Sykt barn, dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Huff, nå sitter jeg her med dårlig samvittighet over at barnet mitt ikke er i form, og at vi ikke har fått det med oss...

 

Jeg syns han var litt varm tidligere i dag, og tok tempen. Da var den 37,5, litt høyere enn normalt, men i veldig bra form så jeg har ikke tenkt noe mer på det.

 

Han har egentlig vært i bra form utover ettermiddagen også, har løpt rundt å lekt og tullet og tøyset som vanlig. Kanskje litt mer sutrete enn normalt, men vi har bare tenkt at han begynner å bli trøtt.

 

Middagen var ingen høydare, men han er 1,5 år så det varierer vanligvis hvor mye han spiser av det også.

 

Men til poenget, skulle stelle han for kvelden nå, og syns fremdeles han var litt varm og tok tempen på nytt. 39,4 jammen meg!! Hvor tilbakestående er jeg som ikke ser at ungen har over 39 i feber??

 

Jeg sitter her å er redd for at han tydeligvis må bikke 40 før det syns på han... Og jeg føler meg elendig som ikke har fått det med meg.

 

Andre som har barn som tydeligvis ikke blir så påvirket av feber? Og er jeg den eneste som ikke får med meg sånne ting?

 

Anonymous poster hash: 9621a...7cd

[Anonym bruker]

Min gutt blir heller ikke noe særlig påvirket av feber, men man kjenner lett at han er varm da. Men jeg ser ikke helt hvorfor du trenger å ha dårlig samvittighet, det er jo lørdag, så du kan ikke ha sendt ham i barnehagen. Med mindre du har tvunget ham til noe han absolutt ikke var i form til eller kjeftet på ham fordi han ikke ville ha mat el.l så ser jeg ikke problemet.

Anonymous poster hash: 92203...949

[Anonym bruker]

Mange barn leker fint når dei er syke, så ikke lett å finne det ut fort.

 

Anonymous poster hash: 7988f...d64

[Anonym bruker]

 

Min gutt blir heller ikke noe særlig påvirket av feber, men man kjenner lett at han er varm da. Men jeg ser ikke helt hvorfor du trenger å ha dårlig samvittighet, det er jo lørdag, så du kan ikke ha sendt ham i barnehagen. Med mindre du har tvunget ham til noe han absolutt ikke var i form til eller kjeftet på ham fordi han ikke ville ha mat el.l så ser jeg ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 92203...949

 

Helt enig med deg. Hva kunne du gjort annerledes? Han må jo få lov å utfolde seg - han styrer jo det selv. Unger tåler langt høyere feber enn oss voksne. Mine har aldri vært noe særlig syk ved 39 gr. men bikker den 40 så merker vi det...

 

Anonymous poster hash: d9038...2c8

[Anonym bruker]

Allmenntilstand > feber! Jeg blir helt utav meg når jeg nærmer meg det som per definisjon er subfebril, de få gangene jeg har målt. Var ungen i fin form? Da var han mest sannsynlig i fin form, uavhengig av hva termometeret viste. Termometeret viser jo kun et tall, som kanskje kanskje ikke har noen særlig praktisk betydning.

Anonymous poster hash: 7e119...fad

[Anonym bruker]

Godt å høre fra flere av dere. Jeg er ikke vant til at han er syk, så jeg blir litt satt ut 😊

Og nei, har ikke presset han til så mye i dag, det mest krevende vi har gjort i dag er aking, som er favorittaktiviteten om dagen. Og det var rett etter jeg tok tempen første gangen.

 

Ellers så har han styrt tempoet selv, vi er på hytta og har bare sløvet rundt og kost oss.

 

Men jeg skvatt bare til når jeg så hvor høy temperaturen var...

 

Anonymous poster hash: 9621a...7cd

[Anonym bruker]

Ene ungen min blir ikke satt ut før feberen er 40grader. Hun blir plutselig dårlig. Hun kan herje rundt og så nesten falle om. Sjekkes tempen da så er den som oftes 40. Barnehagen syns dette var fryktelig rart, for det er som å skru på en bryter hos henne. Hun kan ha 39i feber og hun er like livst som vanlig og ser helt vanlig ut. Jeg pleier ikke å sjekke tempen ofte, men har lært meg småtriks med henne etterrhvert. Drikker hun vann oftere enn vanlig, er det ofte feber. Hun er flink til å drikke vann gjennom hele dagen, men når det blir hyppigere enn vanlig så er det noe. Kan jo være at hun bar er tørst, men ofte er det feber eller migrene på gang.

 

Hun har også kraftig migrene, hun har ikke vondt før det sier pang i hodet hennes. Jeg har nå brukt noen år på å få henne til å forstå at hun må siifra når hun begynne å kjenne det kommer. Hun sier det er noe rart i hodet, men det gjør ikke vondt så hun gidder ikke bry seg. Så sier hun at hun har vondt er det bare å telle ned minuttene til hun ligger på gulvet og vrir seg i smerter. Spyr og er helt kaputt. Det begynner å nå inn nå at hun må ta medisiner når hun kjenner dét er noe rart, for tar hun medisiner tidlig nok så slipper hun hvertfall den værste toppen. Vrir seg i smerter gjør hun, men oppkastet slipper hun da. og noen andre ettervirkninger av migreneanfallet slipper hun.

 

Storesøster har også migrene. Hun hyler og bærer seg nesten før hun får vondt, så ungene reagerer veldig forskjellig.

Får hun feber og bare litt økning så sovne hun. Hun bare sover når hun har feber. Ligger og ynker seg når hun våkner pga at hun er tørst, drikker litt og sovner igjen.

 

Anonymous poster hash: 729fc...31b

[Anonym bruker]

Her er det omvendt! Jeg merker veldig fort når han har feber uten å måle,men siden han er aktiv så mener alle rundt meg at jeg tar feil å at han er frisk.

Har enda ikke tatt feil en eneste gang,ettersom jeg alltid har målt for å se om jeg har rett.

Anonymous poster hash: 29dc9...75e