Noen her som har hatt bulimi, og klart å bli frisk?

[Anonym bruker]

Jeg sliter ekstremt med bulimi. Nå har jeg nylig spist 5 boller, mye smågodt, to store porsjoner frokostblanding og 4 brødskiver. Alt er (såklart) kastet opp igjen..

Innser jo nå at jeg har et alvorlig problem, og at jeg ikke klarer å kontrollere det. 

Dere som har hatt det, hvordan klarte dere å bli kvitt problemet?
Det eneste jeg tenker på er mat, prøver å ha sunn mat, men drar jeg på butikken skal jeg love dere at det er klin umulig å gå forbi kakedisken

Huff, dette er virkelig ikke bra. 

Anonymous poster hash: e0ce3...563

[Anonym bruker]

Jeg har slitt over halve livet , med anoreksia så bulimi .

Jeg trengte veldig mye støtte og hjelp i starten , god veiledning og ikke minst - kosthold's plan. Feilen min var at ved å bli frisk fra anoreksia så la jeg på meg vanen ved å spy opp maten som ble tvingt ned, ennå sliter jeg til tider med dette .

 

Men første steg er vel kanskje å finne grunnen til overspisingen? Men virker jo som du overspiser på godteri, så kanskje en ide å snu kostholdet .

 

Anonymous poster hash: 484d9...e88

[Anonym bruker]

Så forresten nå at det sto mat der også. Beklager !

 

Anonymous poster hash: 484d9...e88

[Anonym bruker]

Så forresten nå at det sto mat der også. Beklager !

 

Anonymous poster hash: 484d9...e88

Det gjelder desverre alt  

Tørr ikke ramse opp hva jeg har puttet i meg ila dagen, men tilsammen har jeg spist ett helt brød!!! Pluss middag og andre ting

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e0ce3...563

[Anonym bruker]

Sleit med bulimi noen år.. Spiste alt jeg kom over av usunne ting og kastet det opp igjen. Så var det en periode jeg slanket meg ekstremt i tillegg til bulimien, endte opp med å bli veldig syk. Husker jeg frøys, følte meg slapp og sliten hele tiden, dro til legen som sa at jernlageret mitt var tappet helt. Skjønte da at det hadde gått for langt, så jeg klarte på en eller annen måte å komme meg over det der og da. Tenkte "hva er det du driver med?". Så begynte jeg å spise normalt igjen, det satt langt inne for jeg hadde fått så sære matvaner og telte kalorier så å skulle spise ting som for meg var forbudt føltes ikke rett, men sakte men sikkert gikk det seg til og har idag et normalt forhold til mat.

 

Anonymous poster hash: c27fa...3cf

[Anonym bruker]

Men hva er "grunnen" ?

Jeg begynte som avholds til mat fordi jeg sleit veldig psykisk som liten , så fett som ikke var der , så gikk jeg ned til 35 , ennå så jeg fettet . Jeg ble tvangsinnlagt. Nå har jeg brukt tre år på å spise meg opp, hele 10 kg . Men når jeg skulle starte prosessen for 6år siden , la jeg som sagt på meg uvanen ved å spy, det var lettere å skjule . Og 6 år senere , går det dager som jeg ikke spyr, men så plutselig har jeg en dag jeg ser i speilet og fettet bokstavelig talt rører på seg, og jeg blir utenfor - spiser meg halvt ihjel , og dette skal opp igjen.

Men man trenger hjelp , oppfølging , av sterke mennesker . Veldig sterke !

 

 

Anonymous poster hash: 484d9...e88

[Anonym bruker]

Oppsøkte psykolog for hjelp, fant den underliggende årsaken og har behandlet den lenge. Etter hvert ga bulimien seg, den var en måte å dempe de underliggende problemene på. Søk hjelp!

 

Anonymous poster hash: 8fe0c...fc6

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser halve livet mitt. Startet først med anoreksi, og videre som bulimi, når presset rundt meg ble for stort.

 

Det er alltid en grunn for at man blir spiseforstyrret, og det er viktig å begynne å jobbe med årsakene. Jeg startet å gå til psykolog og fikk god hjelp av kognitiv terapi, og kom meg deretter ut av bulimien. Det vil si at jeg sluttet å kaste opp. Nå er det over ti år siden jeg kastet opp for siste gang. Spiseforstyrrelsene vil alltid være en del av meg, og i perioder jeg har det vanskelig, har jeg en tendens til å overspise. Dette er noe jeg kan leve med, og prøver å gjøre noe med ved å bruke de verktøyene jeg har lært gjennom kognitiv terapi.

 

Anonymous poster hash: 66622...786