Anonym bruker Skrevet 5. februar 2015 #1 Skrevet 5. februar 2015 Alle legger seg opp i livet mitt og hvem jeg er med og hva jeg gjør. Har blitt kvitt bf som er psykopat men får ikke fred ,min mor legger seg opp i livet mitt. Naboer som er uvenner, får ikke arbeid når jeg søker ! Orker bare ikke mer, traff en gammel venn/flamme igjen ( vi har aldri hatt muligheten før) nå har vi det helt topp. Men dette måtte jo også kritiseres v min mor . Skal jeg gi opp dette også ? Jeg er voksen , ordner opp i egne prob. Men skal sitte å finne meg i alt ? Bare vurderer å kun være med barna å sitte alene når jeg har fri.kjenner jeg møter veggen nå. Måtte bare lufte tankene Anonymous poster hash: 08406...8d2
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2015 #2 Skrevet 5. februar 2015 Har du noen å prate med? Psykolog? Lufte og dele tankene, og kanskje finne ut om du virkelig trenger mennesker som tapper deg i livet! Sett moren din på plass. Hev hodet å gjør det som er best for deg og dine barn. Lykke til:) Anonymous poster hash: eaf06...a31
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2015 #3 Skrevet 5. februar 2015 Kanskje du har rotet deg opp i mye før, som gjør at mor din er bekymret for deg? Anonymous poster hash: 39d82...a50
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2015 #4 Skrevet 5. februar 2015 Så bra at du har greid å komme deg unna bf som er psykopat! Det krever styrke! Og det skal du være stolt av! Bruk den styrken og stol på deg selv fremover. Naboer som krangler - begynner den ene å prøve å dra deg inn i det, så si at du ikke ønsker å ta noen side, at det er noe personen må ta med den naboen som er problem. Begynner andre naboen, så sier du det samme til ham/henne. Sett grenser for deg selv. Til moren din så kan du prøve å snakke ordentlig med henne. Fortell henne at det sårer deg når hun gir inntrykk av at hun ikke stoler på at du tar riktige valg i livet ditt. Fortell at du ønsker at hun skal være der og støtte deg, men at dere ikke nødvendigvis alltid er enig i måten du velger å leve på eller gjøre ting. Fortell henne at du ønsker at hun skal være stolt av deg fordi du var sterk nok til å komme deg unna din psykopatiske eks, og at du håper hun stoler på at du i den prosessen har lært mye om deg selv og hva som er riktig for deg. Fortell at du vil spørre henne til råds når du føler du trenger råd, men at du ellers håper hun kan bare være mammaen din og støtte deg. Fortell henne at hun også må akseptere at du sikkert kommer til å gjøre feil innimellom, men at det er ting du lærer av. Fortell at du kan lytte til hennes meninger, men at du forventer at hun respekterer de valgene du tar, selv om hun kanskje ikke er enig i de. Fortell henne at du føler den nye mannen er positiv i ditt liv, og at du håper hun kan respektere valget ditt (såsant ikke ny mann også er en veldig tydelig trøblete mann, selvfølgelig) og at du ønsker at hun kan unne deg det å ha det godt sammen med en mann siden du opplevde så mye fælt med forrige. Vil hun ikke respektere det, så sier du at dette er noe du ikke vil diskutere med henne, at du er voksen nok til å ta egne valg. Jeg vil tro at din mor er som hun er fordi hun bekymrer seg for deg. Da må du snakke med henne på en slik måte at hun forstår at du er bevisst og voksen nok til å ta egne og selvstendige valg. Hvis moren din derimot skulle være av den mer vanskeligere typen, kanskje med kontrollbehov, da kan du si mye av det over, men være enda tydeligere. Ikke gå inn i krangler med henne, bare fortell hvordan du føler det og hva du forventer i fremtiden, og at hvis hun ikke respekterer dine valg og kan glede seg over det som er godt i ditt liv, da får hun heller la være å kommentere det. Og jobb.... ikke gi opp, du får en jobb etter hvert. Fortsett å søke, oppsøk arbeidsplasser, prøv deg frem med ulike typer CV-oppsett og måter å skrive selve søknadene. Har du ikke gått et jobbsøkekurs, så be nav om å få gå et slikt, de er ofte veldig nyttige, man får forbedret CV'en sin og får god hjelp til å skrive gode søknader, fremheve sine gode sider osv. Og om du har mye som ikke er bearbeidet etter forholdet ditt med psykopaten, så oppsøk hjelp for det også. Ofte kan slike opplevelser sitte mer i enn man ønsker å innrømme, og kan påvirke livet ditt negativt mer enn du tror. Lykke til videre Anonymous poster hash: 8928d...bb3
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2015 #5 Skrevet 5. februar 2015 Har ikke snakket med psykolog nei :/ har klart å fortrenge det føler jeg , men det sitter jo dypt. Tusen takk for svar og ikke minst deg som tok deg tid til å skrive et så langt og utfyllende svar ❤️ Prøvte si ifra på en fin måte idag , men da blir hun bare sur. Men skal ta imot rådet her og ta en prat med henne ang alt dette tusen takk Anonymous poster hash: 08406...8d2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå