Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #1 Skrevet 6. februar 2015 Hva er grunnen til skrekken? Anonymous poster hash: 7b9bf...a87
Gemini77 Skrevet 6. februar 2015 #2 Skrevet 6. februar 2015 Jeg liker ikke å fly men er relativt rolig hvis jeg flyr uten turbulens og det er dagslys ute. Men er redd før vi tar av, hater å ta av og liker heller ikke landing. Greier ikke å sove, og sitter med skrekken i magen. Det stopper meg ikke fra å fly. Reiser mye i jobb, studerte i Australia, reiste jorda rundt da jeg var 20, og er gift med en engelskmann (så drar ofte til England). Vet ikke hva det grunner i, men tror det for meg har med en blanding av klaustrofobi, mangel på kontroll og at det er totalt unaturlig å være oppe i luften uten kontakt med grunnen under oss. Og hvis det skulle skje noe, så er man klar over det på forhånd for det vil være sekunder/minutter hvor det vil være totalt kaos og viten om at man skal dø.
Bustetroll Skrevet 6. februar 2015 #3 Skrevet 6. februar 2015 Jupp. Tviler på at jeg noen gang vil sette meg på et fly igjen. Hvorfor, aner jeg ikke. Kommet med alderen
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #4 Skrevet 6. februar 2015 Fikk flyskrekk etter jeg fikk barn. Er helt hysterisk (hyperventilerer, skjelver, tårene renner, hjertedunk og svetten siler.Trenger derfor medikamenter og gode flyvertinner for å roe meg, men angsten er like sterk likevel på en måte. Jeg er sikker på at min siste time er kommet og helt overbevist om at vi kommer til å styrte. Jeg følger med på alle lyder i flyet og på ansiktsuttrykkene på vertinnene. Hver gang det kommer et pling er jeg sikker på at de skal si at vi styrter. Flyskrekken er vel egentlig mer en slags dødsangst. Angst for å dø fra barna. Har jeg barna med meg på flyet er nemlig ikke angsten like sterk og jeg kan til og med glemme at jeg flyr. Fikk også høydeskrekk etter jeg fikk barn. Generell dødsangst, men ikke sånn at det er til plage i hverdagen. Før jeg fikk barn var jeg "udødelig" og ikke redd for noe. Jeg har flydd mye etter jeg fikk angst, bare for å bli kvitt den. Har dessverre ikke greid det. Har bare blitt verre egentlig. Var for noen år siden med på en nestenulykke her i Norge. Hadde det ikke vært for at piloten var dyktig og erfaren hadde vi gått rett i bakken da vi lettet. Det hjalp ikke i det hele tatt for å si det sånn. Anonymous poster hash: 0f9cf...b25
Ster IL Skrevet 6. februar 2015 #5 Skrevet 6. februar 2015 Hemmer endel med flyskrekk. Jeg har det selv etter opplevelser med fly. Flyr gjør jeg,men gruer meg veldig hver gang. Hi
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #6 Skrevet 6. februar 2015 Grunnen.. vanskelig å si, vrangforestillinger i hjernen? Tar ikke fly. Anonymous poster hash: 4944b...11c
Ladybird2014 Skrevet 6. februar 2015 #7 Skrevet 6. februar 2015 Jeg liker ikke å fly men er relativt rolig hvis jeg flyr uten turbulens og det er dagslys ute. Men er redd før vi tar av, hater å ta av og liker heller ikke landing. Greier ikke å sove, og sitter med skrekken i magen. Det stopper meg ikke fra å fly. Reiser mye i jobb, studerte i Australia, reiste jorda rundt da jeg var 20, og er gift med en engelskmann (så drar ofte til England). Vet ikke hva det grunner i, men tror det for meg har med en blanding av klaustrofobi, mangel på kontroll og at det er totalt unaturlig å være oppe i luften uten kontakt med grunnen under oss. Og hvis det skulle skje noe, så er man klar over det på forhånd for det vil være sekunder/minutter hvor det vil være totalt kaos og viten om at man skal dø. Så til dei gradar på kornet! Akkurat dette eg kjenner på!
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #8 Skrevet 6. februar 2015 Hadde visst litt skrekk når jeg var liten og var veldig opptatt av noen flyulykker som skjedde da visstnok. Gikk over, men kom tilbake i voksen alder etter noen flyturer lange flyturer i veldig dårlig vær. Jeg er som hun skriver over egentlig ganske rolig hvis det er lite turbulens og lyst ute. Men gruer meg veldig i forkant særlig for at det skal bli dårlig vær med mye turbulens Anonymous poster hash: 9c051...3be
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #9 Skrevet 6. februar 2015 Mannen har. Han flyr ikke. (Kjørte feks til Syd-Europa da han skulle på et arrangement der, både dyrere og ekstremt mye mer tidkrevende enn en flytur.) Årsaken er at han føler han gir fra seg kontrollen. Anonymous poster hash: 53d13...7b5
Ster IL Skrevet 6. februar 2015 #10 Skrevet 6. februar 2015 Jeg liker ikke turbulens, men vet jo at flyet tåler ett fall på 300 meter... Jeg er mest redd take off får at de tar av i for liten fart, har opplevd. Og at det er feil med flyet i lufta. Jeg har også tatt bil i Europa sist ned til Frankrike.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #11 Skrevet 6. februar 2015 Huff ja 😕 Jeg har 2 ganger trukket meg på vei inn i flyet på tur til Spania og Polen 🙈 Jeg får helt sperre. Måtte til og med bytte jobb da den begynte å kreve at jeg flydde innenlandsturer. Det som skjer hvis jeg faktisk tar et fly er at tårene bare triller, jeg blir helt tett i halsen og stiv av skrekk. Ikke et vakkert syn.. Anonymous poster hash: b9f16...de0
Gjest Kira Skrevet 6. februar 2015 #12 Skrevet 6. februar 2015 Jeg liker ikke å fly men er relativt rolig hvis jeg flyr uten turbulens og det er dagslys ute. Men er redd før vi tar av, hater å ta av og liker heller ikke landing. Greier ikke å sove, og sitter med skrekken i magen. Det stopper meg ikke fra å fly. Reiser mye i jobb, studerte i Australia, reiste jorda rundt da jeg var 20, og er gift med en engelskmann (så drar ofte til England). Vet ikke hva det grunner i, men tror det for meg har med en blanding av klaustrofobi, mangel på kontroll og at det er totalt unaturlig å være oppe i luften uten kontakt med grunnen under oss. Og hvis det skulle skje noe, så er man klar over det på forhånd for det vil være sekunder/minutter hvor det vil være totalt kaos og viten om at man skal dø. Så til dei gradar på kornet! Akkurat dette eg kjenner på! Da er vi tre
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2015 #13 Skrevet 6. februar 2015 Har ikke alvorlig flyskrekk, men kan bli ganske redd innimellom. Jeg er ikke redd for å dø, dør jeg så dør jeg, men det som skremmer meg er at jeg ikke kan forlate situasjonen om det skulle oppstå noe. Jeg kan ikke bare si stopp, nå vil jeg av. Jeg er totalt overlatt i andre sine hender. Tanken på en evt nødsituasjon, der man vet at her kan det gå riktig galt og bare sitte der stuck og vente lissom.... Anonymous poster hash: 53b5f...014
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå