Gravid etter dødfødsel

[Anonym bruker]

Vi mistet vår lille engel i dødfødsel uker før termin for noen uker siden... Nå har tanken på å bli gravid igjen begynt å streife meg, og det dukker opp mange tanker rundt dette. I starten tenkte jeg på å bli gravid så lenge etterpå at vi både kunne hatt barnet som døde, og en eventuelt ny baby. Så leste jeg en artikkel hvor de ble gravide på nytt rett etterpå, og hun hadde en tanke om at den nye babyen ikke hadde eksistert uten den andre, og det var egentlig en veldig fin tanke, midt oppi sorgen... Så nå er jeg veldig i tvil. Burde vi vente noen måneder, eller burde vi prøve med en gang kroppen er klar? Jeg er full av sorg og tanker, og måtte bare høre om noen har erfaringer rundt dette? Skal jeg bli gravid igjen vil jeg gjerne føle glede rundt det, ikke bare sorg over den lille engelen vi mistet...

Anonymous poster hash: 2d524...ede

[Anonym bruker]

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

 

God klem til deg!

Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

[Gemini77]

Kondolerer.. Så trist å lese!!

Jeg har absolutt ikke opplevd det samme som dere men jeg fikk vite under ordinær UL at hjertet til babyen hadde sluttet å slå. Måtte sette igang fødsel og fødte en liten død jente. Vi hadde selvfølgelig det grusomt i etterkant og kunne ikke fatte at dette hadde skjedd oss.

Ble gravid 5 mnd senere (blødde omtrent så lenge) og fikk en nydelig sønn som nå er 9 år. Fått en datter i etterkant også.

Husker vi var i dåpssamtale med presten før sønnen vår skulle døpes og presten sa at som regel så er det en grunn til at ting skjer. Jeg har tenkt mye i etterkant og for meg så tenker jeg at vår lille jente som døde fra oss, kom inn i livene våre for at jeg skulle få den nydelige sønnen min. Kan jo ikke forestille meg et liv uten han og hadde ikke dette skjedd så ville ikke sønnen min vært til. Det var akkurat det egget 5 mnd senere om skulle gi meg sønnen min og det var da min lille engel som gjorde at kroppen måtte vente på akkurat dette egget.

 

For meg er det en veldig trøst og selv om opplevelsen var grusom da så føler jeg meg nå rolig og har akseptert at dette er en del av vår historie.

 

Lykke til med valget.. Ville nok prøvd å bli gravid så fort kroppen takler det.

 

Klem

[Anonym bruker]

Så utrolig leit å høre  

Det er vanskelig å sette seg inn i når jeg ikke har opplevd det selv, men jeg er litt sånn at jeg hadde nok kjørt på for å få distrahert meg selv - fått tanken over på det positive med en ny graviditet

 

Uansett hva dere gjør ønsker jeg dere masse lykke til! 

Anonymous poster hash: 40975...d09

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd det samme, men kjenner noen som har. De valgte ulikt. Ene paret ble raskt gravid igjen, mens det andre paret ventet ganske lenge og var i stor sorg i lang tid. Man må velge det som kjennes rett for en selv. Og husk at dere er to om valget og to som må få sørge på hver sin måte.

 

Jeg ville tenkt at jeg sansynligvis ville vært veldig bekymret under hele svangerskapet om jeg ble gravid igjen fort og ikke rakk å sørge over den jeg mistet. Jeg hadde ønsket å være mentalt til stede i mitt nye svangerskap også, så jeg hadde nok ventet litt.

 

Anonymous poster hash: f6d4f...19b

[Anonym bruker]

kjenner meg veldig godt igjen. Vi mistet vår første sønn 4 dager før termin, 5 uker etterpå var jeg gravid, jeg var livredd,men ville ikke ta abort, svangerskapet var vanskelig de 3 første mnd og den siste mnd pga da var jeg livredd for og miste igjen og de 3 første mnd var det mye tanker.

 

Men angrer ikke. idag har jeg en frisk liten gutt på snart 3 år og venter ei jente om 2 måneder

Anonymous poster hash: a3bee...d75

[Anonym bruker]

 

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

 

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Hvorfor snakker du om helbredelse? Jeg synes ikke man kan snakke om helbredelse i slike situasjoner. Det kan aldri helbredes. Det er freidig av andre utenforstående å komme med slike uttalelser (beklager, men det provoserte meg).Det er også vanskelig å gi råd. HI, dere må selv kjenne på dette. Jeg ble gravid med trillinger og mistet ett av barna etter fødselen. Jeg tenkte med en gang på at jeg ville ha flere barn så fort som mulig. 6 mnd etter fødselen ble jeg gravid igjen og jeg elsker det lille nurket. Jeg tenker også som deg at hun vi mistet gav liv til minstemann. Sorgprosessen går sin gang selv om man er gravid. Du må kjenne godt etter og ikke minst må du prate med din partner. Lykke til. Utrolig trist å høre om din lille som ikke fikk vokse opp...ta tiden du trenger til å sørge og ikke la deg presses av andre.

 

Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

[Anonym bruker]

Vi ventet et halvt års tid før vi prøvde på nytt, det var den tiden det tok før jeg følte jeg var klar. Det er mye som skal bearbeides i hodet i ettertid, og det er godt å få det unna før kroppen på nytt skal igjennom en prosess med hormoner, sterke følelser og bekymringer. Mistet tidlig neste gang jeg ble gravid, og tok enda et halvt år før jeg ble gravid på nytt og det gikk bra. Veldig glad for at jeg jobbet meg igjennom de ene sorgen før den neste kom. Om man blir gravid med en gang etter å ha mistet sent, på en måte for å kompensere for det som har hendt, og så går det ikke den gangen heller, da har man dobbel sorg å takle. Kan være lurt å la hormonene roe seg så man tanker klart før man prøver på nytt i alle fall. Når det er sagt er alle forskjellige, og det som er riktig for noen er ikke riktig for alle.

 

Anonymous poster hash: 65e5d...090

[Anonym bruker]

 

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

God klem til deg!Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Hvorfor snakker du om helbredelse? Jeg synes ikke man kan snakke om helbredelse i slike situasjoner. Det kan aldri helbredes. Det er freidig av andre utenforstående å komme med slike uttalelser (beklager, men det provoserte meg).Det er også vanskelig å gi råd. HI, dere må selv kjenne på dette. Jeg ble gravid med trillinger og mistet ett av barna etter fødselen. Jeg tenkte med en gang på at jeg ville ha flere barn så fort som mulig. 6 mnd etter fødselen ble jeg gravid igjen og jeg elsker det lille nurket. Jeg tenker også som deg at hun vi mistet gav liv til minstemann. Sorgprosessen går sin gang selv om man er gravid. Du må kjenne godt etter og ikke minst må du prate med din partner. Lykke til. Utrolig trist å høre om din lille som ikke fikk vokse opp...ta tiden du trenger til å sørge og ikke la deg presses av andre. Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

Beklager for dårlig valg av ord. Var ikke meningen å såre eller provosere.

 

Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

[Anonym bruker]

Nå kan ikke dette sammenlignes med det du har opplevd, men jeg tok en abort i uke 8, og jeg angret så mye at jeg gikk inn i en dyp depresjon.

 

Jeg ble gravid igjen litt før jeg egentlig kunne (i forhold til den første graviditeten), og for meg hjalp det utrolig mye å bære et nytt liv. Det var først da jeg begynte å se lyst på livet igjen og slutte å gråte hver dag.

 

Mange sier man må vente pga.sorgen, men for meg var det rett å bli gravid igjen raskt. Jeg tenker fortsatt på min lille engel, men ikke slik som før der jeg druknet i sorgen.

 

 

Anonymous poster hash: 662c1...c01

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

God klem til deg!Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Hvorfor snakker du om helbredelse? Jeg synes ikke man kan snakke om helbredelse i slike situasjoner. Det kan aldri helbredes. Det er freidig av andre utenforstående å komme med slike uttalelser (beklager, men det provoserte meg).Det er også vanskelig å gi råd. HI, dere må selv kjenne på dette. Jeg ble gravid med trillinger og mistet ett av barna etter fødselen. Jeg tenkte med en gang på at jeg ville ha flere barn så fort som mulig. 6 mnd etter fødselen ble jeg gravid igjen og jeg elsker det lille nurket. Jeg tenker også som deg at hun vi mistet gav liv til minstemann. Sorgprosessen går sin gang selv om man er gravid. Du må kjenne godt etter og ikke minst må du prate med din partner. Lykke til. Utrolig trist å høre om din lille som ikke fikk vokse opp...ta tiden du trenger til å sørge og ikke la deg presses av andre. Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

Beklager for dårlig valg av ord. Var ikke meningen å såre eller provosere.

 

Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Du, jeg overreagerte. Beklager det. Jeg er litt på tuppa om dagen pga årsdagen for dødsfallet.

 

 

Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

[Anonym bruker]

Skulle jeg valgt igjen ville jeg ventet en stund. Jeg var gravid på nytt kun 3 mnd etter. 3 mnd er veeeldig kort tid når det gjelder sorgarbeid. Det som skjedde var at det nye svangerskapet var et angsthelvete som gjorde at det ikke var plass til å bearbeide tapet. Og når ungen var trygt ute, gikk jeg på en real smell.

 

Men dette er min erfaring, det er dermed ikke sagt at det er det rette for deg. Sorg og hvordan man takler det er individuelt, jeg håper du finner den veien som er rett for deg.

 

Klem

 

 

Anonymous poster hash: ae3b3...4c6

[Sint naken biltyv]

 

 

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

 

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Hvorfor snakker du om helbredelse? Jeg synes ikke man kan snakke om helbredelse i slike situasjoner. Det kan aldri helbredes. Det er freidig av andre utenforstående å komme med slike uttalelser (beklager, men det provoserte meg).Det er også vanskelig å gi råd. HI, dere må selv kjenne på dette. Jeg ble gravid med trillinger og mistet ett av barna etter fødselen. Jeg tenkte med en gang på at jeg ville ha flere barn så fort som mulig. 6 mnd etter fødselen ble jeg gravid igjen og jeg elsker det lille nurket. Jeg tenker også som deg at hun vi mistet gav liv til minstemann. Sorgprosessen går sin gang selv om man er gravid. Du må kjenne godt etter og ikke minst må du prate med din partner. Lykke til. Utrolig trist å høre om din lille som ikke fikk vokse opp...ta tiden du trenger til å sørge og ikke la deg presses av andre.

 

Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

Hun svarte jo på en veldig fin måte. Klart man kan bli helbredet men man vil jo alltid ha erfaringen med seg. Slapp av litt a. Hvorfor ødelegge en tråd der alle svarer fint med et surt og stygt svar? Det hjelper iallfall ikke hi. Det er utrolig dårlig av deg

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det samme som deg. Mitt største ønske var å bli gravid igjen og vi begynte prøvingen så snart mensen dukket opp igjen. Etter 3 pp var jeg gravid igjen og svangerskapet gikk bra, selv om jeg var livredd. Jeg fikk utrolig god oppfølging av sykehuset da, fikk de kontrollene og ul jeg trengte.

 

For oss var det det eneste rette å bli gravid igjen så snart. Men det betyr ikke at det er det for dere. Dere må bare føle hva som er rintig og best for dere. Ingen andre kan vite svaret. Men snakk gjerne med noen profesjonelle angående dette, både helsepersonell ift nytt svangerskap så kjapt og psykiartisk personell hvis dere får noe støtte. Sender deg en stor klem. ♡

 

Anonymous poster hash: c8d8e...4bf

[Anonym bruker]

Ja det er vondt og miste. Min sønn døde da han var 3 år. 3 uker etter hans død vart jeg gravid og det var planlakt.

 

Om du blir gravid no så takler du det flott. Du tror du vil slite men nei du er sterk. Sterkere en du vil tro.

 

Anonymous poster hash: b1f87...963

[Anonym bruker]

Ja det er vondt og miste. Min sønn døde da han var 3 år. 3 uker etter hans død vart jeg gravid og det var planlakt.

 

Om du blir gravid no så takler du det flott. Du tror du vil slite men nei du er sterk. Sterkere en du vil tro.

 

Anonymous poster hash: b1f87...963

Hva døde han av?😳

 

 

Anonymous poster hash: 753f0...f48

[Anonym bruker]

Gjør det som føles rett for dere. De jeg kjenner som har mistet barnet sitt sånn har alle blitt gravid igjen innen ett år, bortsett fra ei venninne som hadde 3 barn fra før av og det som døde rett etter fødselen var ikke planlagt, men de vurderte å prøve på en til.

 

Stor klem til dere alle som har mistet <3

 

Anonymous poster hash: 794c2...a24

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

 

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Hvorfor snakker du om helbredelse? Jeg synes ikke man kan snakke om helbredelse i slike situasjoner. Det kan aldri helbredes. Det er freidig av andre utenforstående å komme med slike uttalelser (beklager, men det provoserte meg).Det er også vanskelig å gi råd. HI, dere må selv kjenne på dette. Jeg ble gravid med trillinger og mistet ett av barna etter fødselen. Jeg tenkte med en gang på at jeg ville ha flere barn så fort som mulig. 6 mnd etter fødselen ble jeg gravid igjen og jeg elsker det lille nurket. Jeg tenker også som deg at hun vi mistet gav liv til minstemann. Sorgprosessen går sin gang selv om man er gravid. Du må kjenne godt etter og ikke minst må du prate med din partner. Lykke til. Utrolig trist å høre om din lille som ikke fikk vokse opp...ta tiden du trenger til å sørge og ikke la deg presses av andre.

 

Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

Hun svarte jo på en veldig fin måte. Klart man kan bli helbredet men man vil jo alltid ha erfaringen med seg. Slapp av litt a. Hvorfor ødelegge en tråd der alle svarer fint med et surt og stygt svar? Det hjelper iallfall ikke hi. Det er utrolig dårlig av deg

Og hvis du hadde lest svarene nedover så hadde du sett at hun beklaget seg

 

Anonymous poster hash: 87005...d68

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror (jeg vet ikke, men jeg tror) at det kan være lurt å komme litt lengre i sorgprossessen før du velger å prøve på å bli gravid igjen.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide det som har skjedd og den sorgen du har. Et nytt svangerskap og en ny baby bør ikke være det som skal helbrede deg.

God klem til deg!Anonymous poster hash: 3bf2c...d9b

Hvorfor snakker du om helbredelse? Jeg synes ikke man kan snakke om helbredelse i slike situasjoner. Det kan aldri helbredes. Det er freidig av andre utenforstående å komme med slike uttalelser (beklager, men det provoserte meg).Det er også vanskelig å gi råd. HI, dere må selv kjenne på dette. Jeg ble gravid med trillinger og mistet ett av barna etter fødselen. Jeg tenkte med en gang på at jeg ville ha flere barn så fort som mulig. 6 mnd etter fødselen ble jeg gravid igjen og jeg elsker det lille nurket. Jeg tenker også som deg at hun vi mistet gav liv til minstemann. Sorgprosessen går sin gang selv om man er gravid. Du må kjenne godt etter og ikke minst må du prate med din partner. Lykke til. Utrolig trist å høre om din lille som ikke fikk vokse opp...ta tiden du trenger til å sørge og ikke la deg presses av andre. Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

Hun svarte jo på en veldig fin måte. Klart man kan bli helbredet men man vil jo alltid ha erfaringen med seg. Slapp av litt a. Hvorfor ødelegge en tråd der alle svarer fint med et surt og stygt svar? Det hjelper iallfall ikke hi. Det er utrolig dårlig av deg

Jeg har tidligere hatt sansen for deg, men nå gjorde du en dårlig figur. Jeg synes det er trist med en slik karakterbrist.

At du synes at mitt svar er stygt eller dårlig sier mye om deg. Jeg snakker om min døde datter og de erfaringene vi gjorde i den forbindelse, og derfor er jeg var på andre som skal gi råd om hva Hi skal gjøre uten at de har gått i samme sko. Hvordan kan du synes at det er stygt å snakke om et barn man mistet? Jeg synes det er helt, helt feil å snakke om helbredelse når man har mistet et barn. Man kan aldri helbrede noe slikt, isåfall vil jeg vite hva som menes med helbredelse. For det kan jo aldri gjøres om? Vi snakker om en kvinne som nettopp har mistet sitt barn, og da skal man være uhyre forsiktig med å komme med råd ifm nytt svangerskap med mindre det er medisinske grunner som tilsier at ny graviditet er ugunstig, men personlige erfaringer må være greit.

 

Anonymous poster hash: 72b3a...5a2

[Anonym bruker]

Kondolerer. 

 

Jeg ville ha ventet lengre.

Anonymous poster hash: 98ee2...56e

[Anonym bruker]

 

Vi mistet vår lille engel i dødfødsel uker før termin for noen uker siden... Nå har tanken på å bli gravid igjen begynt å streife meg, og det dukker opp mange tanker rundt dette. I starten tenkte jeg på å bli gravid så lenge etterpå at vi både kunne hatt barnet som døde, og en eventuelt ny baby. Så leste jeg en artikkel hvor de ble gravide på nytt rett etterpå, og hun hadde en tanke om at den nye babyen ikke hadde eksistert uten den andre, og det var egentlig en veldig fin tanke, midt oppi sorgen... Så nå er jeg veldig i tvil. Burde vi vente noen måneder, eller burde vi prøve med en gang kroppen er klar? Jeg er full av sorg og tanker, og måtte bare høre om noen har erfaringer rundt dette? Skal jeg bli gravid igjen vil jeg gjerne føle glede rundt det, ikke bare sorg over den lille engelen vi mistet...

 

Anonymous poster hash: 2d524...ede

Jeg synes det var en veldig fin tanke, men på den andre siden kunne det jo hende dere hadde fått to tette, og at du vil kjenne på de følelsene og lure på hvordan det ville vært. Men det er dere som må kjenne på hva som er riktig for dere. Har dere noen sorggrupper dere går til? Kanskje dere kan ta kontakt med noen som har opplevd å miste for så å bli gravide på nytt og høre med dem om deres erfaringer på godt og vondt? Det vil kanskje hjelpe dere å ta den avgjørelsen som er riktig for deres familie.

 

Anonymous poster hash: f5717...d41

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Nå som det første sjokket har lagt seg er sorgen egentlig enda verre og mer dyptgripende, så jeg tror jeg vil vente noen måneder, men ikke alt for mange. Kanskje vi begynner å prøve i april/mai, men jeg må nok ta tiden til hjelp. En ting er at vi har en liten en fra før på 3 år som har gledet seg til å bli storebror, så for hans del vil vi ikke vente så alt for lenge heller, for han savner lillebroren sin. Ingen ny baby kan erstatte den lille engelen vi mistet, men kan kanskje være en liten trøst? 

HI

Anonymous poster hash: 2d524...ede

[*Lucky-Baby*]

Utrolig leit å høre at dere mistet lillebror i magen. Små føtter - dype spor <3

 

Jeg skjønner at du er i tvil om dere ønsker et nytt svangerskap eller ikke med en gang. Jeg vil bare dele min erfaring; første lillebroren vi mistet var et stort sjokk, men jeg ville likevel bli gravid med én gang. Det tok dessverre to år før det klaffet, og for hver mnd vi ikke fikk det til, havnet jeg enda litt mer i kjelleren. Etter at vi mistet for tredje gang nå i september var jeg fast bestemt på at jeg måtte bli henvist til IVF med en gang, så vi skulle slippe å vente i to år. Jeg ble faktisk gravid i november uten IVF, og det har vært veldig riktig for oss med ett nytt svangerskap så fort etterpå.Bare dere kan vite hva som er riktig for dere.

 

Ønsker dere all hell og lykke, og håper du får ønsket ditt oppfylt snart! Send gjerne en PM hvis du føler for det.