Trenger solskinnshistorier!! Lite barn, gnist HELT borte :(

[Anonym bruker]

Er det noen som kan dele sin historie om at dere faktisk fikk forholdet på rett spor etter at man nesten har latt det skure å gå altfor lenge??

 

Vi snakker ingen gnist-ingen kyss eller klem, ingen kommunikasjon og evig irritasjon over alt den andre gjør, og sex? Ikke noe å snakke så høyt om siden jeg ble gravid for 2 år siden

 

 

Anonymous poster hash: 0e8fa...84d

[Anonym bruker]

Vi hadde det sånn en stund etter at vi fikk to gutter med 2 års mellomrom.

Ingen ting fungerte lenger.

Jeg bare kjeftet og maste og han var sur og kjeftet tilbake. Vi var ved bristepunktet og han flyttet faktisk ut i en ukes tid.

Løsningen våres kom da jeg gikk litt inn i meg selv. Jeg kjeftet jo aldri tidligere om hver minste ting. Hvorfor gjorde jeg det nå da? Jeg bestemte meg for å forelske meg i mannen min på nytt. Overse ting som jeg vanligvis ville begynt å mase om og fokuserte på det positive. I starten måtte jeg nesten late som at jeg var glad i han.

Etter hvert så seg at han gjør jo faktisk en del. Mye mer enn menn jag har vært sammen med tidligere. Han er flink med barna og veldig glad i meg. Da jeg sluttet å mase om ting, ble frustrasjonen hans også borte. Vi begynte å oftere prioritere oss som par, framfor all tid på barna.

Nå stråler forelskelsen som aldri før.

Vi fant ut at vi aldri kunne være kjærester, hvis vi ikke oppførte oss som det. Vi var bare venner. Eller uvenner.

Du skriver at det er ingen kyss eller klem?

Da ville jeg kysset mannen min.

Legg deg inntil han og si du er glad i han.

Gjør noe for å bryte sirkelen.

Du skriver lite om hvordan han har det.

Vet han at forholdet går dårlig? Kanskje han tror alt er topp og har det fint med sine venner og tenker ikke så mye over det.

Hvis du vil ha en endring, må du starte med deg selv. Du kan endre deg, ikke han.

Hvis du endrer deg, vil han gjøre det samme. Håper dette kan være til hjelp. Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: c3261...fb0

[Anonym bruker]

Tenker også at to år etter graviditeten, er det på høy tid å få fart på sexlivet igjen.

 

Anonymous poster hash: c3261...fb0

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan du definerer solskinnshistorier, men jeg hadde det sånn, mer eller mindre - og endte opp med å gjøre det slutt. Det var ihvertfall det rette for meg, synes livet er så mye bedre nå! Jeg slipper å bære på en sånn kontinuerlig frustrasjon som aldri ble fiksa. Det skal sies at vi samarbeider veldig godt, bor i nærheten av hverandre, og har generelt god stemning. Sånn trenger det jo ikke være for alle.

 

For ordens skyld: Jeg ba min eks om å være med i parterapi, mange ganger. Til slutt stilte jeg ham det som ultimatum, og ha nektet fortsatt. For meg var det umulig å forholde meg til at jeg alene måtte bære situasjonen. Jeg er klar over at jeg selvsagt sikkert kunne gjort ting annerledes, og at vi hadde en uheldig dynamikk som jeg også var en del av. Men vi klarte ikke å fikse det, og når han ikke ville få ekstern hjelp, orket jeg ikke mer. Hadde han imidlertid sagt ja til det, vet jeg ikke hvordan det ville gått. Men inni meg var jeg innstilt på å jobbe med det før det gikk så langt som til brudd.

Anonymous poster hash: 17b6d...e19