Et siste farvel til farfar

[Anonym bruker]

Farfar er kreftsyk og vi har i dag fått vite at han har dager, kanskje uker, igjen å leve. Barna våre er 2 og 7, og vi foreldre blir ikke helt enige om barna skal få treffe han nå som han er så alvorlig syk eller om det gjør vondt verre.

De har et distansert forhold til farfar fordi han bor i et annet land. Vi må kjøre fly dit.

 

 

Anonymous poster hash: a58c4...954

[Anonym bruker]

Farfar er kreftsyk og vi har i dag fått vite at han har dager, kanskje uker, igjen å leve. Barna våre er 2 og 7, og vi foreldre blir ikke helt enige om barna skal få treffe han nå som han er så alvorlig syk eller om det gjør vondt verre.

De har et distansert forhold til farfar fordi han bor i et annet land. Vi må kjøre fly dit.Anonymous poster hash: a58c4...954

Jeg ville absolutt dratt. Har toåringen møtt ham før? Min mormor døde (brått) da jeg var to. Fikk aldri møte henne. Skulle så gjerne hatt et bilde av oss sammen. Syvåringen er stor nok til å forstå masse. Jeg hadde uten tvil reist!

 

Anonymous poster hash: f203c...efd

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp vært i den samme situasjonen. Problemet her var at bestefaren var i svært dårlig form mot slutten og sykdommen forandra utseendet hans veldig (i tillegg til at han var kobla til masse apparater på sykehuset). Han så rett og slett grusom ut og jeg sliter fremdeles veldig med å bearbeide alle bildene - å utsette barna mine for dette var for meg helt uaktuelt. Barna våre traff ham ikke på slutten og jeg er veldig glad for det - at det siste minnet de har om ham er fra han var seg selv og slik de husket ham. Jeg fortalte at han var veldig syk så de var klar over situasjonen så klart. Du må nesten rådføre deg med mannen din og finne ut hva som er best for DERE. Personlig vil jeg fraråde. Jeg er derimot veldig glad for at barna var med i begravelsen, det var fryktelig trist men også fint og viktig i sørgeprosessen.

 

Anonymous poster hash: 01f53...804