progresjon på fløyte og fiolin

[Anonym bruker]

Jeg har barn som akkurat har begynt å spille (rett etter jul). syvåringen har begynt med tverfløyte og åtteåringen med fiolin. Er det noen som kan si noe om omtrent hva slags progresjon som er vanlig. Jeg tror ikke noen av dem er noen store musikalske talenter, bare vanlige barn som spiller på kulturskolen en gang i uka.

 

Hva kan man forvente at de kan etter et år for eksempel?

Anonymous poster hash: 7db05...0ba

[Giss]

Det kommer litt an på hva slags system/opplegg/bok læreren bruker.

Etter et år ville jeg forvente korte gjenkjennelige melodier.

I starten handler mye om å innlære den grunnleggende teknikk og å skjønne musikkens byggesteiner og hvordan man spiller sammen mm.

[Anonym bruker]

Har kun formening om fiolin Progresjonen på strykeinstrumenter er sakte og vanskelig - hvis målet er "vakker" fiolinklang og god intonasjon, må dere innstille dere på daglig øving (etter hvert 1-2 timer eller - jo mer øving jo bedre progresjon, bedre teknikk, klang og større repertoar, naturligvis) i flere år før det virkelig blir "behagelig" å høre på.. De første par årene er det bare gnikking med mindre dere er flinke til å følge opp og barnet er spesielt begava. Vil kanskje si at strykeinstrumenter er for spesielt interesserte og engasjerte, det krever enormt mye tålmodighet og innsats fra både foreldrene og barna. De trenger ideelt sett hjelp ift teknikken under øving også, det ser vi tydelig her hjemme - det er en stor fordel at både mannen min og jeg behersker instrumenter og alikevel vil jeg si det er ganske krevende. Vakkert instrument da - og det å spille for eksempel i orkester etter hvert er fantastisk gøy! Lykke til🎻👍

 

Anonymous poster hash: dac7c...671

[Anonym bruker]

Har kun formening om fiolin Progresjonen på strykeinstrumenter er sakte og vanskelig - hvis målet er "vakker" fiolinklang og god intonasjon, må dere innstille dere på daglig øving (etter hvert 1-2 timer eller - jo mer øving jo bedre progresjon, bedre teknikk, klang og større repertoar, naturligvis) i flere år før det virkelig blir "behagelig" å høre på.. De første par årene er det bare gnikking med mindre dere er flinke til å følge opp og barnet er spesielt begava. Vil kanskje si at strykeinstrumenter er for spesielt interesserte og engasjerte, det krever enormt mye tålmodighet og innsats fra både foreldrene og barna. De trenger ideelt sett hjelp ift teknikken under øving også, det ser vi tydelig her hjemme - det er en stor fordel at både mannen min og jeg behersker instrumenter og alikevel vil jeg si det er ganske krevende. Vakkert instrument da - og det å spille for eksempel i orkester etter hvert er fantastisk gøy! Lykke til

 

Anonymous poster hash: dac7c...671

Takk.

Her kan vi nok si at ingen av foreldrene er spessielt intereserte og ingen av oss kan spille noe som helst, men ungene er godt motiverte nå og vi foreldre vil jo følge dem opp så lenge vi ser det er noe de har glede av. Vi tåler at det ikke er vakkert og vi kan både oppbuntre og skryte av dem når de øver, men noe musikalsk eller teknisk hjelp er vansklig å gi.

 

Anonymous poster hash: 7db05...0ba

[Anonym bruker]

Dere må øve hjemme, om de bare får 20 min undervisning en gang i uken blir det nok aldri progresjon

 

Anonymous poster hash: 899b6...95b

[Anonym bruker]

Dere må øve hjemme, om de bare får 20 min undervisning en gang i uken blir det nok aldri progresjon

 

Anonymous poster hash: 899b6...95b

De øver selvfølgelig hjemme hver dag, eller nesten hver dag, men sjelden mer enn 15 minutter.

 

Anonymous poster hash: 7db05...0ba

[Anonym bruker]

 

 

Har kun formening om fiolin Progresjonen på strykeinstrumenter er sakte og vanskelig - hvis målet er "vakker" fiolinklang og god intonasjon, må dere innstille dere på daglig øving (etter hvert 1-2 timer eller - jo mer øving jo bedre progresjon, bedre teknikk, klang og større repertoar, naturligvis) i flere år før det virkelig blir "behagelig" å høre på.. De første par årene er det bare gnikking med mindre dere er flinke til å følge opp og barnet er spesielt begava. Vil kanskje si at strykeinstrumenter er for spesielt interesserte og engasjerte, det krever enormt mye tålmodighet og innsats fra både foreldrene og barna. De trenger ideelt sett hjelp ift teknikken under øving også, det ser vi tydelig her hjemme - det er en stor fordel at både mannen min og jeg behersker instrumenter og alikevel vil jeg si det er ganske krevende. Vakkert instrument da - og det å spille for eksempel i orkester etter hvert er fantastisk gøy! Lykke til

 

Anonymous poster hash: dac7c...671

Takk.

Her kan vi nok si at ingen av foreldrene er spessielt intereserte og ingen av oss kan spille noe som helst, men ungene er godt motiverte nå og vi foreldre vil jo følge dem opp så lenge vi ser det er noe de har glede av. Vi tåler at det ikke er vakkert og vi kan både oppbuntre og skryte av dem når de øver, men noe musikalsk eller teknisk hjelp er vansklig å gi.

 

Anonymous poster hash: 7db05...0ba

Jeg mener for all del ikke at det "ikke er vits" hvis ikke foreldrene spiller selv - nokav eksempler på musikkgenier som kom fra totalt umusikalske hjem;) Mener bare at progresjonen er sakte, det tar lang tid å se "hørbar" fremgang og at det er en langsiktig investering - det er litt annerledes med enkelte blåseinstrumenter, slagverk eller piano for eksempel - hvor du ikke har problemet ift intonasjonen i tillegg til det tekniske. Håper dere har en flink lærer😀

 

Anonymous poster hash: dac7c...671

[Anonym bruker]

 

 

Har kun formening om fiolin Progresjonen på strykeinstrumenter er sakte og vanskelig - hvis målet er "vakker" fiolinklang og god intonasjon, må dere innstille dere på daglig øving (etter hvert 1-2 timer eller - jo mer øving jo bedre progresjon, bedre teknikk, klang og større repertoar, naturligvis) i flere år før det virkelig blir "behagelig" å høre på.. De første par årene er det bare gnikking med mindre dere er flinke til å følge opp og barnet er spesielt begava. Vil kanskje si at strykeinstrumenter er for spesielt interesserte og engasjerte, det krever enormt mye tålmodighet og innsats fra både foreldrene og barna. De trenger ideelt sett hjelp ift teknikken under øving også, det ser vi tydelig her hjemme - det er en stor fordel at både mannen min og jeg behersker instrumenter og alikevel vil jeg si det er ganske krevende. Vakkert instrument da - og det å spille for eksempel i orkester etter hvert er fantastisk gøy! Lykke til

 

Anonymous poster hash: dac7c...671

Takk.

Her kan vi nok si at ingen av foreldrene er spessielt intereserte og ingen av oss kan spille noe som helst, men ungene er godt motiverte nå og vi foreldre vil jo følge dem opp så lenge vi ser det er noe de har glede av. Vi tåler at det ikke er vakkert og vi kan både oppbuntre og skryte av dem når de øver, men noe musikalsk eller teknisk hjelp er vansklig å gi.

 

Anonymous poster hash: 7db05...0ba

Jeg mener for all del ikke at det "ikke er vits" hvis ikke foreldrene spiller selv - nokav eksempler på musikkgenier som kom fra totalt umusikalske hjem;) Mener bare at progresjonen er sakte, det tar lang tid å se "hørbar" fremgang og at det er en langsiktig investering - det er litt annerledes med enkelte blåseinstrumenter, slagverk eller piano for eksempel - hvor du ikke har problemet ift intonasjonen i tillegg til det tekniske. Håper dere har en flink lærer

 

Anonymous poster hash: dac7c...671

 

Jeg kan ikke vurdere om lærerene egentlig er flinke, men ungene gleder seg til hver time og forstår sån omtrent hva de skal øve på så noe riktig gjør de i hvertfall.

 

Anonymous poster hash: 7db05...0ba

[Morcheeba]

Har en 7-åring som har spilt fiolin siden i høst. Nå spiller han enkle melodier etter noter. Bare stryke på strengene med 1.eller 2. finger. Tok lang tid før han i det hele tatt fikk bruke buen. Mye grep og teknikk første halvåret. Men han elsker det! Øver ikke hver dag men kanskje 3 ganger i uke cirka 15-20 min. 2 øvinger i tillegg, en orkesterøving og en alene med lærer.

[Anonym bruker]

Min søster og jeg spilte disse instrumentene :-)

Jeg husker ikke hvor fort det gikk før det ble pent å høre på, kanskje 1 år?

Jeg mener også å huske at det tok litt kortere tid før spillingen min ble melodier.

Vet ikke om det var fordi jeg var eldre og tok det lettere, eller om det var mer som måtte sitte før fiolin spillingen ble til melodier.

Vi måtte øve hver dag i 30 min.

Etter noen år ble vi faktisk ganske gode og spilte både i orkester og i skolemusikken i tillegg til musikkskolen.

Var veldig kjekt å kunne spille og vi hadde ofte konserter for familien.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5f9ab...f3b

[Anonym bruker]

Det tar en stund før violin slutter å lyde som en flådd katt, dessverre. Jeg sluttet selv etter 1 år og gikk tilbake til piano fordi jeg ikke klarte å høre på meg selv når jeg spilte.

 

Tverrfløyte (spilte i 2 år) er lettere på ørene, men vanskelig å mestre og det er lett å miste teknikken om man tar en pause i øvingen.

 

I begge tilfellene er det viktig å øve. Heller 20 minutter hver dag enn 60 minutter annen hver dag, og mer etterhvert som man blir flinkere og kravene fra lærer øker.

 

Som foreldre som ikke kan musikk er det ikke mye annet du kan bidra med enn å passe på at de øver, og oppmuntre dem kår det er vanskelig. Min mor satt ved siden av pianoet og "hørte på meg" hver dag når jeg øvde, helt til jeg var stor nok til å komme i gang av meg selv. Ikke kunne hun lese musikk eller spille noe.

 

Her spiller gutten 10-20 minutter hver dag, han er 6 år og begynte med piano i januar. Vi valgte piano fordi mindre smertefult for ørene og en god basis før andre instrumenter; elektrisk guitar skal vi vente litt med.

 

Anonymous poster hash: 66411...143