Parterapi med vold som tema?

[Anonym bruker]

Er det noen som har vært på familievernkontoret og hatt vold som "hovedproblem"? Hvordan foregikk det? Hvordan "angrep" terapeuten problemet? Hadde det noen effekt på forholdet deres?

Jeg og mannen skal det nå, og jeg gruer meg helt fryktelig. Det blir rart å sitte der og snakke om dette, og jeg lurer veldig på hvordan mannen vil reagere og oppføre seg, og hva som vil skje.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

[Anonym bruker]

Noen?

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

[Anonym bruker]

Var ikke direkte vold, men trusler om vold og skremmende sinne overfor barna og meg. -så dette gikk på psykisk vold. Terapeuten satte han til veggs med ord. Samboer skjønte at han hadde oppført seg galt og oppførselen er blitt mye bedre. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 1603b...282

[Anonym bruker]

Var ikke direkte vold, men trusler om vold og skremmende sinne overfor barna og meg. -så dette gikk på psykisk vold. Terapeuten satte han til veggs med ord. Samboer skjønte at han hadde oppført seg galt og oppførselen er blitt mye bedre. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 1603b...282

Barnevernet ble koplet inn og vi fikk hjelpetiltak i form av foreldrekurs. Dette bidro til en stor bedring av han som far. Ta imot den hjelpen dere får med åpne armer. Det er lett å føle skam når barnevernet kobles inn, men en må fokusere på målet -og det er å få en velfungerende familie. -noe vi har fått!

 

Anonymous poster hash: 1603b...282

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar. Dette var oppløftende for meg. Tar i mot flere svar med stor takk

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

[Anonym bruker]

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

Anonymous poster hash: a2e03...41f

[Anonym bruker]

Dere kan jo se Fifty shades, da innser du at en voldelig mektig mann som tar vare på deg for han vet ditt beste er slik det skal være.

 

 

 

Anonymous poster hash: c8691...592

[Anonym bruker]

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

[Anonym bruker]

 

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Du er hjernevasket. Vold er ALDRI greit. Aldri. Jeg har vokst opp med en mor som slo, så jeg vet hva du mener når du sier at "det er ikke så enkelt". Man ser jo hvor snille de er stort sett og hvor vondt de får av seg selv når de ikke klarer å kontrollere seg. Men det er aldri greit. Ikke en eneste gang. Du kan godt forstå, men ikke akseptér det. Flytt ut og still krav. Fortell han hva du vil se av tiltak og forbedring og si at du vil vurdere forholdet igjen når disse kravene er oppfylt.

 

Anonymous poster hash: 46359...645

[Anonym bruker]

 

 

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Du er hjernevasket. Vold er ALDRI greit. Aldri. Jeg har vokst opp med en mor som slo, så jeg vet hva du mener når du sier at "det er ikke så enkelt". Man ser jo hvor snille de er stort sett og hvor vondt de får av seg selv når de ikke klarer å kontrollere seg. Men det er aldri greit. Ikke en eneste gang. Du kan godt forstå, men ikke akseptér det. Flytt ut og still krav. Fortell han hva du vil se av tiltak og forbedring og si at du vil vurdere forholdet igjen når disse kravene er oppfylt.

 

Anonymous poster hash: 46359...645

Og det du sier om at du går hvis han ikke viser vilje eller ønske om endring: de viser ALLTID ønske om endring. Min mor gråt og bar seg hver eneste gang hun slo meg. Hun syntes det var grusomt at hun ikke klarte å kontrollere sinne sitt. Men du må ikke lete etter gode ord, du må lete etter handling. Har han tatt sinnemestringskurs? Har han oppsøkt hjelp hos fastlegen? Forsøkt gruppeterapi eller samtaleterapi? Har han tatt initiativ til noe som helst på egen hånd for å få til en endring?

 

Anonymous poster hash: 46359...645

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Du er hjernevasket. Vold er ALDRI greit. Aldri. Jeg har vokst opp med en mor som slo, så jeg vet hva du mener når du sier at "det er ikke så enkelt". Man ser jo hvor snille de er stort sett og hvor vondt de får av seg selv når de ikke klarer å kontrollere seg. Men det er aldri greit. Ikke en eneste gang. Du kan godt forstå, men ikke akseptér det. Flytt ut og still krav. Fortell han hva du vil se av tiltak og forbedring og si at du vil vurdere forholdet igjen når disse kravene er oppfylt.

 

Anonymous poster hash: 46359...645

Og det du sier om at du går hvis han ikke viser vilje eller ønske om endring: de viser ALLTID ønske om endring. Min mor gråt og bar seg hver eneste gang hun slo meg. Hun syntes det var grusomt at hun ikke klarte å kontrollere sinne sitt. Men du må ikke lete etter gode ord, du må lete etter handling. Har han tatt sinnemestringskurs? Har han oppsøkt hjelp hos fastlegen? Forsøkt gruppeterapi eller samtaleterapi? Har han tatt initiativ til noe som helst på egen hånd for å få til en endring?

 

Anonymous poster hash: 46359...645

Det er jo disse tingene vi er i gang med nå...?

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

[Anonym bruker]

 

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Du skrev at du "gruer deg noe skikkelig", er det å være spent?

 

Vold er IKKE OK!

 

Anonymous poster hash: 73f2a...010

[Anonym bruker]

 

 

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Du skrev at du "gruer deg noe skikkelig", er det å være spent?

 

Vold er IKKE OK!

 

Anonymous poster hash: 73f2a...010

Beklager, mente "gruer det helt fryktelig."

 

Anonymous poster hash: 73f2a...010

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ikke for å kritisere, men jeg hadde ALDRI blitt hos en voldelig mann som ikke angrer. Bare det at du er REDD for hvordan han vil reagere når du snakker med en profesjonell person med taushetsplikt om hans vold, sier sitt. Gå før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: a2e03...41f

Jeg blir lei meg og litt oppgitt over at du kan hevde så bastant at du aldri ville blitt hos en slik mann. Har du vært i denne situasjonen selv? Jeg har nemlig hatt akkurat den samme holdningen som du har, helt til nå. Det er faktisk ikke så lett som å bare gå. Jeg håper og tror at hvis han ikke viser noe som helst evne og vilje til endring, så skal jeg klare å komme meg bort. Men så enkelt som du framstiller det, er det nok ikke.

Og jeg er ikke redd for hvordan han vil reagere. Jeg er spent på det. Det må føles ganske spesielt(ihvertfall for normalt fungerende mennesker) å sitte i en samtale med andre mennesker og skulle snakke om at man slår kona si. Derfor lurer jeg på hvordan andre menn i samme situasjon har reagert.

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Du er hjernevasket. Vold er ALDRI greit. Aldri. Jeg har vokst opp med en mor som slo, så jeg vet hva du mener når du sier at "det er ikke så enkelt". Man ser jo hvor snille de er stort sett og hvor vondt de får av seg selv når de ikke klarer å kontrollere seg. Men det er aldri greit. Ikke en eneste gang. Du kan godt forstå, men ikke akseptér det. Flytt ut og still krav. Fortell han hva du vil se av tiltak og forbedring og si at du vil vurdere forholdet igjen når disse kravene er oppfylt.

 

Anonymous poster hash: 46359...645

Og det du sier om at du går hvis han ikke viser vilje eller ønske om endring: de viser ALLTID ønske om endring. Min mor gråt og bar seg hver eneste gang hun slo meg. Hun syntes det var grusomt at hun ikke klarte å kontrollere sinne sitt. Men du må ikke lete etter gode ord, du må lete etter handling. Har han tatt sinnemestringskurs? Har han oppsøkt hjelp hos fastlegen? Forsøkt gruppeterapi eller samtaleterapi? Har han tatt initiativ til noe som helst på egen hånd for å få til en endring?

 

Anonymous poster hash: 46359...645

Det er jo disse tingene vi er i gang med nå...?

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

For det første: sinneproblemet hans er hand problem. Ikke ditt. Ikke deres. Det er hans og hans alene. Det er ikke deres forhold det er noe galt med. Det er hans sinnemestringsstrategier. Og der burde også fokuset ligge. Når dere går i terapi sammen vil det ikke handle om han. Det vil handle om dere. Og jeg sier det igjen: det er hans problem og hans alene.

 

For det andre: sinneproblemene hans oppsto ikke da han ble sammen med deg. Han hatt flere år på å gjøre noe med det, og han kan gjøre noe med deg med deg på avstand. Du trenger ikke kutte han ut, du trenger ikke hate han, du trenger ikke en gang være sint, men du må få han på avstand. Initiativet til å bli bedre, ønsket om å bli bedre må komme fra han. Å snu et sånt problem kommer til å kreve alt han har. Du kan ikke gjøre han frisk for han. Han må gå inn for det hundre prosent helt på egen hånd. Har han gjort det? Har han ringt fastlegen og bestilt time? Har han tatt kontakt med en organisasjon som hjelper med sinnemestring? Har han lett aktivt etter hjelpetiltak?

 

Anonymous poster hash: 46359...645

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare her nå, jeg mente ikke å dra i gang en diskusjon rundt hvorvidt det er hans problem, for det vet jeg at det er. Vi skal på familievernkontoret for å snakke om volden, om det kalles terapi eller noe annet vet jeg ikke, og det var derfor jeg spurte her inne. Jeg lurer på hva som kommer til å skje, hvordan rutinene er på slike ting. Og jeg gruer meg ja. Det er vel helt naturlig?

Jeg er ingen dørmatte som lar meg banke og tråkke på. Jeg har satt som krav at vi skal på familievernkontoret og få hjelp, og veien videre derfra kjenner jeg ikke. DERFOR stiller jeg spørsmål her. Det kan godt hende at en mulig vei er gjennom hans fastlege, slike muligheter regner jeg at de på fvk informerer om?

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare her nå, jeg mente ikke å dra i gang en diskusjon rundt hvorvidt det er hans problem, for det vet jeg at det er. Vi skal på familievernkontoret for å snakke om volden, om det kalles terapi eller noe annet vet jeg ikke, og det var derfor jeg spurte her inne. Jeg lurer på hva som kommer til å skje, hvordan rutinene er på slike ting. Og jeg gruer meg ja. Det er vel helt naturlig?

Jeg er ingen dørmatte som lar meg banke og tråkke på. Jeg har satt som krav at vi skal på familievernkontoret og få hjelp, og veien videre derfra kjenner jeg ikke. DERFOR stiller jeg spørsmål her. Det kan godt hende at en mulig vei er gjennom hans fastlege, slike muligheter regner jeg at de på fvk informerer om?

 

Anonymous poster hash: 87477...52e

Jeg vet ikke. Det var ikke meningen å virke så aggressiv, jeg bare vil så inderlig gjerne at du ikke finner deg i det. For det er virkelig ingen unnskyldning. Men jeg håper dere finner ut av det. Det finnes organisasjoner og hjelp å få hvis han oppsøker hjelp, men den veien er lang, og i mellomtiden håper jeg du tar avstand. Jeg håper du tar avstand til han faktisk har blitt frisk for før det er du ikke ordentlig trygg.

 

Anonymous poster hash: 46359...645

[Anonym bruker]

Det er mulig anonym her oppe er litt krass. Du blir tydelig provosert av svarene. Men hun har helt rett.

 

Å endre noen som utøver vold mot partner, er mulig. Det tar lang tid. Det krever indre motivasjon. I mellomtiden bør du ikke leve med vedkommende, og helt definitivt ikke om dere har barn i hjemmet.

Anonymous poster hash: 65749...a17