Jeg er så satt ut... Forlover.

[Anonym bruker]

Jeg har fått den æren av å være forlover til min beste venninne. Jeg ble spurt i 13, de skal gifte seg i 16. Altså har jeg ikke tenkt for mye på det enda, men hatt endel idèer rundt utdrikningslag samt hvordan jeg kan bidra best mulig for henne.

Dette året starter planleggingen for fullt.

Dette er snakk om en temmelig tafatt jente når det kommer til sånne ting. Hun vet ikke hva hun ønsker eller tenker, hun har bare mange drømmer og idèer i hodet som hun ikke klarer uttrykke. Så her gjelder det å alltid gjette seg frem. 

Jeg er blitt spurt om hjelp til å skrive en tale, delvis tale, delvis film og powerpoint. Jeg har hørt et par morsomme historier hun har opplevd med kjæresten sin opp igjennom, og har samlet sammen et par historier som kan egne seg i en bryllupstale - hennes tale til mannen. Jeg er den typen som vanligvis er flink til å skrive, og kan uttrykke meg på en morsom måte om jeg bare får tenke litt på teksten. 

I forrige uke viste jeg henne et utkast av talen jeg holdt på å skrive til henne. Hun ble kjempeglad - strålte, mer eller mindre. Hun syntes det var råbra - klissete med herlige morsomme tvister tatt fra virkeligheten. Det var det hun sa, og ansiktet hennes er av det ærlige slaget - jeg tror hun mente det. 
Jeg hjalp henne litt med bilder til powerpointen denne dagen også. Vi ble langt i fra ferdige, det måtte redigeres litt og hun aaaante ikke hva hun ville skrive til bildene. Dette var private bilder jeg ikke ante noe om med tanke på hva de gjorde og tenkte, så jeg visste ikke hva som passet å skrive til bildene. Jeg spurte henne, men hun visste ikke. Tafatt, som sagt. Så jeg sa at det var vanskelig for meg å hjelpe henne med teksten om hun ikke kunne komme med en eneste liten tanke rundt situasjonen bildet viste... 

Dagen etter fikk jeg vite at toastmasteren hadde kommet med et forslag til dette, og det var å glemme alt vi holdt på med (tale, bilder), og kun lage film. I og for seg ok, men jeg ble satt av saken. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte skrive mer, da jeg skrev så godt, men det var bare i tilfelle filmen ikke ble noe bra... Så alt jeg hadde gjort, som hun hadde ønsket jeg skulle gjøre, var bortkastede timer (jeg har brukt utallige timer på det!). Jeg trakk pusten dypt og sa det var helt i orden. Men helt ærlig, så er jeg såret og skuffet. Hadde hun ikke likt teksten, hadde det vært ok. Hadde hun ombestemt seg og heller ønsket å lage film, så ok. Men jeg skulle ønske jeg heller fikk nye oppgaver av henne - kanskje hjelpe til med sminke, påkledning eller ordvalg i filmen... Men å få beskjed om å fortsette på talen som trolig ikke kommer til å bli brukt?! Den var litt sur... 

 

I dag fikk jeg vite at hun hadde spurt en annen venninne også om å være forlover. Dette kom totalt uforberedt på meg. Dette er en jente som er totalt ulik meg og som jeg egentlig ikke går overens med fordi vi er så forskjellige. Vi møtes i ulike tilstelninger, hilser og prater høflig, men vi har bare ingenting til felles. Dette vet bruden. Jeg ble helt satt ut! Hun ble spurt fordi hun hadde spurt ut om et par detaljer ved bryllupet. Bruden mente hun var så engasjert i bryllupets detaljer at hun følte at hun også måtte være forlover. 
Jeg vet ikke, jeg - jeg har spurt ut om bordkort, duker, servietter, serviettholdere og div... Jeg har tilbudt meg å bestille alt inn for henne om hun bare forteller meg hva hun ønsker, og at jeg kan hjelpe henne å plukke ut farger ol. Til nå har hun vært tafatt, hun har ikke visst hva hun ønsket og hadde ikke tenkt å bestemme seg enda. Jeg fortalte hva jeg hadde sett for meg at kunne være fint i forhold til lokalet det skal holdes i, og hun virket veldig enig, men tafatt, hun var ikke sikker og ville ikke tenke på det enda. Er ikke dette detaljer? Er jeg for udetaljert og uengasjert? 

Hva blir det neste? At det er den andre forloveren som planlegger utdrikningsslaget også?

 

Jeg er nok hårsår, jeg vet det. Sikkert hormonell også (gravid). Kanskje jeg er smålig og egoistisk også, jeg vet ikke. Jeg er bare så satt ut.
Jeg trengte bare å lufte det. Jeg mistet bare all motivasjonen, alt raste ut av meg. Jeg føler ikke lenger noen ære ved å være forlover, jeg er usikker på hvorfor jeg ble valgt i det hele tatt. Kanskje bruden følte at hun måtte spørre meg, fordi jeg er hennes beste venn? Det betyr jo ikke at jeg er best på planlegging osv... Jeg hadde tenkt å begynne smått på talen til henne/dem også, men nå har jeg totalt skrivesperre. Jeg har ikke engang lyst til å skrive noe lenger! Motivasjonen er borte. 


Jaja. Jeg gleder meg bare til dette er overstått. 

Beklager langt syteinnlegg.

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg ikke orket. Jeg hadde trukket meg.

Forstår deg godt!

 

Anonymous poster hash: c185f...b41

[Anonym bruker]

Hun er utakknemlig og kravstor

Du høres fantastisk ut

 

Anonymous poster hash: 3173e...c07

[Anonym bruker]

Er det virkelig vanlig å planlegge bryllup i årevis, og begynne på/fullføre detaljer når det er ett og ett halvt år igjen til bryllupet??

Anonymous poster hash: 29e85...93b

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært i dine sko i denne situasjonen, så hadde jeg enkelt og greit trukket meg ut av hele opplegget.

 

Anonymous poster hash: e1039...c7f

[Anonym bruker]

Kanskje noe med å kalle sin egen venninne for tafatt? Kanskje hun har merket at du ikke er lojal?

Anonymous poster hash: cd577...ed2

[Anonym bruker]

Jøss, for noe dill. Hadde aldri giddet styre på sånn for en person som tydeligvis ikke verdsetter det engang...

 

Anonymous poster hash: 7c2f1...93c

[Anonym bruker]

Hun skal gifte seg om over et år og dere driver og skriver taler?

Du synes hun er tafatt som ikke har tenkt på servietter?

 

Galskap.

 

Anonymous poster hash: 6ce5e...f66

[Anonym bruker]

Du høres jo ut som en superforlover 😊 Mine forlovere gjorde ingenting (ingenting!) for meg og bryllupet mitt. Jeg hadde blitt så utrolig glad hvis de hadde tilbudt seg å bestille ting, hjelpe meg med tale, se på kjole og ellers "briefe" detaljer med meg. Det engasjementet du viste over her er jo akkurat sånn en forlover skal være ☺️😊

 

Anonymous poster hash: bcfb0...7c6

[Anonym bruker]

Jeg mente at hun generelt er tafatt. Det er bare den typen personlighet hun har. Det gjør meg ikke illojal - jeg er bare bevisst hennes vesen. 

Det er forresten hun som har lagt opp til at alt skal ordnes tidlig - hun ønsker ikke styre med bryllupet mer enn nødvendig (hennes egne ord). Hun har selv sagt tidligere at hun vil ha bordpynt, bordkort, servietter ol., klart så fort hun valgte lokalene (det var jeg som fant lokalet for henne, i samarbeid med kjæresten hennes), så hun slapp tenke mer på det. Derav praten om bl.a servietter... Det er også hun som har satt meg i gang med talen, hun mente det ville bli en lettelse å bli ferdig med den tidlig. 

Jeg skrev forresten feil. Bryllupet er i 2015. 

Planen har hele veien vært at hun og jeg overnatter på hotell dagen før bryllupet. Jeg snakket nettopp med henne på telefon nå, og når bryllupet hennes er, har jeg en 5 måneder gammel baby. Jeg har fortalt henne det før, men jeg sa det igjen til henne; jeg visste ikke hvordan det ble med babyen. Førstemann var totalt avhengig av meg (puppen) til hn var 8 måneder og nektet fullstendig å ta flaske, selv så desperat vi prøvde (jeg var totalt utslitt av all søvnmangelen). Barnet sov ikke om nettene, og eneste som roet var meg... Jeg har sagt at jeg enten må ha baby med meg eller jeg må bli hjemme. Jeg har sagt at om det blir et dilemma, så er det opp til henne. 
Hun har alltid tatt lett på det; "dette barnet tar nok flaske, så kan pappaen ta den". Som sagt, så nevnte jeg dette på nytt til henne i dag, og nå fikk jeg dette svaret; "Barnet tar flaske bare du prøver hardt nok, du må bare øve helt fra fødselen. Jeg har lyst på barnløs natt natten før bryllupet".
Jeg har også sagt at jeg vil ha problemer med å etterlate en 5 måneder gammel baby, selv til pappaen, hele kvelden og natten (dersom barnet nattammer eller er mye våken på nettene). Det er så tidlig... Så må vi attpåtil ha barnevakt i selve bryllupet. 

Opprinnelig skulle barnet ha vært nærmere året da bryllupet skulle stå, men det ble fremskyndet fordi kjæresten arvet noen penger og de hadde råd til å ta det tidligere. Jeg mener ikke hun burde ta hensyn til det mtp valg av dato, men hun kunne hatt litt forståelse. 

Nå er jeg bare enda mer satt ut. Hun har barn selv, "flaskebarn" vel og merke (hun fikk aldri til ammingen), men forstår hun det virkelig ikke, eller vil hun ikke forstå? 

 

HI

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

Du høres ut som en bryllupsplanlegginger mer enn forlover. Hun er jo heldig som har deg. Men humøret veldig sør ut ift alt du forteller i innleggene her. Enig med de som foreslår for deg å trekke deg ut av det hele, med mindre dere får løst opp i div floker. Dette med en forlover nr 2, hotell/baby og forsåvidt fortsettelse av tale er det jeg reagerer mest på.

 

Anonymous poster hash: ab4b9...cb2

[Anonym bruker]

Du høres ut som en bryllupsplanlegginger mer enn forlover. Hun er jo heldig som har deg. Men humøret veldig sør ut ift alt du forteller i innleggene her. Enig med de som foreslår for deg å trekke deg ut av det hele, med mindre dere får løst opp i div floker. Dette med en forlover nr 2, hotell/baby og forsåvidt fortsettelse av tale er det jeg reagerer mest på.Anonymous poster hash: ab4b9...cb2

Trøtt og autocorrect! Humøret veldig sør ut = hun høres veldig sær ut

 

Anonymous poster hash: ab4b9...cb2

[Anonym bruker]

Jeg er litt satt ut på hva egentlig en forlover skal måtte gjøre? Jeg har vært forlover til en "Bridezilla", men i forhold til din brud er min en engel å regne. Jeg hadde selv en liten baby, og det ble et rent helvete med alt jeg måtte være med på. Kjoleprøving x 5, bukettbestilling x 3, tilbehør til kjole x 4, reise rundt på lokaler x 3. Planlegging av utdrikningslag, pynting av brullupslokalet, lage bordkort, takkekort og jeg måtte ha velkomsten, være i pakke opp gjengen, ble plassert lengst bort fra brudeparet. Jeg måtte betale egen reise og opphold når de valgte å gifte seg et annet sted i landet og ha feiringen hjemme. I tillegg til at de valgte hva jeg skulle kjøpe i bryllupsdagen (alt i alt kostet dette meg over 15 000 kr..) jeg ble ikke nevnt med et eneste ord i talene fra bruden eller brudgommen. Alle andre ble nevnt men ikke jeg.. Kan bare si det slik at vennskapet vårt fikk en alvorlig skrape.. Men her kommer men'et: Hva forventer en brud fortiden egentlig?? Jeg selv planla hele bryllupet med mannen, det er da han jeg skulle gifte meg med, ikke forloveren?

Hadde jeg vært deg hadde jeg bare tatt inn årene, valgt å ikke involvere meg mer enn jeg skulle og konsentrert meg om mitt eget barn. For vet du hva? Barnet ditt er viktigere enn et bryllup, punktum.

 

Anonymous poster hash: 9d516...06f

[Anonym bruker]

 

Jeg mente at hun generelt er tafatt. Det er bare den typen personlighet hun har. Det gjør meg ikke illojal - jeg er bare bevisst hennes vesen.

 

Det er forresten hun som har lagt opp til at alt skal ordnes tidlig - hun ønsker ikke styre med bryllupet mer enn nødvendig (hennes egne ord). Hun har selv sagt tidligere at hun vil ha bordpynt, bordkort, servietter ol., klart så fort hun valgte lokalene (det var jeg som fant lokalet for henne, i samarbeid med kjæresten hennes), så hun slapp tenke mer på det. Derav praten om bl.a servietter... Det er også hun som har satt meg i gang med talen, hun mente det ville bli en lettelse å bli ferdig med den tidlig.

 

Jeg skrev forresten feil. Bryllupet er i 2015.

 

Planen har hele veien vært at hun og jeg overnatter på hotell dagen før bryllupet. Jeg snakket nettopp med henne på telefon nå, og når bryllupet hennes er, har jeg en 5 måneder gammel baby. Jeg har fortalt henne det før, men jeg sa det igjen til henne; jeg visste ikke hvordan det ble med babyen. Førstemann var totalt avhengig av meg (puppen) til hn var 8 måneder og nektet fullstendig å ta flaske, selv så desperat vi prøvde (jeg var totalt utslitt av all søvnmangelen). Barnet sov ikke om nettene, og eneste som roet var meg... Jeg har sagt at jeg enten må ha baby med meg eller jeg må bli hjemme. Jeg har sagt at om det blir et dilemma, så er det opp til henne.

Hun har alltid tatt lett på det; "dette barnet tar nok flaske, så kan pappaen ta den". Som sagt, så nevnte jeg dette på nytt til henne i dag, og nå fikk jeg dette svaret; "Barnet tar flaske bare du prøver hardt nok, du må bare øve helt fra fødselen. Jeg har lyst på barnløs natt natten før bryllupet".

Jeg har også sagt at jeg vil ha problemer med å etterlate en 5 måneder gammel baby, selv til pappaen, hele kvelden og natten (dersom barnet nattammer eller er mye våken på nettene). Det er så tidlig... Så må vi attpåtil ha barnevakt i selve bryllupet.

 

Opprinnelig skulle barnet ha vært nærmere året da bryllupet skulle stå, men det ble fremskyndet fordi kjæresten arvet noen penger og de hadde råd til å ta det tidligere. Jeg mener ikke hun burde ta hensyn til det mtp valg av dato, men hun kunne hatt litt forståelse.

 

Nå er jeg bare enda mer satt ut. Hun har barn selv, "flaskebarn" vel og merke (hun fikk aldri til ammingen), men forstår hun det virkelig ikke, eller vil hun ikke forstå?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

HI jeg skjønner du er lei, og er enig i at hun forventer altfor mye. Men du deler altfor mange detaljer på DIB!

 

Anonymous poster hash: bf2a6...c9e

[Anonym bruker]

Hun er nok noe sær - men hvem er ikke det på noen områder? 

Jeg må nok vurdere å trekke meg ut - jeg vet ikke om jeg kan klare dette på sikt. Jeg vet ikke engang om jeg ønsker det. Jeg vil så mye heller fokusere på mitt eget akkurat nå; vi venter et nytt familiemedlem, vi får et storesøsken på knappe to år... 
Jeg hadde bestemt meg for å gjøre dette for henne, men med alt som er skjedd, føler jeg meg bare... verdiløs. Motløs... Bryllupsplanlegger - forlover; jeg ville gjort det for henne. 

Når det gjelder hva hun forventer, er dette utydelig. Jeg vet bare at hun ikke tar tak i tingene. Hun sier hun vil det og det, og skal gjøre ditt og datt, men ingenting blir gjort. Jeg vet etter 15 års erfaring fra denne damen at om ikke jeg gjør det, blir det heller ikke gjort. Trolig vil hun ikke engang blande kjæresten inn med mindre han spør (han er en enkel kar, for ham er servietter servietter, om det så er julenisser på dem, så er det servietter. Det så vi nemlig i dåpen til ene barnet deres - han hadde måtte ordne med alt fordi hun ikke tok tak. Hun var ikke fornøyd, for å si det sånn). Neste dåp var det jeg som tok meg av (med nyfødt på brystet!) fordi kjæresten ikke ville gjøre henne misfornøyd igjen. Og spør man, så får man jo ikke noe svar! Hun sier bare at hun ikke vet. Man må fysisk vise henne eksempler på f.eks servietter for at hun skal klare å velge.

 

Kanskje vi begge bare har en dårlig dag i dag. Jeg skal ta en prat med henne i løpet av uken som kommer, kanskje hun ser ting litt annerledes da. Kanskje jeg også ser ting litt annerledes da... 

HI

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

 

Jeg mente at hun generelt er tafatt. Det er bare den typen personlighet hun har. Det gjør meg ikke illojal - jeg er bare bevisst hennes vesen.

 

Det er forresten hun som har lagt opp til at alt skal ordnes tidlig - hun ønsker ikke styre med bryllupet mer enn nødvendig (hennes egne ord). Hun har selv sagt tidligere at hun vil ha bordpynt, bordkort, servietter ol., klart så fort hun valgte lokalene (det var jeg som fant lokalet for henne, i samarbeid med kjæresten hennes), så hun slapp tenke mer på det. Derav praten om bl.a servietter... Det er også hun som har satt meg i gang med talen, hun mente det ville bli en lettelse å bli ferdig med den tidlig.

 

Jeg skrev forresten feil. Bryllupet er i 2015.

 

Planen har hele veien vært at hun og jeg overnatter på hotell dagen før bryllupet. Jeg snakket nettopp med henne på telefon nå, og når bryllupet hennes er, har jeg en 5 måneder gammel baby. Jeg har fortalt henne det før, men jeg sa det igjen til henne; jeg visste ikke hvordan det ble med babyen. Førstemann var totalt avhengig av meg (puppen) til hn var 8 måneder og nektet fullstendig å ta flaske, selv så desperat vi prøvde (jeg var totalt utslitt av all søvnmangelen). Barnet sov ikke om nettene, og eneste som roet var meg... Jeg har sagt at jeg enten må ha baby med meg eller jeg må bli hjemme. Jeg har sagt at om det blir et dilemma, så er det opp til henne.

Hun har alltid tatt lett på det; "dette barnet tar nok flaske, så kan pappaen ta den". Som sagt, så nevnte jeg dette på nytt til henne i dag, og nå fikk jeg dette svaret; "Barnet tar flaske bare du prøver hardt nok, du må bare øve helt fra fødselen. Jeg har lyst på barnløs natt natten før bryllupet".

Jeg har også sagt at jeg vil ha problemer med å etterlate en 5 måneder gammel baby, selv til pappaen, hele kvelden og natten (dersom barnet nattammer eller er mye våken på nettene). Det er så tidlig... Så må vi attpåtil ha barnevakt i selve bryllupet.

 

Opprinnelig skulle barnet ha vært nærmere året da bryllupet skulle stå, men det ble fremskyndet fordi kjæresten arvet noen penger og de hadde råd til å ta det tidligere. Jeg mener ikke hun burde ta hensyn til det mtp valg av dato, men hun kunne hatt litt forståelse.

 

Nå er jeg bare enda mer satt ut. Hun har barn selv, "flaskebarn" vel og merke (hun fikk aldri til ammingen), men forstår hun det virkelig ikke, eller vil hun ikke forstå?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

HI jeg skjønner du er lei, og er enig i at hun forventer altfor mye. Men du deler altfor mange detaljer på DIB!

 

Anonymous poster hash: bf2a6...c9e

 

Beklager. Jeg er bare så oppskaket. Jeg håper ingen(du?) gjenkjenner henne eller meg...?  

For sent å legge inn noen uærlige opplysninger?     

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Kamomille]

Hun er nok noe sær - men hvem er ikke det på noen områder? Jeg må nok vurdere å trekke meg ut - jeg vet ikke om jeg kan klare dette på sikt. Jeg vet ikke engang om jeg ønsker det. Jeg vil så mye heller fokusere på mitt eget akkurat nå; vi venter et nytt familiemedlem, vi får et storesøsken på knappe to år... Jeg hadde bestemt meg for å gjøre dette for henne, men med alt som er skjedd, føler jeg meg bare... verdiløs. Motløs... Bryllupsplanlegger - forlover; jeg ville gjort det for henne. Når det gjelder hva hun forventer, er dette utydelig. Jeg vet bare at hun ikke tar tak i tingene. Hun sier hun vil det og det, og skal gjøre ditt og datt, men ingenting blir gjort. Jeg vet etter 15 års erfaring fra denne damen at om ikke jeg gjør det, blir det heller ikke gjort. Trolig vil hun ikke engang blande kjæresten inn med mindre han spør (han er en enkel kar, for ham er servietter servietter, om det så er julenisser på dem, så er det servietter. Det så vi nemlig i dåpen til ene barnet deres - han hadde måtte ordne med alt fordi hun ikke tok tak. Hun var ikke fornøyd, for å si det sånn). Neste dåp var det jeg som tok meg av (med nyfødt på brystet!) fordi kjæresten ikke ville gjøre henne misfornøyd igjen. Og spør man, så får man jo ikke noe svar! Hun sier bare at hun ikke vet. Man må fysisk vise henne eksempler på f.eks servietter for at hun skal klare å velge. Kanskje vi begge bare har en dårlig dag i dag. Jeg skal ta en prat med henne i løpet av uken som kommer, kanskje hun ser ting litt annerledes da. Kanskje jeg også ser ting litt annerledes da... HI Anonymous poster hash: 8bb50...e09

Men kjære vene!!

Det er da ikke ditt bryllup!

 

Du må slutte å sutre. Og ikke minst - SLUTT å bry deg om servietter. La det ligge og la brud og brudgom selv ta Nsvar for sitt eget bryllup. Du trenger ikke være med å ta noen valg og langt mindre finne fram alternativer for bruden. Dette klarer de fint selv - om det då blir servietter med nisser på.

La ting ligge - dette er IKKE ditt problem!

[Anonym bruker]

Bra at det finnes barnimagen forum, så får man vite hva som forventes av forlovere. Jeg visste ikke at det forventes så mye, trodde bare man evt. skulle ha en tale (hvis man ville). Da vet jeg at jeg at jeg må finne på en unnskyldning om jeg noen gang blir spurt om det. Høres så stress ut.

 

Jeg vil ikke forvente noe av den jeg velger som forlover når jeg gifter meg, utenom det obligatoriske i kirken (som vitne eller hva det nå er). Kanskje derfor jeg selv ville bli overrasket om en brud ville forventet mer av meg om jeg var hennes forlover.

Anonymous poster hash: 7ce59...cd1

[Von Hertelhofen]

Det høres ut som du gjør en super jobb, og vel som det! Ja, bryllupsplanlegger er vel heller ordet her

 

Jeg har selv hatt babyer som ikke vil ta flaske, og å være borte fra babyen så lenge hadde vært uaktuelt for meg. Du får gi henne et ultimatum, dersom du skal fortsette som forlover så får hun godta visse betingelser - som baby på rommet.

[Anonym bruker]

Serviettene var bare et eksempel. Et dårlig et, kan det virke som. 

Jeg må vel slutte å sutre, la alt være opp til dem, men hun forventer jo at jeg skal være med på alt! Det er en av tingene hun er tydelig på. Hun er alltid tydelig på det når hun skal ha dåp, bursdagsfest, hva som helst; jeg må være med å planlegge og ordne ting for henne. Hun vet jo selv at hun er tafatt, det er ingen ny ting... Hun sier også at kjæresten ikke gjør ting godt nok, han forstår ikke hva og hvordan hun tenker. 
Hun spør meg jo om ting, om jeg kan ordne det og det, sjekke ut ditt og datt... Hva jeg mener om bla bla... Gjør jeg det ikke, sier jeg nei, blir det ikke gjort, selv om hun fint kunne gjort det selv. Jeg vet ikke hvorfor hun er sånn, det er uforståelig for meg, men jeg har akseptert det for lenge siden. Hun klarer ikke endre seg, kan det virke som. 

HI

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

Jeg ville vært helt oppriktig med henne. Hun trenger en oppvekker. Hun har nok ikke tenkt over hvor mye jobb og tanker du har lagt inn i dette og hvor viktig det var for deg at hun skulle få et fint bryllup...og så gir hun deg følelsen av at det ikke er godt nok!!  Snakk ut med henne. Og om hun ikke innser hvordan hun oppfører seg, så ville jeg høflig ha trukket meg. 

 

 

Anonymous poster hash: 2a57b...d23

[Anonym bruker]

Ja, jeg skal snakke med henne. Jeg må bare samle meg litt først. Jeg må også finne en måte å formulere meg på, så hun forhåpentligvis forstår meg/ønsker å forstå. 

HI

Anonymous poster hash: 8bb50...e09

[Anonym bruker]

Det er bruden og brudgommen sitt ansvar hvordan bryllupet blir, ikke ditt eller hans forlover! Om de er svimer og besluttningsudyktige er jo deres problem, ikke ditt! La de ha et bryllup med juleservietter og grønne duker, og slutt å involver deg. Det er bruden sin tale og, ikke din.

 

Anonymous poster hash: 9d516...06f

[Anonym bruker]

Dama trenger jo psykologhjelp, sååå sløv er det ikke mulig å være. Hadde blitt gal av et så tafatt menneske, cred til deg for at du orker.

 

Vær ærlig med henne, si ting rett ut når hun driter seg ut på de sosiale kodene. Hun trenger jo masse veiledning. Grøss.

 

Anonymous poster hash: 95265...6ef

[Anonym bruker]

Jeg synes det er en uting å ha flere forlovere.

 

Anonymous poster hash: b31f2...e5c