Nysgjerrig her - er jeg barnslig eller er det helt greit?

[Anonym bruker]

Her har samboer "glemt" morsdagen, og til og med da han ble minnet på det kl 20 gadd han ikke støvsuge (jeg er høygravid med bekkenløsning og har fått strengt forbud mot støvsuging). Er det greit av meg å ikke gjøre noe ut av farsdagen? Barna er ikke så opptatt av disse dagene hvis man ikke minner dem på det. I fjor og året før fikk han frokost på senga, gave og avlastning slik at han kunne sove lenge. Han er flink på andre dager, både 14. februar, bryllupsdag og jul. Mens bursdagen min og morsdagen blir slik som nå. Er det da greit å kutte ut farsdagen siden han tydeligvis mener disse dagene ikke er så viktige?

Anonymous poster hash: f0eab...384

[Anonym bruker]

Huff. Blir helt matt av disse problemstillingene.

Barn skal dere ha men dere er jo barn i hodet selv.

 

Anonymous poster hash: 7c575...f60

[Odine!]

Det er helt klart greit å forbigå farsdagen i stillhet.

[Anonym bruker]

Sikkert helt greit. 

Anonymous poster hash: 2f58a...412

[Heihånåerdetjuligjen]

Hvis slike dager ikke er så viktige for han, så kutter du selvsagt ut feiring av ham på farsdagen! Begge disse dagene er noe stort tull uansett

[Anonym bruker]

Hvis slike dager ikke er så viktige for han, så kutter du selvsagt ut feiring av ham på farsdagen! Begge disse dagene er noe stort tull uansett

 

Bare det er sagt, så forventer jeg ikke dyr gave eller noe sånt, men at han: a. tar barna med og kjøper en LITEN (type 50-100 kr) oppmerksomhet til meg og b. avlaster meg med det tyngste husarbeidet akkurat den dagen. Forlanger verken dyr gave eller kake, men minimalt med oppmerksomhet. Jeg bakte kake til ham på farsdagen i fjor og tok barna med så de kunne kjøpe noe til ham som han likte. Han fikk sove til kl 11, frokost på senga og masse kos med meg og barna.

 

Du over som skriver at barn skal vi ha, men vi er som barn i hodet - på hvilken måte har manglende feiring av fars- og morsdag innvirkning på vår omsorgsevne?

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

[Anonym bruker]

Disse dagene er jo ikke viktige,

Dropp dem hvis du vil.

Det som er viktig er jo ikke om han avlaster deg på morsdagen, eller at han er grei på andre teite "høytidsdager" som 14. feb.

Det viktige er hvordan dere samarbeider i hverdagen.

 

 

 

Anonymous poster hash: f3542...9f1

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Hvis slike dager ikke er så viktige for han, så kutter du selvsagt ut feiring av ham på farsdagen! Begge disse dagene er noe stort tull uansett

 

Bare det er sagt, så forventer jeg ikke dyr gave eller noe sånt, men at han: a. tar barna med og kjøper en LITEN (type 50-100 kr) oppmerksomhet til meg og b. avlaster meg med det tyngste husarbeidet akkurat den dagen. Forlanger verken dyr gave eller kake, men minimalt med oppmerksomhet. Jeg bakte kake til ham på farsdagen i fjor og tok barna med så de kunne kjøpe noe til ham som han likte. Han fikk sove til kl 11, frokost på senga og masse kos med meg og barna.

 

Du over som skriver at barn skal vi ha, men vi er som barn i hodet - på hvilken måte har manglende feiring av fars- og morsdag innvirkning på vår omsorgsevne?

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

 

Skjønner du er skuffet. Du føler han burde skjønne litt bedre enn som så. Menn er litt korte når det kommer til slike ting, og de må ha det inn med teskje. Men ærlig talt så synes jeg at neste gang det er farsdag, så lar du bare den forbigå i stillhet. Ikke gjør noesomhelst ut av det. Enten legger han ikke merke til at det er farsdag eller bryr seg om det i det hele tatt, eller så tar han poenget :-)

[Anonym bruker]

Disse dagene er jo ikke viktige,

Dropp dem hvis du vil.

Det som er viktig er jo ikke om han avlaster deg på morsdagen, eller at han er grei på andre teite "høytidsdager" som 14. feb.

Det viktige er hvordan dere samarbeider i hverdagen.

 

 

 

Anonymous poster hash: f3542...9f1

 

 

Vel, jeg synes det skal gå begge veier i et forhold. Når han blir gjort stas på farsdagen og sin egen bursdag, så er det jo underforstått at han bør yte NOE tilbake? Ellers kutter jeg bare ut oppvartinga. I hverdagen har vi et veldig godt forhold.

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

[Mandala]

 

 

Hvis slike dager ikke er så viktige for han, så kutter du selvsagt ut feiring av ham på farsdagen! Begge disse dagene er noe stort tull uansett

Bare det er sagt, så forventer jeg ikke dyr gave eller noe sånt, men at han: a. tar barna med og kjøper en LITEN (type 50-100 kr) oppmerksomhet til meg og b. avlaster meg med det tyngste husarbeidet akkurat den dagen. Forlanger verken dyr gave eller kake, men minimalt med oppmerksomhet. Jeg bakte kake til ham på farsdagen i fjor og tok barna med så de kunne kjøpe noe til ham som han likte. Han fikk sove til kl 11, frokost på senga og masse kos med meg og barna.

 

Du over som skriver at barn skal vi ha, men vi er som barn i hodet - på hvilken måte har manglende feiring av fars- og morsdag innvirkning på vår omsorgsevne?

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

Det er vel heller hele problemstillingen som gjør dere til barn i hodet vil jeg tro.

 

Kutt gjerne ut farsdagen. Jeg hadde syntes det var veldig frustrerende om samboeren gjorde stas på meg på morsdagen og valentinsdagen,for deretter å forvente det samme tilbake når jeg ikke kunne brydd meg mindre om de dagene. Det blir som om samboeren din plutselig skulle bestemt seg for at comic con er en viktig dag å feire og blitt skuffa over deg når bare han stilte i tegneseriekostyme den dagen.

[Anonym bruker]

 

 

Hvis slike dager ikke er så viktige for han, så kutter du selvsagt ut feiring av ham på farsdagen! Begge disse dagene er noe stort tull uansett

Bare det er sagt, så forventer jeg ikke dyr gave eller noe sånt, men at han: a. tar barna med og kjøper en LITEN (type 50-100 kr) oppmerksomhet til meg og b. avlaster meg med det tyngste husarbeidet akkurat den dagen. Forlanger verken dyr gave eller kake, men minimalt med oppmerksomhet. Jeg bakte kake til ham på farsdagen i fjor og tok barna med så de kunne kjøpe noe til ham som han likte. Han fikk sove til kl 11, frokost på senga og masse kos med meg og barna.

 

Du over som skriver at barn skal vi ha, men vi er som barn i hodet - på hvilken måte har manglende feiring av fars- og morsdag innvirkning på vår omsorgsevne?

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

Det er vel heller hele problemstillingen som gjør dere til barn i hodet vil jeg tro.

 

Kutt gjerne ut farsdagen. Jeg hadde syntes det var veldig frustrerende om samboeren gjorde stas på meg på morsdagen og valentinsdagen,for deretter å forvente det samme tilbake når jeg ikke kunne brydd meg mindre om de dagene. Det blir som om samboeren din plutselig skulle bestemt seg for at comic con er en viktig dag å feire og blitt skuffa over deg når bare han stilte i tegneseriekostyme den dagen.

 

 

 

Han gjorde stas på meg i fjor og årene før. Det er kun i år jeg ikke hørte noe. Så, for oss har det vært en tradisjon - han har ikke sagt at han ønsker å kutte de dagene ut. Hadde han derimot ALDRI syntes det var viktig så ville jeg ha skjønt det. Valentinsdagen bryr jeg meg ikke om, men morsdag og farsdag er blitt feiret her hvert eneste år, både med frokost, kake, gave fra barna osv. I år er det plutselig helt stopp. Så det er ikke noe jeg "plutselig har bestemt meg at er viktig dag å feire".

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

Hvis slike dager ikke er så viktige for han, så kutter du selvsagt ut feiring av ham på farsdagen! Begge disse dagene er noe stort tull uansett

Bare det er sagt, så forventer jeg ikke dyr gave eller noe sånt, men at han: a. tar barna med og kjøper en LITEN (type 50-100 kr) oppmerksomhet til meg og b. avlaster meg med det tyngste husarbeidet akkurat den dagen. Forlanger verken dyr gave eller kake, men minimalt med oppmerksomhet. Jeg bakte kake til ham på farsdagen i fjor og tok barna med så de kunne kjøpe noe til ham som han likte. Han fikk sove til kl 11, frokost på senga og masse kos med meg og barna.

 

Du over som skriver at barn skal vi ha, men vi er som barn i hodet - på hvilken måte har manglende feiring av fars- og morsdag innvirkning på vår omsorgsevne?

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

Det er vel heller hele problemstillingen som gjør dere til barn i hodet vil jeg tro.

 

Kutt gjerne ut farsdagen. Jeg hadde syntes det var veldig frustrerende om samboeren gjorde stas på meg på morsdagen og valentinsdagen,for deretter å forvente det samme tilbake når jeg ikke kunne brydd meg mindre om de dagene. Det blir som om samboeren din plutselig skulle bestemt seg for at comic con er en viktig dag å feire og blitt skuffa over deg når bare han stilte i tegneseriekostyme den dagen.

 

 

 

Han gjorde stas på meg i fjor og årene før. Det er kun i år jeg ikke hørte noe. Så, for oss har det vært en tradisjon - han har ikke sagt at han ønsker å kutte de dagene ut. Hadde han derimot ALDRI syntes det var viktig så ville jeg ha skjønt det. Valentinsdagen bryr jeg meg ikke om, men morsdag og farsdag er blitt feiret her hvert eneste år, både med frokost, kake, gave fra barna osv. I år er det plutselig helt stopp. Så det er ikke noe jeg "plutselig har bestemt meg at er viktig dag å feire".

 

Anonymous poster hash: f0eab...384

 

Da må du bare si neste gang det er farsdag at du forventer samme service på morsdagen. Og minne ham på det dagene i forveien. Legg gjerne noen planer kun for deg selv på morsdagen, slik at han skjønner at du ønsker at den skal markeres.

[Anonym bruker]

Jeg synes du legger listen vel lavt.  Hvis du har bekkenløsning er det en SELVFØLGE at mannen støvsuger og gjør annet tungt husarbeid.  

Hvorfor har ikke mannen lyst til å hjelpe ungene å gjøre stas på deg?  Jeg har aldri ønsket meg eller fått store gaver til morsdagen, men setter pris på god frokost, tegninger fra ungene osv.  

Anonymous poster hash: df03a...e6c