Hvordan takler dere nattevåk?

[Anonym bruker]

Jeg er på tredje natt med minimalt med søvn og har ingen lunte.

Stakkars mannen.

 

Anonymous poster hash: b6cf9...c52

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant. "Stakkars mannen"

 

Anonymous poster hash: f6676...323

[Anonym bruker]

Ehhh stakkars deg ja. Ikke stakkars mannen.

 

Anonymous poster hash: 77782...0c5

[Anonym bruker]

Her er det den som takler lite søvn best som tar det. Stort sett mannen 👍😊 Det er viktig å ikke tenke at man nødvendigvis skal dele 100 % rettferdig i den betydningen at alle skal gjøre like mye, men heller tenke at alle skal få behovene sine møtt. Det er jo i og for seg rettferdig det også 😊

 

Anonymous poster hash: 2d32b...827

[Anonym bruker]

Takler det verre dess eldre jeg blir. Sur, kort lunte og konstant irritabel.

 

Anonymous poster hash: eab3a...652

[Anonym bruker]

Dere kan ikke finne en annen løsning da?

 

Anonymous poster hash: 2d32b...827

[Anonym bruker]

Babyen vår på 4,5 mnd har fått ett nytt mønster tydeligvis, hun sovner ofte ikke før i 03.00-04.00-tiden, men når hun først hat tatt kvelden/natta, sover hun 7-8 timer sammenhengende. Når hun ligger og skriker, får jeg vondt i ørene. Føler vi takler det greit. Vet at hun til slutt blir trøtt av all skrikring så vi trøster henne så godt vi kan i mellomtiden. Det kjipe er at vi ikke får trent tidlig på dagen, siden vi ikke kommer oss like tidlig opp, så da tas trening på ettermiddagen. Trøster meg med at dette bare er en overgangsperiode og vet mange har det ti ganger verre, f.eks. kolikk.

Anonymous poster hash: bfa35...be6

[Anonym bruker]

Det er litt fy fy å si, men du kan slutte å amme så dere kan dele på det, hvis du blir så sliten at det går utover resten av familien. Ellers kan du kanskje pumpe eller finne på noe annet lurt? En tolmodige, raus og uthvilt mamma er bedre enn morsmelk, spør du meg. Men det skal man jo helst ikke si høyt...

 

Anonymous poster hash: 2d32b...827

[Anonym bruker]

Jeg takler det helt elendig dessverre..Jeg mister tolmodigheten og blir for sint.

Heldigvis så sover nesten alle sønnen min rundt uten å våkne om natten

Anonymous poster hash: 41adb...528

[Miamimom]

Jeg takler det heldigvis veldig bra - og godt er det for her i huset har det vært MYE av denslags!

[Anonym bruker]

Huff. Jeg skammer meg sånn da jeg bare vil være i fred og når mannen forsøker være snill med å stryke meg på ryggen etc sier jeg at jeg trenger å være alene.

Jeg er skikkelig frynsete i nervene nå og er så lei meg.

Vesla gråter ikke så mye men hun klarer bare ikke sove lengre perioder av gangen og når jeg i tillegg sliter litt med å sovne inn etter amming og trøst selvom jeg er stuptrøtt så blir det bare verre og verre.

Skal på helsestasjonen i morgen. Håper hun har noen tips til meg. Jeg blir snart gal.

Og JA, jeg mener stakkars mannen min, han er verdens snilleste og jeg orker ikke ha han i nærheten for øyeblikket.

HI

 

Anonymous poster hash: b6cf9...c52

[Anonym bruker]

Vår lille skrek 6-12 timer hver kveld/natt i 6 mnd (kolikk).

Fortsatte deretter med skrik 1-2 timer hver kveld/natt til han var 10 mnd.

Føler jeg kan si at jeg takla det bra siden jeg ikke havna på psykriatisk avdeling.. ;-)

 

Anonymous poster hash: b6961...a39

[Anonym bruker]

Vår lille skrek 6-12 timer hver kveld/natt i 6 mnd (kolikk).

Fortsatte deretter med skrik 1-2 timer hver kveld/natt til han var 10 mnd.

Føler jeg kan si at jeg takla det bra siden jeg ikke havna på psykriatisk avdeling.. ;-)

 

Anonymous poster hash: b6961...a39

Å herre. Mine utfordringer er nok minimale. Jeg går jo sove litt og det er ikke så mye skrik.

Får bare puste med magen og håpe det går raskt over.

 

 

Anonymous poster hash: b6cf9...c52

[Planleggendemamma]

Her hadde mini kolikk til han var 4,5 måned, deretter våknet han annenhver time hele natten til han var 9 mnd. Frem til han var ett år våknet han 3-10 ganger hver natt, etter det sov han ca 5-6 timer sammenhengende heldigvis. Var vel på det punktet jeg så mannen med ljåen flere ganger men kom meg igjennom det, tåler greit å sove lite men ett år med lite søvn unner jeg ikke min verste fiende! Klarer meg utrolig nok nå i perioder med 4-5 timers søvn per døgn i flere dager uten å bukke under så man kan vel si at jeg takler det greit

[Anonym bruker]

Ikke så godt, men det er utrolig hva man blir vant med. Ingen av våre fire barn sov godt som babyer, og to av dem har hatt søvnvansker hele livet. Eldste er 12 år nå... 3 netter er jo ikke akkurat noe å syte over da

Anonymous poster hash: 72d83...738

[oslofrk]

Dårlig.

Hvil alt du kan når du kan!

Vi har ikke sovet normalt på 1,5år og jeg er blitt en drage... men det er utrolig hva vi klarer. Mitt beste tips er å ikke konkurrere om hvem som er mest sliten, men sove på skift.

 

Masse lykke til!

[Gjest Sekretøsa]

Svært dårlig. Derfor tar mannen det

[Anonym bruker]

Huff. Jeg skammer meg sånn da jeg bare vil være i fred og når mannen forsøker være snill med å stryke meg på ryggen etc sier jeg at jeg trenger å være alene.

Jeg er skikkelig frynsete i nervene nå og er så lei meg.

Vesla gråter ikke så mye men hun klarer bare ikke sove lengre perioder av gangen og når jeg i tillegg sliter litt med å sovne inn etter amming og trøst selvom jeg er stuptrøtt så blir det bare verre og verre.

Skal på helsestasjonen i morgen. Håper hun har noen tips til meg. Jeg blir snart gal.

Og JA, jeg mener stakkars mannen min, han er verdens snilleste og jeg orker ikke ha han i nærheten for øyeblikket.

HI

 

Anonymous poster hash: b6cf9...c52

 

 

Hadde han vært verdens snilleste så ville han ha delt på nattevåket, ikke bare strøket deg på ryggen. Her har jeg kronisk sykdom som sliter meg ut, så takler lite søvn svært dårlig. Derfor blir det ammeslutt hvis ungen får kolikk eller er mye våken hver natt.

 

Anonymous poster hash: ac4b5...1f0

[Anonym bruker]

Svært dårlig. Så jeg er et troll ganske konstant med små barn i hus. Mannen tar sin tørn, men det hjelper ingenting når jeg ikke får sove pga all skrikingen. Vekker vel hele nabolaget, og ingenting roer den ene ungen... Det er gått så lang tid at trollet jeg er, er rett og slett blitt en del av hvem jeg er. Noen dager ALT av hvem jeg er... Grøss. Lurer på om jeg noensinne blir normal igjen. Jeg pleide å være en solstråle på morgenen, morgenfugl og så lyst på livet... 

Ååååh, så lei jeg er ! Noen ganger kan jeg ikke forstå at jeg faktisk fremdeles kan elske ungene så høyt som jeg gjør! Jeg er ikke stort til menneske lenger føler jeg!

Anonymous poster hash: 89c0e...ad2