Jeg er så satt ut... Forlover.

[Mrs Smith]

Kanskje hun synes du tar styringen mer enn hun ønsker ?

Bryllupet er om 1 1/2 år, uvanlig tidlig å bestemme seg for detaljer allerede nå.

[Anonym bruker]

^{Jeg ser at de fleste her er enige med deg, men jeg må si at du hadde nok irritert meg. Jeg er ikke en tafatt person, men jeg er nok flere hakk mer avslappet enn deg. Jeg hadde ikke tenkt på verken tale, pynt eller egentlig noe som helst så lenge før bryllupet. Kanskje du maser litt for mye og tar litt for mye plass? Husk at denne dagen handler ikke om deg og dine følelser.}

Anonymous poster hash: c732d...94b

[Anonym bruker]

 

Jeg mente at hun generelt er tafatt. Det er bare den typen personlighet hun har. Det gjør meg ikke illojal - jeg er bare bevisst hennes vesen. 

 

Det er forresten hun som har lagt opp til at alt skal ordnes tidlig - hun ønsker ikke styre med bryllupet mer enn nødvendig (hennes egne ord). Hun har selv sagt tidligere at hun vil ha bordpynt, bordkort, servietter ol., klart så fort hun valgte lokalene (det var jeg som fant lokalet for henne, i samarbeid med kjæresten hennes), så hun slapp tenke mer på det. Derav praten om bl.a servietter... Det er også hun som har satt meg i gang med talen, hun mente det ville bli en lettelse å bli ferdig med den tidlig. 

 

Jeg skrev forresten feil. Bryllupet er i 2015. 

 

Planen har hele veien vært at hun og jeg overnatter på hotell dagen før bryllupet. Jeg snakket nettopp med henne på telefon nå, og når bryllupet hennes er, har jeg en 5 måneder gammel baby. Jeg har fortalt henne det før, men jeg sa det igjen til henne; jeg visste ikke hvordan det ble med babyen. Førstemann var totalt avhengig av meg (puppen) til hn var 8 måneder og nektet fullstendig å ta flaske, selv så desperat vi prøvde (jeg var totalt utslitt av all søvnmangelen). Barnet sov ikke om nettene, og eneste som roet var meg... Jeg har sagt at jeg enten må ha baby med meg eller jeg må bli hjemme. Jeg har sagt at om det blir et dilemma, så er det opp til henne. 

Hun har alltid tatt lett på det; "dette barnet tar nok flaske, så kan pappaen ta den". Som sagt, så nevnte jeg dette på nytt til henne i dag, og nå fikk jeg dette svaret; "Barnet tar flaske bare du prøver hardt nok, du må bare øve helt fra fødselen. Jeg har lyst på barnløs natt natten før bryllupet".

Jeg har også sagt at jeg vil ha problemer med å etterlate en 5 måneder gammel baby, selv til pappaen, hele kvelden og natten (dersom barnet nattammer eller er mye våken på nettene). Det er så tidlig... Så må vi attpåtil ha barnevakt i selve bryllupet. 

 

Opprinnelig skulle barnet ha vært nærmere året da bryllupet skulle stå, men det ble fremskyndet fordi kjæresten arvet noen penger og de hadde råd til å ta det tidligere. Jeg mener ikke hun burde ta hensyn til det mtp valg av dato, men hun kunne hatt litt forståelse. 

 

Nå er jeg bare enda mer satt ut. Hun har barn selv, "flaskebarn" vel og merke (hun fikk aldri til ammingen), men forstår hun det virkelig ikke, eller vil hun ikke forstå? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

Når det kommer til serviettene anbefaler jeg litt stivt papir, så de ikke ramler sammen til bryllupet, om dere skal brette de nå til uka. Ellers er vel plastblomster en sikker vinner.

 

Men fra spøk til revolver. Anbefaler dere å gå for hvitt, creme og beige med litt dus rosa/fersken og grønt. Det er klassisk og pent, og dere trenger ikke å sette av flere år til bordpynting. La stilen gå igjen på invitasjoner og bordkort. Ellers anbefaler jeg et kart ved inngangen hvor alle skal sitte, og et lite til hver gjest, hvor det står hva de forskjellige gjestene er til brudeparet.

 

Anonymous poster hash: 29e85...93b

[Anonym bruker]

Virker som en ekte Bridezilla

 

Anonymous poster hash: 78e5e...16f

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det var mye meg, meg, meg i innlegget ditt!

Jeg syns ikke bruden er den vansklige her, du derimot gjør ting mye mer komplisert enn nødvendig..

Det er helt vanlig at man går igjennom ideer og tenker 2 tsnket på en gang! Man bestemmer og ombestemmer seg ofte under bryllupsplanlegging.

 

Og om du føler at det er for tidlig for deg å være borte fra babyen på 5 mnd, så sier du i fra nå. At dessverre så har det blitt forandring i mitt liv som gjør at jeg må omprioritere og at det er for tidlig å være borte fra babyen en natt... ( selv om jeg personlig syns du svartmaler det å få baby! Ingen babyer er like og jeg ikke kan se problemet med at pappaen har babyen de få timene før bryllupet og under bryllupet!).

[soleia]

Det var då voldsomt så forlovaren skulle ordne opp til bryllupet!  Synes brura får lage tale sjølv, om ho skal halde ei tale.  Det er ikkje på nokon måte påkrevd.  Du har sikkert skrive ei fin tale, men den vert jo ikkje frå henne, og då er poenget vekke.   Så konsentrer deg heller om forlovartalen som du skal ha.

Om ho ikkje klarar å planlegge serviettar og lys eit halvår eller så før bryllupet, så får det vere hennar problem, det er ikkje det viktige i eit bryllup.  Dette høyres ut som eit svært ambisiøst opplegg, samstundes som ho ikkje vil gjere noko sjølv.  Synes dette er ting brura skulle ordna og teke stilling til, men du kan eventuellt køyrt eit litt safe opplegg og ta bilete av lokala og vise til blomedekoratøren i butikken som skal ordne med blomar.  Høyr på kva idear og fargar dei rådar til, og kjøp enkle serviettar som passar til.  Ikkje legg mykje tid og energi i dette som forlovar.

Eg likar best litt avslappa og personlege bryllup som ikkje er for ambisiøse og stive.  Slik de held på no, høyres ikkje dette bryllupet ut til å hamne i denne kategorien. 

 

Synes veninna di høyres veldig krevande ut.  Hadde ikkje funne meg i instruksjonar om å flasketilvenne babyen, og å skulle vere så lenge vekke frå ein 5 mnd baby.  Du skal både overnatte vekke frå han, og det høyres heller ikkje ut som det er mykje plass til baby i programmet for bryllupsdagen.  Eg hadde og vorte skuffa over at ho spurde enno ein forlovar, det synes eg er noko stort tull, og hadde nok vurdert å trekke meg frå heile dette bridezilla opplegget, og heller brukt tid og energi på å glede meg over ein ny baby

[Anonym bruker]

Til dere som skriver at jeg maser eller tar for mye over; hun ber meg jo om å gjøre disse tingene. Hun spør meg om jeg kan gjøre det og det, og jeg gjør det og det. Sier jeg nei, blir det heller ikke gjort - i det hele tatt. 

Jeg vet det er helt normalt å bestemme seg og ombestemme seg når en skal ha bryllup - det er bare at hun ikke kan bestemme seg for èn ting engang. Jeg kan jo nevne hvordan kjolen ble valgt; vi dro til Danmark, var innom utallige butikker, og hun visste ikke om hun likte noen av dem. Den ene etter den andre kjolen ble funnet frem til henne... Jeg sa vi kunne se andre steder også, men hun visste ikke om hun ville det heller. Da ble jo jeg litt rådvill - hun ville ikke ha noen av kjolene og hun ville ikke se flere steder, verken nå eller senere. Det var bare ingenting som passet til henne og hun visste ikke om det kom til å bli bryllup engang med mindre den riktige kjolen dukket opp.
Endte med at vi reiste hjem igjen, og siden har hun ikke nevnt kjolen med et eneste ord. For en månedstid siden kom kjæresten hennes til meg og var ganske fortvilet, for han var redd det ikke kom til å bli bryllup. Bruden ville fremdeles ikke finne kjole, sa han, da hun ikke visste hvilken hun skulle velge. Han ante ikke hva han skulle gjøre, og ba meg overtale henne til en kjole. 
Jeg overrasket henne med en tur til Frankrike i samarbeid med kjæresten. Jeg tok hennes mor også med, da moren er en ressurssterk kvinne som kjenner datteren sin godt. Bruden ble glad for turen, men etter nok en solid runde med kjoleprøvinger, visste hun enda ikke om hun likte noen av kjolene... Ingen ja og få direkte nei. Moren tok til slutt affære, hun sa at vi dro til en siste butikk og valgte ikke bruden kjole der, kom hun til å gjøre det. 
Moren valgte brudekjolen,  den hvor bruden så mest fornøyd ut i, til tross for at "hun ikke visste helt...". 
Sløret var enklere, det klarte bruden velge selv. 
Dette er sånn bruden fungerer til veldig mange avgjørelser, utenom bryllup også! 

Til Mamma'n til Will og Ailo - jeg har selvfølgelig nevnt dette med babyen for lenge siden (siden datoen på bryllupet ble endret). Jeg svartmaler ikke det å få baby - det er bare at min mann er brudgommens forlover. Det gjør det vanskelig for min mann å ta hånd om baby i kirke og bryllup... Ellers ser ikke jeg heller problemer med at mannen kan få ha baby noen timer - overhodet ikke.

Det er 7 måneder til bryllupet, jeg skrev feil i hovedinnlegget. Beklager det. 

HI

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

Anonymous poster hash: fa856...826

[Anonym bruker]

 

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi kjæresten ba meg! Han var helt fortvilet. Kjolen skal jo bestilles, syes etter mål... Det var opptil 6 måneders ventetid der hun kjøpte kjolen. Dvs 1 måned igjen til bryllupet. 

 

Jeg har bestemt meg for å trekke meg - om ikke som forlover, så skal jeg i hvert fall ikke gjøre annet enn å skrive min egen tale til henne og brudeparet. Resten skal hun/de få ordne selv. 

Kjenner jeg henne rett, er det forlover nr. 2 som tar over det jeg til nå har holdt på med. Men da er det i hvert fall ikke min sak lenger. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi kjæresten ba meg! Han var helt fortvilet. Kjolen skal jo bestilles, syes etter mål... Det var opptil 6 måneders ventetid der hun kjøpte kjolen. Dvs 1 måned igjen til bryllupet. 

 

Jeg har bestemt meg for å trekke meg - om ikke som forlover, så skal jeg i hvert fall ikke gjøre annet enn å skrive min egen tale til henne og brudeparet. Resten skal hun/de få ordne selv. 

Kjenner jeg henne rett, er det forlover nr. 2 som tar over det jeg til nå har holdt på med. Men da er det i hvert fall ikke min sak lenger. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

 

Du kunne vel bare dagt "nei" til kjæresten. Vil hun ikke velge, å vil hun ikke. Hun er omringet at mennesker som forventer og krever at hun skal ta vag. Hva så om hun ikke vil? Jeg skjønner at det irriterer deg noe voldsomt, men har det virkelig noe å si for deg og ditt liv?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

[Kamomille]

Til dere som skriver at jeg maser eller tar for mye over; hun ber meg jo om å gjøre disse tingene. Hun spør meg om jeg kan gjøre det og det, og jeg gjør det og det. Sier jeg nei, blir det heller ikke gjort - i det hele tatt. Jeg vet det er helt normalt å bestemme seg og ombestemme seg når en skal ha bryllup - det er bare at hun ikke kan bestemme seg for èn ting engang. Jeg kan jo nevne hvordan kjolen ble valgt; vi dro til Danmark, var innom utallige butikker, og hun visste ikke om hun likte noen av dem. Den ene etter den andre kjolen ble funnet frem til henne... Jeg sa vi kunne se andre steder også, men hun visste ikke om hun ville det heller. Da ble jo jeg litt rådvill - hun ville ikke ha noen av kjolene og hun ville ikke se flere steder, verken nå eller senere. Det var bare ingenting som passet til henne og hun visste ikke om det kom til å bli bryllup engang med mindre den riktige kjolen dukket opp.Endte med at vi reiste hjem igjen, og siden har hun ikke nevnt kjolen med et eneste ord. For en månedstid siden kom kjæresten hennes til meg og var ganske fortvilet, for han var redd det ikke kom til å bli bryllup. Bruden ville fremdeles ikke finne kjole, sa han, da hun ikke visste hvilken hun skulle velge. Han ante ikke hva han skulle gjøre, og ba meg overtale henne til en kjole. Jeg overrasket henne med en tur til Frankrike i samarbeid med kjæresten. Jeg tok hennes mor også med, da moren er en ressurssterk kvinne som kjenner datteren sin godt. Bruden ble glad for turen, men etter nok en solid runde med kjoleprøvinger, visste hun enda ikke om hun likte noen av kjolene... Ingen ja og få direkte nei. Moren tok til slutt affære, hun sa at vi dro til en siste butikk og valgte ikke bruden kjole der, kom hun til å gjøre det. Moren valgte brudekjolen,  den hvor bruden så mest fornøyd ut i, til tross for at "hun ikke visste helt...". Sløret var enklere, det klarte bruden velge selv. Dette er sånn bruden fungerer til veldig mange avgjørelser, utenom bryllup også! Til Mamma'n til Will og Ailo - jeg har selvfølgelig nevnt dette med babyen for lenge siden (siden datoen på bryllupet ble endret). Jeg svartmaler ikke det å få baby - det er bare at min mann er brudgommens forlover. Det gjør det vanskelig for min mann å ta hånd om baby i kirke og bryllup... Ellers ser ikke jeg heller problemer med at mannen kan få ha baby noen timer - overhodet ikke.Det er 7 måneder til bryllupet, jeg skrev feil i hovedinnlegget. Beklager det. HI Anonymous poster hash: 8bb50...e09

Igjen - hvorfor skal DU ta disse valgene og beslutningene?

Ville hun ikke velge kjole så kunne du da bare latt det ligge. Det er HUN som skal gifte seg, ikke du eller moren. For meg virker det som om du er manisk opptatt av dette bryllupet!

 

Vil hun ikke ta noen valg, så la det enkelt å greit ligge. Det er ikke ditt bryllup eller ditt problem.

[Anonym bruker]

Føler med deg. Jeg syntes du høres ut som en fantastisk forlover og hun en kravstor, tafatt vordende brud.

 

Hun krever for mye. En sang/tale burde vært nok.

 

 

Anonymous poster hash: 800e3...1e0

[oslofrk]

Kjære HI. Du virker som verdens snilleste og jeg tror du nå har tatt et klokt valg i å trekke deg litt tilbake 😉

Håper DU får det koselig i bryllupet! 😊

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi kjæresten ba meg! Han var helt fortvilet. Kjolen skal jo bestilles, syes etter mål... Det var opptil 6 måneders ventetid der hun kjøpte kjolen. Dvs 1 måned igjen til bryllupet. 

 

Jeg har bestemt meg for å trekke meg - om ikke som forlover, så skal jeg i hvert fall ikke gjøre annet enn å skrive min egen tale til henne og brudeparet. Resten skal hun/de få ordne selv. 

Kjenner jeg henne rett, er det forlover nr. 2 som tar over det jeg til nå har holdt på med. Men da er det i hvert fall ikke min sak lenger. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

 

Du kunne vel bare dagt "nei" til kjæresten. Vil hun ikke velge, å vil hun ikke. Hun er omringet at mennesker som forventer og krever at hun skal ta vag. Hva så om hun ikke vil? Jeg skjønner at det irriterer deg noe voldsomt, men har det virkelig noe å si for deg og ditt liv?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

På en måte så har det noe å si. Det kan ha det. Jeg kunne ikke være med i planleggingen av bursdagen hennes for et par år tilbake (30 årsdag), fordi jeg var midt i en eksamensperiode, og jeg var i tillegg høygravid. Jeg var med på feiringen, men hele kvelden hang hun rundt halsen på meg og sa at alt var feil. Bordpynten var feil, bordplassering var feil, ingenting var blitt gjort riktig. Hun kunne fortelle meg at det var kjæresten som sto for det meste, og hun klaget hele kvelden på at han ikke kjente henne og ikke skjønte hvordan hun ville ha det... Det er ikke så enkelt når hun "aldri vet" selv...

Det manglet endel ting; glass, kaffe, og andre småting hun mente gjorde hele festen "skandaløs"; ingen blomster, lite bordpynt og ellers pynt i lokalet, gjestebok og bok hvor jeg skulle skrive ned hva hun fikk av hvem under gaveåpningen, og andre div ting. Småtingene hadde ikke brydd meg, glass og kaffe var derimot av det viktige slaget... Jeg ble sendt avgårde i hui og hast for å skaffe det jeg fikk tak i; kaffe var enkelt en lørdagskveld, jeg måtte kjøre i over en time for å få tak i glass pga plasseringen av lokalet. Det var såvidt jeg rakk den ene butikken som solgte det. Jeg fikk tak i gjestebok og gavebok også, men pynt kunne jeg ikke gjøre så mye med, og de andre tingene hun var misfornøyd med kunne jeg ikke ta meg tid til å gjøre noe med uten å bruke hele kvelden.

Dagen etter nektet hun å prate med meg fordi hun mente det var min skyld at hele festen ble feil. 

Det var kanskje ikke "perfekt" gjennomført etter hennes ønske, men hadde hun bare smilt litt og klart å se forbi detaljene, hadde hun kost seg som alle andre. 

Hun var sur på meg i flere måneder (til dåpen til hennes ene barn skulle stå, da ble jeg bedt om å planlegge selskapet). Jeg fikk høre fra andre venninner at hun fortalte alle at 30 årslaget ble "dritdårlig" fordi JEG ikke hadde hjulpet til med planleggingen, men latt henne stå i det alene (kjæresten hjalp henne jo, eller som hun sa til meg; han ordnet med omtrent alt). Jeg hjalp henne med et par småting (ja, hun spurte meg om hjelp), som å skrive navn på bordkortene, avtale med catering, samt hente maten og plassere det der det skulle. Jeg bakte også flere kaker etter hennes ønske. 

 

Hadde jeg lest dette, hadde jeg tenkt at hun var en dårlig venninne (og kanskje at jeg var en kjip venninne). Det er ikke det jeg vil ha frem, for hun er vanligvis ikke det. Jeg prøver bare å få frem at hun ikke er noe selvstendig (tafatt) og forventer at alle gjør tingene for henne.

 

Jeg har som sagt valgt å trekke meg ut til en viss grense - kanskje helt. Det kommer an på hvordan hun tar det. 

Jeg har ikke noe lyst til at hun skal bli sint på meg igjen, hun er fryktelig langsint og er også av den eksplosive typen (eksploderer altså hver gang vi eventuelt hadde møttes). 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi kjæresten ba meg! Han var helt fortvilet. Kjolen skal jo bestilles, syes etter mål... Det var opptil 6 måneders ventetid der hun kjøpte kjolen. Dvs 1 måned igjen til bryllupet. 

 

Jeg har bestemt meg for å trekke meg - om ikke som forlover, så skal jeg i hvert fall ikke gjøre annet enn å skrive min egen tale til henne og brudeparet. Resten skal hun/de få ordne selv. 

Kjenner jeg henne rett, er det forlover nr. 2 som tar over det jeg til nå har holdt på med. Men da er det i hvert fall ikke min sak lenger. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

 

Du kunne vel bare dagt "nei" til kjæresten. Vil hun ikke velge, å vil hun ikke. Hun er omringet at mennesker som forventer og krever at hun skal ta vag. Hva så om hun ikke vil? Jeg skjønner at det irriterer deg noe voldsomt, men har det virkelig noe å si for deg og ditt liv?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

På en måte så har det noe å si. Det kan ha det. Jeg kunne ikke være med i planleggingen av bursdagen hennes for et par år tilbake (30 årsdag), fordi jeg var midt i en eksamensperiode, og jeg var i tillegg høygravid. Jeg var med på feiringen, men hele kvelden hang hun rundt halsen på meg og sa at alt var feil. Bordpynten var feil, bordplassering var feil, ingenting var blitt gjort riktig. Hun kunne fortelle meg at det var kjæresten som sto for det meste, og hun klaget hele kvelden på at han ikke kjente henne og ikke skjønte hvordan hun ville ha det... Det er ikke så enkelt når hun "aldri vet" selv...

Det manglet endel ting; glass, kaffe, og andre småting hun mente gjorde hele festen "skandaløs"; ingen blomster, lite bordpynt og ellers pynt i lokalet, gjestebok og bok hvor jeg skulle skrive ned hva hun fikk av hvem under gaveåpningen, og andre div ting. Småtingene hadde ikke brydd meg, glass og kaffe var derimot av det viktige slaget... Jeg ble sendt avgårde i hui og hast for å skaffe det jeg fikk tak i; kaffe var enkelt en lørdagskveld, jeg måtte kjøre i over en time for å få tak i glass pga plasseringen av lokalet. Det var såvidt jeg rakk den ene butikken som solgte det. Jeg fikk tak i gjestebok og gavebok også, men pynt kunne jeg ikke gjøre så mye med, og de andre tingene hun var misfornøyd med kunne jeg ikke ta meg tid til å gjøre noe med uten å bruke hele kvelden.

Dagen etter nektet hun å prate med meg fordi hun mente det var min skyld at hele festen ble feil. 

Det var kanskje ikke "perfekt" gjennomført etter hennes ønske, men hadde hun bare smilt litt og klart å se forbi detaljene, hadde hun kost seg som alle andre. 

Hun var sur på meg i flere måneder (til dåpen til hennes ene barn skulle stå, da ble jeg bedt om å planlegge selskapet). Jeg fikk høre fra andre venninner at hun fortalte alle at 30 årslaget ble "dritdårlig" fordi JEG ikke hadde hjulpet til med planleggingen, men latt henne stå i det alene (kjæresten hjalp henne jo, eller som hun sa til meg; han ordnet med omtrent alt). Jeg hjalp henne med et par småting (ja, hun spurte meg om hjelp), som å skrive navn på bordkortene, avtale med catering, samt hente maten og plassere det der det skulle. Jeg bakte også flere kaker etter hennes ønske. 

 

Hadde jeg lest dette, hadde jeg tenkt at hun var en dårlig venninne (og kanskje at jeg var en kjip venninne). Det er ikke det jeg vil ha frem, for hun er vanligvis ikke det. Jeg prøver bare å få frem at hun ikke er noe selvstendig (tafatt) og forventer at alle gjør tingene for henne.

 

Jeg har som sagt valgt å trekke meg ut til en viss grense - kanskje helt. Det kommer an på hvordan hun tar det. 

Jeg har ikke noe lyst til at hun skal bli sint på meg igjen, hun er fryktelig langsint og er også av den eksplosive typen (eksploderer altså hver gang vi eventuelt hadde møttes). 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

 

Gjennom alle innleggene dine langer du ut mot henne og skriver negative ting om henne. Da lurer jeg egentlig bare på en ting: Hvorfor er du venninne og forlover for ei du misliker så mye?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

[Anonym bruker]

Herregud... Vet du hva, om hun ikke klarer å planlegge noen ting selv er det hennes problem, snakker meg om utakknemlig "venninne". Dåp, bursdager, bryllup og alt servert i hendene. Til og med taler.. Nå er det du som er tafatt som ikke setter foten ned..

 

Anonymous poster hash: 9d516...06f

[Anonym bruker]

Herregud... Vet du hva, om hun ikke klarer å planlegge noen ting selv er det hennes problem, snakker meg om utakknemlig "venninne". Dåp, bursdager, bryllup og alt servert i hendene. Til og med taler.. Nå er det du som er tafatt som ikke setter foten ned..

 

Anonymous poster hash: 9d516...06f

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg synes ikke det høres ut som at dere er gode venner. Sorry. Basert på det du skriver lar du deg behandle som en dørmatte av henne. Du skriver om henne på en veldig negativ måte som gir meg inntrykk av at det er mer negativt enn positivt ved vennskapet deres. Jeg synes faktisk at du sette grenser for deg selv og trekke deg fra ALT.

 

Anonymous poster hash: dbecf...80b

[runag]

 

Bra at det finnes barnimagen forum, så får man vite hva som forventes av forlovere. Jeg visste ikke at det forventes så mye, trodde bare man evt. skulle ha en tale (hvis man ville). Da vet jeg at jeg at jeg må finne på en unnskyldning om jeg noen gang blir spurt om det. Høres så stress ut.

 

Jeg vil ikke forvente noe av den jeg velger som forlover når jeg gifter meg, utenom det obligatoriske i kirken (som vitne eller hva det nå er). Kanskje derfor jeg selv ville bli overrasket om en brud ville forventet mer av meg om jeg var hennes forlover.

 

Anonymous poster hash: 7ce59...cd1

 

Jeg har aldri hørt om at det forventes så mye av forlovere. Det varierer tydeligvis en god del. Jeg har selv giftet meg, og vært forlover en gang. Forloveroppdraget gikk ut på å arrangere utdrikningslag og holde en tale i bryllupet, finito. Det var veldig hyggelig, og ikke noe stress. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi kjæresten ba meg! Han var helt fortvilet. Kjolen skal jo bestilles, syes etter mål... Det var opptil 6 måneders ventetid der hun kjøpte kjolen. Dvs 1 måned igjen til bryllupet. 

 

Jeg har bestemt meg for å trekke meg - om ikke som forlover, så skal jeg i hvert fall ikke gjøre annet enn å skrive min egen tale til henne og brudeparet. Resten skal hun/de få ordne selv. 

Kjenner jeg henne rett, er det forlover nr. 2 som tar over det jeg til nå har holdt på med. Men da er det i hvert fall ikke min sak lenger. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

 

Du kunne vel bare dagt "nei" til kjæresten. Vil hun ikke velge, å vil hun ikke. Hun er omringet at mennesker som forventer og krever at hun skal ta vag. Hva så om hun ikke vil? Jeg skjønner at det irriterer deg noe voldsomt, men har det virkelig noe å si for deg og ditt liv?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

På en måte så har det noe å si. Det kan ha det. Jeg kunne ikke være med i planleggingen av bursdagen hennes for et par år tilbake (30 årsdag), fordi jeg var midt i en eksamensperiode, og jeg var i tillegg høygravid. Jeg var med på feiringen, men hele kvelden hang hun rundt halsen på meg og sa at alt var feil. Bordpynten var feil, bordplassering var feil, ingenting var blitt gjort riktig. Hun kunne fortelle meg at det var kjæresten som sto for det meste, og hun klaget hele kvelden på at han ikke kjente henne og ikke skjønte hvordan hun ville ha det... Det er ikke så enkelt når hun "aldri vet" selv...

Det manglet endel ting; glass, kaffe, og andre småting hun mente gjorde hele festen "skandaløs"; ingen blomster, lite bordpynt og ellers pynt i lokalet, gjestebok og bok hvor jeg skulle skrive ned hva hun fikk av hvem under gaveåpningen, og andre div ting. Småtingene hadde ikke brydd meg, glass og kaffe var derimot av det viktige slaget... Jeg ble sendt avgårde i hui og hast for å skaffe det jeg fikk tak i; kaffe var enkelt en lørdagskveld, jeg måtte kjøre i over en time for å få tak i glass pga plasseringen av lokalet. Det var såvidt jeg rakk den ene butikken som solgte det. Jeg fikk tak i gjestebok og gavebok også, men pynt kunne jeg ikke gjøre så mye med, og de andre tingene hun var misfornøyd med kunne jeg ikke ta meg tid til å gjøre noe med uten å bruke hele kvelden.

Dagen etter nektet hun å prate med meg fordi hun mente det var min skyld at hele festen ble feil. 

Det var kanskje ikke "perfekt" gjennomført etter hennes ønske, men hadde hun bare smilt litt og klart å se forbi detaljene, hadde hun kost seg som alle andre. 

Hun var sur på meg i flere måneder (til dåpen til hennes ene barn skulle stå, da ble jeg bedt om å planlegge selskapet). Jeg fikk høre fra andre venninner at hun fortalte alle at 30 årslaget ble "dritdårlig" fordi JEG ikke hadde hjulpet til med planleggingen, men latt henne stå i det alene (kjæresten hjalp henne jo, eller som hun sa til meg; han ordnet med omtrent alt). Jeg hjalp henne med et par småting (ja, hun spurte meg om hjelp), som å skrive navn på bordkortene, avtale med catering, samt hente maten og plassere det der det skulle. Jeg bakte også flere kaker etter hennes ønske. 

 

Hadde jeg lest dette, hadde jeg tenkt at hun var en dårlig venninne (og kanskje at jeg var en kjip venninne). Det er ikke det jeg vil ha frem, for hun er vanligvis ikke det. Jeg prøver bare å få frem at hun ikke er noe selvstendig (tafatt) og forventer at alle gjør tingene for henne.

 

Jeg har som sagt valgt å trekke meg ut til en viss grense - kanskje helt. Det kommer an på hvordan hun tar det. 

Jeg har ikke noe lyst til at hun skal bli sint på meg igjen, hun er fryktelig langsint og er også av den eksplosive typen (eksploderer altså hver gang vi eventuelt hadde møttes). 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

 

 

Gjennom alle innleggene dine langer du ut mot henne og skriver negative ting om henne. Da lurer jeg egentlig bare på en ting: Hvorfor er du venninne og forlover for ei du misliker så mye?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi jeg ikke misliker henne. Det finnnes sider ved henne jeg liker godt, men kvinnen generelt er jeg veldig glad i og liker veldig godt. Jeg synes bare situasjonen akkurat nå er vond. Jeg trengte bare lufte tanker og følelser på et anonymforum. Det positive ved henne er vel ikke aktuelt å få med i innleggene mine, er det? Det er ikke det positive jeg trenger å lufte ut, det er jo det som føles vondt og vanskelig... Det betyr ikke at jeg ikke mener hun har positive sider utenom alt det jeg skriver, for det har hun. Ellers ville jeg ikke vært venn og forlover. Hun har flere sider ved seg (som alle mennesker har), men det er de mindre gode sidene hennes som sårer meg og som jeg trenger å snakke om. 

 

Jeg har ikke noe ønske å snakke om dette med andre jeg kjenner. Jeg er ikke den som baksnakker, og mye av det jeg nevner her, vet også min venninne om. At hun er tafatt, lite selvstendig, tidvis egenrådig og korttenkt... 

Jeg har også gode og dårlige sider. Jeg prøver ikke fremvise noen av dem her, men folk har likevel skrevet meninger om hva de synes; både positivt og negativt om en og samme side... 

Så jeg slenger det ut på et anonymforum hvor ingen vet hvem noen av oss er. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

Kjære vene! Jeg har både vært forlover og hatt forlover, og det eneste som forventes er at man skriver under på erklæringen og stiller i kirka/vielsesstedet. Utenom det forventes et utdrikningslag og kanskje en tale/sang i bryllupet. All planlegging av bryllup har brudeparene gjort selv. Noen tar med forloveden på kjoleprøving, men av erfaring er det mange som hater å bli dratt med på ørogførti butikker om bruden aldri blir fornøyd, så der forventet jeg ingen ting. Noen hater jo også shopping generelt. Da tenker jeg at det ikke er noen nytte i å dra med den personen.

 

Var jeg deg ville jeg spurt bruden hva hun forventer, og deretter sett om det passet for meg å bli med på opplegget. Noen bruker er jo enormt krevende, og du har i tillegg fått en tafatt en som du "tar over" for. Du ordnet jo dåpen hennes også. Det er jo ikke ditt ansvar! Litt hjelp er ok, men. Å være den som velger ut detaljer, det syns jeg bruden/moren må ta ansvar for selv.

 

Anonymous poster hash: c42a6...8aa

[Anonym bruker]

Har lurt på om jeg skulle skrive her eller la det være, men må bare! Jeg er din venninne og sånn som du beskriver meg her, så trenger jeg ikke deg som forlover. ..

 

 

Anonymous poster hash: 83a1a...fec

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor presse henne til å ta valg? Spiller det noen rolle for dere?

 

Du innvolverer deg mye i dette. For mye etter min mening.

 

Anonymous poster hash: fa856...826

 

Fordi kjæresten ba meg! Han var helt fortvilet. Kjolen skal jo bestilles, syes etter mål... Det var opptil 6 måneders ventetid der hun kjøpte kjolen. Dvs 1 måned igjen til bryllupet.

 

Jeg har bestemt meg for å trekke meg - om ikke som forlover, så skal jeg i hvert fall ikke gjøre annet enn å skrive min egen tale til henne og brudeparet. Resten skal hun/de få ordne selv.

Kjenner jeg henne rett, er det forlover nr. 2 som tar over det jeg til nå har holdt på med. Men da er det i hvert fall ikke min sak lenger.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

Du kunne vel bare dagt "nei" til kjæresten. Vil hun ikke velge, å vil hun ikke. Hun er omringet at mennesker som forventer og krever at hun skal ta vag. Hva så om hun ikke vil? Jeg skjønner at det irriterer deg noe voldsomt, men har det virkelig noe å si for deg og ditt liv?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

På en måte så har det noe å si. Det kan ha det. Jeg kunne ikke være med i planleggingen av bursdagen hennes for et par år tilbake (30 årsdag), fordi jeg var midt i en eksamensperiode, og jeg var i tillegg høygravid. Jeg var med på feiringen, men hele kvelden hang hun rundt halsen på meg og sa at alt var feil. Bordpynten var feil, bordplassering var feil, ingenting var blitt gjort riktig. Hun kunne fortelle meg at det var kjæresten som sto for det meste, og hun klaget hele kvelden på at han ikke kjente henne og ikke skjønte hvordan hun ville ha det... Det er ikke så enkelt når hun "aldri vet" selv...

Det manglet endel ting; glass, kaffe, og andre småting hun mente gjorde hele festen "skandaløs"; ingen blomster, lite bordpynt og ellers pynt i lokalet, gjestebok og bok hvor jeg skulle skrive ned hva hun fikk av hvem under gaveåpningen, og andre div ting. Småtingene hadde ikke brydd meg, glass og kaffe var derimot av det viktige slaget... Jeg ble sendt avgårde i hui og hast for å skaffe det jeg fikk tak i; kaffe var enkelt en lørdagskveld, jeg måtte kjøre i over en time for å få tak i glass pga plasseringen av lokalet. Det var såvidt jeg rakk den ene butikken som solgte det. Jeg fikk tak i gjestebok og gavebok også, men pynt kunne jeg ikke gjøre så mye med, og de andre tingene hun var misfornøyd med kunne jeg ikke ta meg tid til å gjøre noe med uten å bruke hele kvelden.

Dagen etter nektet hun å prate med meg fordi hun mente det var min skyld at hele festen ble feil.

Det var kanskje ikke "perfekt" gjennomført etter hennes ønske, men hadde hun bare smilt litt og klart å se forbi detaljene, hadde hun kost seg som alle andre.

Hun var sur på meg i flere måneder (til dåpen til hennes ene barn skulle stå, da ble jeg bedt om å planlegge selskapet). Jeg fikk høre fra andre venninner at hun fortalte alle at 30 årslaget ble "dritdårlig" fordi JEG ikke hadde hjulpet til med planleggingen, men latt henne stå i det alene (kjæresten hjalp henne jo, eller som hun sa til meg; han ordnet med omtrent alt). Jeg hjalp henne med et par småting (ja, hun spurte meg om hjelp), som å skrive navn på bordkortene, avtale med catering, samt hente maten og plassere det der det skulle. Jeg bakte også flere kaker etter hennes ønske.

 

Hadde jeg lest dette, hadde jeg tenkt at hun var en dårlig venninne (og kanskje at jeg var en kjip venninne). Det er ikke det jeg vil ha frem, for hun er vanligvis ikke det. Jeg prøver bare å få frem at hun ikke er noe selvstendig (tafatt) og forventer at alle gjør tingene for henne.

 

Jeg har som sagt valgt å trekke meg ut til en viss grense - kanskje helt. Det kommer an på hvordan hun tar det.

Jeg har ikke noe lyst til at hun skal bli sint på meg igjen, hun er fryktelig langsint og er også av den eksplosive typen (eksploderer altså hver gang vi eventuelt hadde møttes).

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

Gjennom alle innleggene dine langer du ut mot henne og skriver negative ting om henne. Da lurer jeg egentlig bare på en ting: Hvorfor er du venninne og forlover for ei du misliker så mye?

 

Anonymous poster hash: fa856...826

Det lurer jeg på også? Hvorfor er du det hi?

[Anonym bruker]

Har lurt på om jeg skulle skrive her eller la det være, men må bare! Jeg er din venninne og sånn som du beskriver meg her, så trenger jeg ikke deg som forlover. ..

 

 

Anonymous poster hash: 83a1a...fec

Hahaha! Moroklumpen

 

Anonymous poster hash: 27f85...124

[Anonym bruker]

 

 

Har lurt på om jeg skulle skrive her eller la det være, men må bare! Jeg er din venninne og sånn som du beskriver meg her, så trenger jeg ikke deg som forlover. ..

 

 

Anonymous poster hash: 83a1a...fec

Hahaha! Moroklumpen

 

Anonymous poster hash: 27f85...124

Like morsom som HI 😆

 

 

Anonymous poster hash: 83a1a...fec