder ble også bekreftet. Adopsjon er også utelukket grunnet alder. Men har barnet vårt funnet aktiviteter som han liker. Og siden pappa jobber skift, så er det jeg som følger opp. Det tar jo tid pga mye kjøring. Vi koser oss sammen og vi får spare litt til ekstra gode ferier. Tar ting litt på sparket og lever her og nå. Men det er en liten torn i hjertet som stikker av og til. Anonymous poster hash: a9a19...895
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #17 Skrevet 9. februar 2015 Hvis det ikke er noe som feiler deg, synes jeg det rett og slett er SUPER EGOISTISK Anonymous poster hash: e40af...7a8 Er det ikke herlig å kunne provosere litt, trollemor? Kanskje du kan forklare hvorfor det er egoistisk? Anonymous poster hash: 6734a...902
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #18 Skrevet 9. februar 2015 Jeg er enebarn, og pga fruktbarhets problemer kan det se ut som vi bare får et barn. Det eneste jeg kan råde deg, er å fokusere på alt du kan gi barnet ditt i stedet for det barnet du ikke kan ha. Min mor var fra seg av sorg over den store familien hun ikke kunne få, men hun hadde mistet mange ganger før hun fikk meg og ble aldri gravid igjen. Jeg vokste opp i et hus som alltid var åpent for venner, der jeg fikk mulighet til å prøve ut masse og med rause og involverte foreldre. Vi brukte 4 år på å få det barnet vi har, og 6 år senere er han fremdeles enebarn. Som mine foreldre før meg fokuserer jeg på hva jeg kan gi og tenker at det er så mye man ikke kontrollerer i livet, jeg skal heller være fornøyd med at jeg fikk ett barn når jeg hadde gitt opp enn å stresse for det barnet som kanskje aldri kommer. Litt knotet forklart, men altså, jeg hadde en kjempe fin barndom og ville aldri byttet med en annen bare for å få søsken. Anonymous poster hash: 3ed07...cb6
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #19 Skrevet 9. februar 2015 Vi har et barn, og er fornøyde med det. Lurer på når det skal bli akseptabelt i Norge med bare et barn? Når kommer folk til å respektere at nonen vil ha fire, og noen vil ha ett? Anonymous poster hash: e4098...2c1
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2015 #20 Skrevet 9. februar 2015 Vi har vært så heldige å få to barn, så kanskje ikke rett å svare i denne tråden. Begge er laget ved hjelp av IVF og veien har vært lang. Vi har hatt mange forsøk på å få et barn til men dessverre har det ikke gått og har mistet flere ganger. Vi har et veldig sterkt ønske om et barn til, men etterhvert som tiden har gått og ungene vokser til blir sorgen stadig mindre og har slått oss mer og mer til ro med at det ble med 2, og føler oss utrolig heldige. Vi skal bli fosterhjem etterhvert og det gleder vi oss veldig til. Det finnes mange måter å fylle huset på Anonymous poster hash: 3df1d...890
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå