Anonym bruker Skrevet 7. februar 2015 #1 Skrevet 7. februar 2015 Jeg VET det er galt, jeg VET noen blir såret, men Gud hjelpe meg om jeg klarer å gi slipp! Jeg har samboer, snill og grei fyr, trofast, flink pappa, omsorgsfull og handy, osv osv... Jeg har også en eks fra ti år tilbake. Ikke hatt kontakt siden bruddet da det var ganske messy - har aldri glemt ham, dette var DEN STORE! Fikk se ansiktet hans på reklame for en datingside, mistet all fornuft, meldte meg inn, og fikk kontakt med han under falskt navn. Allerede her er det ille. Har chattet med han en ukes tid, han aner ikke at det er meg men er veldig klar for å møte meg, vi har hatt timesvis med "samtaler" og han rer like bra som jeg husker han. Jeg har fått alle følelsene tilbake med full kraft midt i trynet, og gråter meg i søvn ved tanken på at det aldri kan bli oss igjen. Jeg vet at jeg blir taperen her uansett, men jeg er så deppa! Tanken på å våkne som 75-åring og vite at livet bare ble greit nok...jeg orker det ikke! Det er så ufattelig deilig å våkne til mld fra han, samtidig vet jeg jo at han tror han sender til en annen. Hvordan kommer man over den store kjærlighetssorgen??? Anonymous poster hash: b469d...314
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2015 #2 Skrevet 7. februar 2015 Jeg VET det er galt, jeg VET noen blir såret, men Gud hjelpe meg om jeg klarer å gi slipp! Jeg har samboer, snill og grei fyr, trofast, flink pappa, omsorgsfull og handy, osv osv... Jeg har også en eks fra ti år tilbake. Ikke hatt kontakt siden bruddet da det var ganske messy - har aldri glemt ham, dette var DEN STORE! Fikk se ansiktet hans på reklame for en datingside, mistet all fornuft, meldte meg inn, og fikk kontakt med han under falskt navn. Allerede her er det ille. Har chattet med han en ukes tid, han aner ikke at det er meg men er veldig klar for å møte meg, vi har hatt timesvis med "samtaler" og han rer like bra som jeg husker han. Jeg har fått alle følelsene tilbake med full kraft midt i trynet, og gråter meg i søvn ved tanken på at det aldri kan bli oss igjen. Jeg vet at jeg blir taperen her uansett, men jeg er så deppa! Tanken på å våkne som 75-åring og vite at livet bare ble greit nok...jeg orker det ikke! Det er så ufattelig deilig å våkne til mld fra han, samtidig vet jeg jo at han tror han sender til en annen. Hvordan kommer man over den store kjærlighetssorgen??? Anonymous poster hash: b469d...314 Slutt å mat den Anonymous poster hash: a862d...41e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå