hva skal til for at du flytter fra samboer/ektemann?

[babyboy2]

Vi har ett barn sammen og ønsker oss ett til.

Min kjære er kjempe flink med babyen og han lager ofte middag og er delaktig.

Men han er aldri glad lenger. Ikke jeg heller.

 

Jeg trodde at jeg hadde en depresjon, helt til han var borte noen dager. Hadde det helt toppers. Helt til han kom hjem og kjeftet/klagde. Han var i huset i 5 Min også var jeg lei meg igjen.

 

vi har snakket sammen mange ganger. Jeg har spurt om han kan si noe fint til meg. Altså noe konkret han synes jeg gjør bra. Han sier han skal bli bedre, men sier ikke noe fint noen gang. Jeg spør om vi kan gå ut å spise. At det er viktig for meg. Han sier ja, men vil egentlig ikke. Til og med når moren hans spurte om hun kunne passe mens vi gikk ut, sa

[babyboy2]

Han nei. Vet ikke mer hva jeg skal gjøre...

 

Han er jo ikke slem eller noe og jeg er jo glad i han.

 

Det hjelper bare ikke uansett hva jeg gjør.

 

Føler at han ikke bryr seg...

[Babykilo]

Dere er inne i en av de aller mest krevende periodene som par. Det kommer til å ta seg opp igjen. Snakk om det, ikke kjeft. Fortell han hva du tenker og hør på ham også. Vær intime sammen selv om det ikke alltid frister. Og tenk på at det kommer bølgetopper, akkurat som det er bølgedaler. Gi hverandre tid, vær raus, ikke mas, men krev at han behandler deg med respekt.

 

Parterapi er ikke dumt.

[Anonym bruker]

Det blir det berømte vektskålen som avgjør her. Nå begynner det å bli ganske tung på siden som betyr "gå". Hos oss handler det om ærlighet og at samarbeidet med hans eks er helt jævlig. Det er rett og slett ikke til å leve med. Og jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp i en familie som absolutt ikke har harmoni. Han lar eksen styre altfor mye!! Og det påvirker jo oss som familie. På den andre siden så er han et fantastisk menneske som jeg elsker. Men det er ikke alltid nok..

Anonymous poster hash: 053f5...d72

[Anonym bruker]

Det som skal til her for å flytte ut er:

* at han er utro igjen

* at han begynner å slå eller utøve psykisk vold

* at han ikke er en god pappa

 

 

Anonymous poster hash: afba8...a13

[Anonym bruker]

Fra vi fikk førstemann og fire år frem i tid hadde vi et møkkaforhold. Etter at barn nummer to fylte to år og tinge begynte å gå litt lettere går det gradvis mye bedre.

 

I småbarnsfasen anbefaler jeg ingen å gå dersom det ikke er vold eller utroskap i bildet. Det blir som regel alltid bedre

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: adc6c...5fd

[februarprins2013]

grunnen at det ble slutt mellom meg og samboeren for snart 4mnd siden var pga han forelsket seg i en annen,men vi slet ellers også, han ville ikke jobbe og levde på meg, vi kranglet mye og jeg var ikke venner med moren hans, hun slet meg rett og slett ut både fysisk og pyskisk,har ikke hatt noe kontakt med henne siden 18 august 2014, og tenker heller ikke og ta det opp igjen.

 

Men han er i alle fall en fantastisk pappa som stiller opp for gutten vår, og vi er gode venner som samarbeider godt

[Anonym bruker]

Dere er inne i en slitsom periode, hold ut! Jeg og mannen holdt på å gå ifra hverandre når mellomste var baby. Spesielt jeg var utslitt! Fungerer dårlig uten søvn, og blir et hormon monster

Heldigvis holdt vi sammen, selv om det var fristende gi opp en periode. Er ikke så lett å se løsninger når man er sliten. Nå blir yngste 5 år snart, og merker overskuddet er på plass igjen. Å være alenemor er tøft, så skal nå mye til at jeg går fra hverandre.

Da måtte han eventuelt begynt å slå meg/barna.

Anonymous poster hash: a3323...187

[Anonym bruker]

Hmm..

 

Nå er ikke verden svart/hvit, så det finnes nyanser her, men sånn helt konkret:

 

1. At han behandler barna dårlig, er slem, eller mishandler dem fysisk eller psykisk.

2. At han mishandler meg på noen måte.

3. At han har sex med noen andre. Jeg kan være villig til å jobbe med saken i forhold til mindre forseelser, men ikke sex!

4. Økonomisk utroskap!

 

At vi har gode og dårlige perioder i forhold til følelser og humør er ikke til å unngå i et langvarig forhold.

Ikke sjans at jeg splitter opp barnas familie pga noe sånt. Etter 13 år har vi vært gjennom noen slike sykluser.

Altfor mange gir opp så utrolig lett. Det er fryktelig krevende å få et langvarig samliv til å fungere. Man bør ikke få barn før man er innstilt på å gjøre den jobben som kreves, fra begge parter altså. Det er min mening.

Anonymous poster hash: 5bcd3...813

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144197726-hvor-trekker-man-grensene-for-hva-som-er-akseptabelt-av-samboer-n%C3%A5r-g%C3%A5r-man/

Anonymous poster hash: bd325...e2f

[Anonym bruker]

Om jeg vinner nok penger i lotto til at jeg klarer meg selv, da kjøper jeg meg ei leilighet og flytter.

 

Jeg har en snill og god mann, men dessverre er mine følelser for ham døde for lenge siden. Ser ikke helt hvordan jeg skal klare å vekke de til live igjen heller.

Lykken er at han fortsatt er forelsket i meg.... (stakkar)

Anonymous poster hash: ddacd...229