Føler meg ikke likt av noen :(

[Anonym bruker]

Aner ikke hva jeg gjør galt her i livet, men føler ikke jeg passer inn noen plasser eller at noen liker meg. Folk tar kun kontakt når dem har behov for hjelp, jeg er den som alltid stiller opp når det trengs. Men jeg blir alltid utelatt fra alt, bursdager, fester og sosiale tilstelninger.

Det hele toppet seg egentlig idag, og jeg er virkelig så nedfor. 
Jeg pratet med broren min, vi har helt grei kontakt, men han har aldri vært spsielt hyggelig mot meg. Plutselig kom vi inn på en samtale ang flytting, og sa at jeg virkelig ønsket at jeg fikk jobb i den byen han bor i. Dette er en by jeg alltid har drømt om å bo i, og siktet på den hele veien. Da fikk jeg til svar
"kommer du hit, må jeg vel vurdere å flytte til vestlandet, kan jo risikere å møte deg på gaten om vi bor på samme plass".

Senere på dagen pratet jeg med moren min, og vi kom inn på en samtale om jeg hadde funnet meg ny mann enda. Sa som sant var, at det var jeg ikke på utkikk etter mtp flytting til sommeren ol. Så sier hun "du er jo en håndfull alene, så det tar vel litt tid før du finner noen som orker å bo sammen med deg" 

Jeg ser virkelig ikke hva galt jeg gjør, men kan godt hende jeg mangler selvinnsikt Jeg blir virkelig knust, det er virkelig ikke mye koselig å høre slike ting fra aller nærmeste familie. Mamma påpeker også stadig vekk at det er så stille å godt at jeg ikke bor hjemme lengre (bodde hjemme til jeg var 19), men blir fremdeles invitert hjem hvis noe må gjøres med huset. Ja, da er jeg virkelig super å ha på besøk, men kun da!

 

Jeg har venner, men ikke noen skikkelig nære besteveninner. Jeg prater høvelig lett med folk, men tror ikke jeg er verken intens eller innpåslitende på noen måter. Er ikke den som renner ned dørene til andre, og er egentlig ganske rolig. 

Men noe må det da være siden ingen liker meg, men jeg klarer ikke å se hva det kan være!  

Anonymous poster hash: 1d4f4...c33

[Anonym bruker]

Høres da virkelig ut som om det er moren og broren din det er noe rart med, og ikke deg. De mangler jo totalt antenner.

 

Anonymous poster hash: d6c78...1ab

[Gjest Zaria]

Klem til deg💕

[Mamma`n til Will& Ailo]

Da må du begynne å stå opp for deg selv. Det er veldig vanskelig, men det er ingen andre som gjør det for deg..

 

Neste gang din mor eller bror sier noe lignende til deg, må du spørre de om hva de mener med det?

[Sint naken biltyv]

Tror nok det er de rundt deg som ikke er greie her. Du må begynne å velge hvem du prater med med omhu tror jeg.

[Anonym bruker]

Det er 2 stk av 6 mrd mennesker som har sagt noe galt om deg her, og de er blinde fordi de er familie. Hva sier de 5.999.999.998 andre?

 

Garantert mange som liker deg bare du gir dem sjansen. Gå ut og møt verden med et smil og interesse.

 

Anonymous poster hash: 35716...0c7

[Anonym bruker]

Vanskelig å bedømme det som ble sagt uten å ha vært tilstede. Begge uttalelsene er noe jeg kunne hørt, men som jeg ville tolket ironisk.

Enten så er de slemme eller så tolker du alt i verste mening.

Anonymous poster hash: 62e34...2e8

[Anonym bruker]

Det som slår meg er at det nok ligger en forhistorie her. Det er vel ikke første gang din mor og din bror kommer med slike kommentarer. Tenker at dette ligger mye dypere enn disse uttalelsene. Hadde dere hatt et supert forhold fra før av hvor du hadde følt deg akseptert, elsket og virkelig satt pris hadde ikke slike kommentarer såret. Tenker at du egentlig er blitt satt til å være syndebukken i familien (slik familiedynamikk skjer desverre i en del familier -har opplevd det selv...). Slik skal det ikke være. Desverre er det slik st de andre ofte ikke ser dette/vil ikke se hva de gjør mot et familiemedlem -at de ødelegger det! Vil råde deg til å prøve å få avstand til folk som sårer deg (inkludert familiemedlemmer) og prøve å få nye bekjentskaper. Folk som ikke kjenner deg ser deg jo med helt andre øyne enn disse du er så uheldig å ha i nettverket ditt idag. Tenker jo at du nok er et fantastisk menneske som har masse å tilby de rette menneskene. Så vil jeg råde deg til å ta kontakt med psykolog/psykiater. Ikke fordi det er noe galt med deg/du er sinnsyk, men fordi du har vært/er utsatt for store sosiale belastninger. Psykologen/psykiateren kan hjelpe deg til å plassere ansvaret der det hører hjemme, ikke på dine skuldre! Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 4e13f...668