Har du sittet ved noens dødsleie....?

[Anonym bruker]

For første gang skal jeg gjøre dette, jeg er redd. For å si noe feil, for å le/gråte for å bli redd.

Min svigerinne som jeg ikke kjenner så veldig godt, men er veldig glad i, ligger for døden..

 

Har noen her inne noen opplevelser de orker å dele? Hvis det ikke gjør for vondt..

 

Anonymous poster hash: e2a81...f77

[Anonym bruker]

Skjønner at du gruer deg. Men det er faktisk en fin opplevelse.

Jeg har sittet på dødsleie til flere når jeg var student og satt fastvakter, samt hos to personer som jeg var utrolig glad i. 

Det viktigste når en sitter på dødsleie er bare å være der, holde i hånden hvis den dødende ønsker det, og snakke om det den dødene vil. 

Det kommer til å gå helt fint med deg og svigerinnen din kommer til å sette stor pris på at du er der. 

Ikke vær redd for å vise følelser, det kan være betryggende for den dødende. 

 

Lykke til. 

Anonymous poster hash: 384c0...03a

[Anonym bruker]

Tusen takk.

 

Anonymous poster hash: e2a81...f77

[Anonym bruker]

For 10 år siden satt jeg ved min mors dødsleie, det var det verste og det fineste jeg har opplevd. Hun klarte ikke å snakke, men jeg leste for henne, snakket om barndommen og sang mye for henne.

 

 

Anonymous poster hash: 46b2b...c6b

[Gjest flykræsj]

Jeg satt ved min bestemor da hun døde. Hun var et fantastisk menneske og det var en fin måte å ta farvel på. Vi var vel 6 fra familien som satt der- en fin stemning. Vi fortalte historerer, lo og gråt litt og snakket til bestemor som man ikke kunne få kontakt med. Føler ikke man kunne sagt/ gjort noe feil egentlig.

[Anonym bruker]

er det noe jeg har lært så er det at det er greit å vise følelser! Det er greit å være redd, det er greit å gråte og det er også greit å le!

Å sitte på et dødsleie er noe helt spesielt! Man kan ikke tenke seg til hvordan det vil være. Man ser for seg at det er bunnløs sorg der alle er ute av stand til å fokusere på annet enn at personen snart vil gå bort. Bunnløs sorg er det! Men på en merkelig måte er det rom for alle følelser.

Den siste personen jeg satt hos på dødsleiet var min far. Det hele var en stor, uventet tragedie og alle var ødelagte av sorgen! Men selv om det var vondt å se han slik å vite at jeg ville miste han var det også en veldig fin stund å se tilbake til. Vi brukte de siste timene til å mimmre, snakke om hvordan han var som person og at det ville bli vondt å miste han. Iløpet av disse timene var det mange tårer, men også mye latter.

Ikke vær redd for følelsene som kommer, det er det mest naturlige som finnes. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 434f6...b97

[4barns mor]

Jeg satt sammen med min svigermor da hun døde. Der og da var det det værste jeg hadde vært med på, men nå 11 år senere, er jeg glad for at vi satt der med henne..

[Anonym bruker]

Jeg satt på dødsleie til faren min når jeg var tenåring. Vondt og fint på samme tid

Anonymous poster hash: c4b07...62b

[Anonym bruker]

Ja, hos flere både jobb og privat.

 

Det har nesten alltid vært fint, og rolig. 

 

Det aller, aller viktigste, mener jeg, er at personen det gjelder får og har avtalt best mulig smerte og evt angstlindring. Har opplevd en gang at sykepleier var redd for å gi nok morfin, og det er faktisk nesten utilgivelig. Måte vente flere ganger og flere timer en natt fordi sykepleier ville vente på lege - selv om man skulle gi etter behov. Det er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv, faktisk.

 

Om man er livredd for at pasienten skal dø av for mye smertelindring når han ligger på dødsleie, da har man valgt feil yrke spør du meg. 

 

Men altså, det som regel både veldig trist, fint og meningsfylt å sitte med noen som skal dø, du skjønner hva jeg mener når du er der. 

 

Anonymous poster hash: 918ab...ad1

[HeltAnonym]

Satt hos min bestemor, vi var der hele familien, alle barn, barnebarn og svigerbarn.. Det tok en hel dag og vi satt bare og snakket om oppveksten vår med bestemor, fine stunder, vi lo og vi gråt og ingenting var feil.. Spøkte med bestefar og gråt med ham.. Da tiden var inne fikk vi alle ta et siste farvel og satt rundt sengen og bestefar mens hun trakk siste pust.. Det var veldig fint og trist og har aldri angret på å få være med på dette. Skulle ønske jeg rakk det med bestefar da han døde også, men det skjedde så fort med ham at ingen rakk å være der..

Tror ting vil gå av seg selv når du er der hi! Og du vil nok ikke angre..

[Novemberdama]

Prøv å ikke tenk så mye på hva du skal si/gjøre osv. det kommer av seg selv. Det viktigste er jo at du bare ER der. 

[Anonym bruker]

Jeg har gjort dette tre ganger. To eldre. En ung. Siden dette er din svigerinne så går jeg ut i fra at hun er relativt ung. Og siden du ikke kjenner henne så godt så er det viktig å kjenne på stemningen i rommet. Er det rom for prat? Eller er det best å være lavmælt og litt usynlig?

 

Ingen reaksjon er dog feil i møte med døden. Men allikevel er det viktig å kjenne på stemningen med tanke på andre, og kanskje pårørende som er mer nærme personen.

 

Det er en svært vanskelig situasjon å forholde seg til. Spesielt når det er en yngre person. Føler på stemningen, som sagt.

 

God klem. og kondolerer. Håper seansen blir verdig og god i den forstand det er mulig når et menneske ligger for døden.

 

Anonymous poster hash: 14cb8...983

[Miamimom]

Satt hos mange eldre når jeg jobbet på sykehjem under studiene. ( Studerte noe helt annet en helse)

Satt hos min mor i 2006 og min bestemor i 2014. Det er tøft og sterkt, men også godt å gi trygghet til en som er døende.

Det kommer til å gå bra. Det at du er der er det som betyr noe.

[Anonym bruker]

Jeg satt ved bestemors og pappas dødsleie da de døde med noen års mellomrom. Pappa var spesielt grusomt fordi det var pappa og han ble ikke så gammel, i tillegg til at jeg var ung. Det var vondt men vakkert! Han var der da jeg ble født, jeg ville være der da han døde! Hørselen er det siste man mister, så si det du ønsker å si! Når pappa døde satt hele familien satt rundt han, fortalte han at vi elsket han og takket for livet sammen, osv. Vi ba han gi slipp (mye smerter- han var super seig) at vi passet på han. Jeg holdt han i hånda i de 7 timene det tok fra han "forsvant" til han døde!

 

Anonymous poster hash: e945a...f58

[Anonym bruker]

Mine foreldre, jeg og mine søsken satt med min mormor når hun døde. Forferdelig vondt der og da, men jeg er så takknemlig for at jeg fikk være der med min kjære mormor når hun forlot denne verden.

 

Anonymous poster hash: 178e2...811

[Anonym bruker]

Ja, farmor og bestemor. Da farmor døde var hele familien samlet i huset. Det var en veldig trist, men samtidig fin opplevelse. Kvelden før hun døde fikk hun alle inn til seg og sa hvor glad hun var i alle sammen. Neste dag døde hun. Er utrolig glad for at jeg var der og fikk oppleve det. Hun var en fantastisk person som holdt familien sammen på en god og rettferdig måte. Hun døde hjemme hos farmor og farfar.

 

Bestemor var innlagt på sykehjem den siste måneden før hun døde. Hun ble plutselig veldig dårlig, og jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen. Det var ikke sikkert jeg rakk å komme frem. Jeg rakk det heldigvis og det gikk ca to timer fra jeg kom fram og til hun døde. Det var helt merkelig, men det var som om hun ventet på at meg og mamma og tanta mi var der før hun kunne slippe. Det var også fint og trist. Hun hadde vært veldig dårlig lenge. I tiden før var jeg på besøk hver dag og vi tøyset og pratet som før. Hun surret veldig, men husket alle detaljer fra ca to år og tilbake i tid.

Anonymous poster hash: bbacc...790

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Ja, det har jeg. Min kjære mamma døde i fjor sommer.

Hun døde av kreft.

[skinnfilla]

Jeg satt hos min kjære bestemor da hun døde , rett før jul.

Hun var nesten 90 år og døde av alderdom, la seg til i senga og bare ble der.

Hun ble så tynn, så utrolig tynn! Vondt å se henne visne bort. Hun fikk smertestillende.

Hun sov stort sett, fikk ingen kontakt, bortsett fra et håndtrykk .

 

Jeg syns det var veldig fint å være der for henne de siste timene. Jeg var alene, pappa og onkel rakk ikke opp igjen.

De hadde våket i flere døgn på skift og var hjemme for å dusje og sove litt.

Men kom 10 min senere,

 

Jeg snakketmasse med henne, hun reagerte positivt når jeg sang for henne.

Holdt henne i hånden og strøk henne over håret.

Jeg takket for alle gode minner og stunder sammen, gråt en hel bøtte full.

Veldig trist og veldig fint.

Utrolig glad for at jeg var der,

Fine , gode bestemor <3

[ærlig talt]

Jeg satt ved min far mens han lå i respirator og hadde få dager igjen å leve. Han var "borte", i kunstig koma. Mens jeg satt der, klemte jeg forsiktig i hånda hans og sa at "jeg er her, far". En tåre trillet da nedover kinnet hans. Rent medisinsk kan man si at dette var tilfeldig, men jeg velger å tro at han faktisk hørte meg. Det var forferdelig vondt, men det bekreftet også det sterke båndet vi hadde.

Pga at jeg hadde små barn å ta meg av kunne jeg ikke sitte hos ham hele tiden. En dag fikk jeg en telefon fra sykehuset om at det nå var ledig kritisk og at han ville sovne inn i løpet av en halvtime. Jeg fikk sjokk! Og jeg hadde ikke mulighet til å være der da han sovnet inn. Å ikke være der, bare for å være der når han gikk over til den andre siden.. Det er så fælt å tenke på at jeg ikke klarer å tenke påbudet engang!

Om du kan være tilstedet når det skjer, vil jeg anbefale det. Det er grusomt vondt, men også godt.

❤️