Overreagerer jeg??

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren har hatt det vanskelig ganske lenge. Kranglet mye, ofte over filleting- men som regel over ting som i mine øyne er ganske viktige.

JEG går til terapeut for å "bli bedre", og føler jeg gjør det meste for å holde forholdet positivt. Selvom jeg til tider føler at jeg ikke får noe som helst reaksjon. Har lagt såå mye energi inn i å forbedre forholdet og i dag klikka det for meg. 

 

Mandag står jeg opp før jeg må, lager frokost til han, går tur med hundene "våre" (en av hver sin). Jobber, henter mitt barn i bhg, rydder litt, legger barn, vasker klær og drar på foreldremøte. Faren min er på besøk, så han legger barnet mens samboer slapper av. Når jeg kommer hjem vil han se på film på senga. Når vi er på rommet kler jeg av meg og står i stringen foran han og blunker. Da ser han ned, sukker og sier "kom igjeeen daaaa". 

 

Tirsdag står jeg opp tidlig uansett, så jeg lager frokost til han- kysser han på panna og vekker han. Han går tur, jeg leverer i bhg, jobber, henter i bhg, drar til svigerinnen min for å levere barneutstyr og han er hjemme å slapper av. Gjør ingenting. 

 

Onsdag skal han på jobb så tidlig at jeg ikke rekker å lage frokost, men har kjøpt energidrikk til han. Jeg ordner med barn, rydder litt, jobber, trener, henter barn, henter mat vi har bestilt (strømmen har gått) mens han er hjemme å sover/slapper av i 3 timer. I hans forsvar har han tatt inn og ut av oppvaskmaskinen. Så drar jeg tilbake på jobb. Denne kvelden legger han mitt barn siden jeg må på jobb. Da ligger han på sofaen mens barnet ser på tv, pusser ikke tenner eller gjør noe han ikke "må". Ringer å høre hvordan det har gått og får en kjip tone tilbake igjen om at det var litt kjipt å legge, men det gikk bra. Kommer hjem, rydder etter middagen vi spiste før jeg dro, legger oss. 

 

*mater begge hunder alle dagene forresten.

 

I dag drar han tidlig, jeg får barn i bhg, drar på jobb, drar på butikken å handler inn skikkelig kosemat til oss- for i morgen skal jeg og barnet dra å besøke familie i helgen, han kan ikke være med siden han ikke kan ha med hunden og gidder ikke prøve å finne hundevakt, for så viktig er det ikke. Kjøper litt dessert og gleder meg. Er kjempesliten etter jobb i dag (ikke slappet av noe hele uka omtrent), henter barn, kommer hjem til at han sover, jeg tar oppvasken og en klesvask, han står opp og lager mat (jeg hjelper til). Jeg og barnet skal til kr.sand så jeg vil gjerne innom parken, men da kan vi ikke ha med min hund på tur. Men han er veldig flink til å være alene hjemme- gammel hund. Han har jo ikke sagt noe på det, men jeg spør for sikkerhetsskyld om det er greit at min hund blir hjemme så vi kan få dratt i dyreparken? "Kan ikke faren din ta han? Er litt kjipt for meg da, hvis jeg skal til noen kompiser i byen eller noe.." 

 

Og da kjente jeg det eksploderte inni meg. Overreagerer jeg? 

Anonymous poster hash: bf6b6...39b

[Anonym bruker]

Han er kjip uavhengig av de foregående dagene. 

Anonymous poster hash: 4a5e7...84f

[fruktkake]

Nei, du overreagerer ikke i det hele tatt. Høres ikke ut som det er særlig tak i han. At du orker sier jeg bare. Sender deg en klem jeg!

[Anonym bruker]

Hele fyren er en taper, hiv ham ut. Hadde ikke orket å bruke energi på den der dassen.

 

Anonymous poster hash: be4c4...b50

[Anonym bruker]

Hva i alle dager skal du med den mannen?! Han gir deg INGENTING i det forholdet!

 

Han gidder ikke engang å ha hunden din der, han pusser ikke tennene på ungen din (ikke rart at ikke leggignen gikk bra... ) Han lager ikke engang sin egen frokost!

 

Få opp øyene, og kom deg vekk..

Anonymous poster hash: a5a90...88a

[skinnfilla]

Å herregud , blir forbanna på dine vegne!

For en jævla slask! Hvorfor i alle dager driver du å varter ham opp som du gjør?

Ligner jo ingenting?

Kan jeg få komme over til dere å velte ham ut av sofaen og jage ham på dør? Vær så snill?

Lover å være rask og garanterer at du blir mindre sliten fremover!

 

Du fortjener virkelig noe bedre enn der det .

[Anonym bruker]

Er i en lignende situasjon som deg HI. I morgen skal han ut av mitt hjem for godt. Han vet det bare ikke ennå

Anonymous poster hash: af228...ad2

[MillaCamilla]

For en slabbedask, end it now!!

[Anonym bruker]

Skal dere funke som par må dere begynne å tenke mer vårt enn mitt og ditt. Dere skal ha et liv sammen, ikke parallelt. Du overeagerte ikke!!!

 

Anonymous poster hash: a93b5...cec

[Anonym bruker]

Han er ingen mann, høres ut som en guttunge.

 

Anonymous poster hash: da773...5a0

[Anonym bruker]

Jeg blir helt matt! Hvor finner dere disse slabbedaskene av noen mannfolk? Hiv han på hue og ræva ut!

 

Anonymous poster hash: 707f6...b31

[Anonym bruker]

Problemet er jo at JEG elsker han.. personligheten hans. Så det er så vondt å skulle gå Kommer til å savne han så fælt. Ikke det han gjør, men den han er. Hadde håpet at han ville ta i et tak for meg, og senest forrige uke lovte han at han skulle ta mer ansvar, men når uken ble som dette.. Er helt matt.. 

 

Har bedt han flytte ut nå, men det gjør helt sinnsykt vondt ((( 

 

HI

Anonymous poster hash: bf6b6...39b

[Anonym bruker]

Øhh, personligheten hans er jaggu ikke mye å rope hurra for når han behandler deg på den måten. Han er en DASS. 

Anonymous poster hash: be4c4...b50

[Anonym bruker]

Hvorfor lager du frokost til ham, klarer han ikke det selv?

 

Syns forresten det virker som om hundene er litt sånn ork for dere, sånn "vil ikke ha de med, kjipt at ikke han gidder å skaffe hundevakt". Hundene er også deres ansvar, akkurat som barna, og de fortjener ikke å bli etterlatt lenge alene bare fordi den ene er "flink til det". Når dere har tatt på dere ansvar for det livet fortjener de ikke å bruke det livet på å vente på at det skal skje noe de kan være med på.

Anonymous poster hash: 10568...ba4

[Anonym bruker]

Du gjør veldig mye, men slipper du ham til og lar ham være del av familien?

 

Det kan høres litt ut som om du gjør alle dine ting uten at han har noen del i det. Føler han seg som en del av familien eller e rhan som en gjest i huset?

Anonymous poster hash: 28bd2...99e