Anonym bruker Skrevet 3. februar 2015 #1 Skrevet 3. februar 2015 Fikk en liten gutt for 4 uker siden. Pga medisiner får jeg ikke ammet å mister dermed den nærheten noe som er veldig sårt for meg. Uansett, barnet sliter endel med magevondt og gråter ellers også for litt småting. Jeg klarer ikke alltid å roe han. Innimellom når han er rolig å jeg begynner å kose med han begynner han å hylgrine. Han kan gå fra å være fornøyd til å gråte når han ser meg. Jeg koser og gir han nærhet men føler liksom ikke at han liker eller trenger meg. Er dette vanlig? Jeg tenker at han ikke hadde merket om jeg ikke var med han hver dag. Trodde alle små var avhengig av mammaen sin jeg. Noen erfaringer? Anonymous poster hash: 71c79...d61
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2015 #2 Skrevet 3. februar 2015 Så små barn er glade i mamman sin uansett, tilogmed mammaer som er slemme med vilje. Knaskje det er et uttrykk for å trenge deg? Om jeg er lei meg så kan jeg gråte litt ekstra om noen gir meg en klem Anonymous poster hash: eeb8d...bed
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2015 #3 Skrevet 3. februar 2015 Barnet mitt hadde en kraftig nakkelåsning, han hylskrek når vi prøvde å kose med ham. Jeg hadde samme fortvilte følelsen, han ville ikke bli ammet av samme grunn. Han fikk vondt når vi holdt han. Etter behandling hos kiropraktor gikk det seg til. Nå er han syv år, og er den mest kosete av alle barna våre. Anonymous poster hash: 867e5...619
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2015 #4 Skrevet 3. februar 2015 Barnet ditt liker deg ikke bare, barnet ditt elsker deg med en betingelsesløs kjærlighet. Barnet ditt trenger deg ikke bare, barnet ditt er 100% avhengig av deg! Ingen andre enn du er mamma til barnet ditt, og hadde du forsvunnet ut av livet til barnet ditt hadde barnet ditt kjent på et stort hull som ingen andre kunne fylle. Fortsett å kose og å ta deg av babyen din. Ikke greit å være liten og ha magevondt. Dette går seg til etterhvert. Min hadde kolikk i seks mnd, jeg var så lei meg og følte meg mislykket, men det blir bedre! Du ammer ikke, men du gir nærhet og næring, du gjør akkurat det du skal gjøre! Stå på! Du er knallflink! Klem fra ei som har vært der<3 Anonymous poster hash: b24a5...374
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2015 #5 Skrevet 3. februar 2015 snakk om og være hystrisk, SLIK ER SMÅBARN Anonymous poster hash: cf661...5b6
Ladybird2014 Skrevet 3. februar 2015 #6 Skrevet 3. februar 2015 snakk om og være hystrisk, SLIK ER SMÅBARN Anonymous poster hash: cf661...5b6 Snakk om å vere lavpanna. Ja, du ja. Er det ikkje godt over leggetid?
SuperFries Skrevet 3. februar 2015 #7 Skrevet 3. februar 2015 Barnet ditt elsker deg. Det er bare din usikkerhet som hvisker deg løgner i øret. Noen barn skriker. Sånn er det bare. Kan være ørten ulike årsaker. Oftest er det luft i magen. Og som mamma blir man redd for at man ikke er god nok. Fordi vi ikke får bort denne gråten. Gråten er ikke pga deg, og barnet ditt elsker deg.
Preggie Skrevet 3. februar 2015 #8 Skrevet 3. februar 2015 Jeg tror kanskje du tolker barnet ditt feil. Ett så lite spedbarn har ofte vondt i magen, klikk, løsninger etc. Det har ikke noe å gjøre med om h*n liker deg eller ikke. Det er en tøff tid, søk hjelp på helsestasjonen.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #9 Skrevet 4. februar 2015 Husker jeg følte det på akkurat samme måte, og det er en skikkelig vond følelse!! Jeg forventet nesten at barnet skulle elske meg og roe seg hos meg med en gang det var ute. Men det tar tid å bli kjent med hverandre! Mulig det også er noe låsninger eller lignende som gjør at han ikke liker å bli holdt.. Men aller helst, så går det seg til etterhvert, det er bare ekstra tungt nå de første ukene. Jeg ammet heller ikke, men du kan få mye nærhet med flaske-giving og Føler virkelig med deg, men hold ut, det blir bedre! Anonymous poster hash: 55241...ee4
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #10 Skrevet 4. februar 2015 Den store kjærligheten kommer litt etter litt, både hos mor og barn. Kanskje har du fått en ulykkelig baby eller en baby som vantrives. Men det handler jo ikke om DEG. Anonymous poster hash: f4c8b...ff0
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #11 Skrevet 4. februar 2015 Om du er mye nedfor/likegyldighet kan det være en depresjon i forbindelse med fødsel. Mener ikke at du helt sikkert har det, men kan være greit å være obs. Jeg gikk i 6 mnd deprimert før jeg skjønte selv at jeg var det. Trodde depresjon ville si at man var mye lei seg, men var nedstemt og sliten så trodde det kom pga lite søvn Anonymous poster hash: eeb8d...bed
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #12 Skrevet 4. februar 2015 Så små barn er glade i mamman sin uansett, tilogmed mammaer som er slemme med vilje. Knaskje det er et uttrykk for å trenge deg? Om jeg er lei meg så kan jeg gråte litt ekstra om noen gir meg en klem Anonymous poster hash: eeb8d...bed Så små barn har ikke evne til å være glad i noen. De er ikke en gang klar over at de og moren ikke er ett og samme individ. Ikke tillegg barn evner og følelser de ikke har! Anonymous poster hash: a2142...213
MMP Skrevet 4. februar 2015 #13 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #14 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3 Nei, en baby ELSKER ingen! Små barn er 100% egoistiske, de er kun fokusert på egen overlevelse. Det er ren biologi, sånn må det være. Et 4 uker gammelt barn er ikke i stand til å forstå mor og seg selv som to individer. Skjønner at foreldre ønsker å tro at de søte små elsker dem like høyt som de elsker dem, men det gjør de ikke. Det er de ikke i stand til enda. Kjærlighet kommer med alderen. Anonymous poster hash: a2142...213
MMP Skrevet 4. februar 2015 #15 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3 Nei, en baby ELSKER ingen! Små barn er 100% egoistiske, de er kun fokusert på egen overlevelse. Det er ren biologi, sånn må det være. Et 4 uker gammelt barn er ikke i stand til å forstå mor og seg selv som to individer. Skjønner at foreldre ønsker å tro at de søte små elsker dem like høyt som de elsker dem, men det gjør de ikke. Det er de ikke i stand til enda. Kjærlighet kommer med alderen. Anonymous poster hash: a2142...213 Jeg er så uenig med deg Babyen kjenner mors lukter, kjenner mors stemme Da jeg var gravid med første jenta så jeg ALLTID på Hotell Cæsar - og om jenta mi gråt aldri så mye - så ble hun alltid helt stille da hun hørte introsangen til Hotel Cæsar. Det var helt fantastisk å se - hun husket den sangen fra hun lå i magen.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #16 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3 Nei, en baby ELSKER ingen! Små barn er 100% egoistiske, de er kun fokusert på egen overlevelse. Det er ren biologi, sånn må det være. Et 4 uker gammelt barn er ikke i stand til å forstå mor og seg selv som to individer. Skjønner at foreldre ønsker å tro at de søte små elsker dem like høyt som de elsker dem, men det gjør de ikke. Det er de ikke i stand til enda. Kjærlighet kommer med alderen. Anonymous poster hash: a2142...213 syntes bare det blir for dumt å si det slik. Helt etter boka så kanskje det blir riktig. Men nyfødte kjenner igjen mamma og trenger henne. Ingen andre er så bra som mamma hvis de får ligge i armene hennes. Er jo forsket på at bittesmå blir ulykkelige hbis mamma blir borte av en grunn. De trenger oss så sårt. Det kan nok hende barnet ditt har låsning ! Få det sjekket. Inhen babyer er ulykkelige !! Anonymous poster hash: ee48f...af5
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #17 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3 Nei, en baby ELSKER ingen! Små barn er 100% egoistiske, de er kun fokusert på egen overlevelse. Det er ren biologi, sånn må det være. Et 4 uker gammelt barn er ikke i stand til å forstå mor og seg selv som to individer. Skjønner at foreldre ønsker å tro at de søte små elsker dem like høyt som de elsker dem, men det gjør de ikke. Det er de ikke i stand til enda. Kjærlighet kommer med alderen. Anonymous poster hash: a2142...213 Jeg er så uenig med deg Babyen kjenner mors lukter, kjenner mors stemme Da jeg var gravid med første jenta så jeg ALLTID på Hotell Cæsar - og om jenta mi gråt aldri så mye - så ble hun alltid helt stille da hun hørte introsangen til Hotel Cæsar. Det var helt fantastisk å se - hun husket den sangen fra hun lå i magen. Javisst, barnet kjenner igjen moren. Men det betyr ikke at det elsker henne. Barnets tilknytning til moren er 100% egoistisk, fordi det skal overleve. Du, som person, betyr ingen ting for en nyfødt. Du betyr noe i kraft av det du kan tilby barnet av trygghet, mat og mulighet til å vokse opp. Anonymous poster hash: a2142...213
MMP Skrevet 4. februar 2015 #18 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3 Nei, en baby ELSKER ingen! Små barn er 100% egoistiske, de er kun fokusert på egen overlevelse. Det er ren biologi, sånn må det være. Et 4 uker gammelt barn er ikke i stand til å forstå mor og seg selv som to individer. Skjønner at foreldre ønsker å tro at de søte små elsker dem like høyt som de elsker dem, men det gjør de ikke. Det er de ikke i stand til enda. Kjærlighet kommer med alderen. Anonymous poster hash: a2142...213 syntes bare det blir for dumt å si det slik. Helt etter boka så kanskje det blir riktig. Men nyfødte kjenner igjen mamma og trenger henne. Ingen andre er så bra som mamma hvis de får ligge i armene hennes. Er jo forsket på at bittesmå blir ulykkelige hbis mamma blir borte av en grunn. De trenger oss så sårt. Det kan nok hende barnet ditt har låsning ! Få det sjekket. Inhen babyer er ulykkelige !! Anonymous poster hash: ee48f...af5 Har du sett forskning om babyen som blir født for tidlig? Tror de kaller det kenguru-behandling eller noe? Det er i allefall større sjans for at babyen overlever om det får ligge inntill mamman sin i sånn "tubetopp" - enn om babyen ligger i kuvøse Kan jo hende babyen plages med noe - så god ide å sjekke med kiropraktor
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #19 Skrevet 4. februar 2015 Den store kjærligheten kommer litt etter litt, både hos mor og barn. Kanskje har du fått en ulykkelig baby eller en baby som vantrives. Men det handler jo ikke om DEG. Anonymous poster hash: f4c8b...ff0 INGEN babyer er ulykkelige. Og de vantrives hvertfall ikke. Noe så dumt å si da. Anonymous poster hash: ee48f...af5
Chl85 Skrevet 4. februar 2015 #20 Skrevet 4. februar 2015 (endret) Babyen din liker deg uansett Sånn var min eldste også, ble bare krøll med ammingen, skrek mye og ofte var det faren som klarte å roe noen ganger... Husker jeg følte meg totalt mislykket ,var også hysterisk førstegangsmamma og baby merket nok min urolighet. Eneste gangene hun "koste" med meg var etter skriking, da ville hun ikke sove andre steder enn på brystet mitt. Viste seg senere at hun hadde en kraftig nakkelåsning(kiss) og flere til som gjorde at hun ikke likte ting som : Kos, amming, trille i vogn og sove .. Men babyer skriker uansett behov, må du huske. De kan bli oppspilte over at de lukter mamma og begynner å skrike, trøtt, sulten, det klør, overstimulert, bleie osv, osv. I tillegg merker de godt om mor blir urolig... Det kan jeg erfaringsmessig skrive under på Husk du er ALT for baby, de bare uttrykker det annerledes Endret 4. februar 2015 av Chl85
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #21 Skrevet 4. februar 2015 Den store kjærligheten kommer litt etter litt, både hos mor og barn. Kanskje har du fått en ulykkelig baby eller en baby som vantrives. Men det handler jo ikke om DEG. Anonymous poster hash: f4c8b...ff0 INGEN babyer er ulykkelige. Og de vantrives hvertfall ikke. Noe så dumt å si da. Anonymous poster hash: ee48f...af5 Selvsagt kan en baby vantrives. Hvis den for eksempel ikke får mat, har vondt eller ikke blir skiftet på. Anonymous poster hash: a2142...213
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #22 Skrevet 4. februar 2015 Kan du ha en liten førdselsdepresjon? Kanskje du kan ta en prat med helsesøster? Din baby ELSKER <3 deg Elsker lukten, lyden og nærheten fra deg! Selv om baby gråter, så kos kos kos kos Så hærlig.... 4 uker bare..... så heldig du er.... <3 Nei, en baby ELSKER ingen! Små barn er 100% egoistiske, de er kun fokusert på egen overlevelse. Det er ren biologi, sånn må det være. Et 4 uker gammelt barn er ikke i stand til å forstå mor og seg selv som to individer. Skjønner at foreldre ønsker å tro at de søte små elsker dem like høyt som de elsker dem, men det gjør de ikke. Det er de ikke i stand til enda. Kjærlighet kommer med alderen. Anonymous poster hash: a2142...213 syntes bare det blir for dumt å si det slik. Helt etter boka så kanskje det blir riktig. Men nyfødte kjenner igjen mamma og trenger henne. Ingen andre er så bra som mamma hvis de får ligge i armene hennes. Er jo forsket på at bittesmå blir ulykkelige hbis mamma blir borte av en grunn. De trenger oss så sårt. Det kan nok hende barnet ditt har låsning ! Få det sjekket. Inhen babyer er ulykkelige !! Anonymous poster hash: ee48f...af5 Ja, de trenger oss. Men det er bare for sin egen skyld. Barn er, fra naturens side, bare innstilt på overlevelse. Kjærlighet til andre har ingen verdi når de er så små, det som har verdi for dem er at moren elsker dem og tar seg av dem. Dette er biologi, slik er det. Skjønner at mødre gjerne vil se for seg at de er hele verden for babyen, og det er de på sett og vis, men kun i kraft av det de kan gi babyen. En nyfødt har null evne til kjærlighet og empati. Hjernen er ikke utviklet for det enda, for den trenger det ikke. Anonymous poster hash: a2142...213
skjotta Skrevet 4. februar 2015 #23 Skrevet 4. februar 2015 (endret) Babyer er styrt av instinkter og avhengighet, ja. De elsker ikke slik vi definerer ordet/følelsen. De hater eller misliker heller ikke på samme måten. Baby - mor forholdet er et forhold basert på avhengighet, men elsker vi ikke det vi er avhengige av for å overleve? Jeg må ha oksygen på et instinktivt nivå for å overleve og jeg ELSKER at lufta finnes og setter ekstra pris på det når den er ren og klar. Dessuten legges grunnsteinene for den betingelsesløse kjærligheten i løpet av den første tiden. Barnet ditt elsker deg kanskje ikke, men hun misliker deg ikke heller. Hva det enn er som gjør henne ulykkelig (låsninger, magen...) så er det ikke deg. Du er ditt barns verden. Du er alt hun trenger for å leve og trives og det vet hun. 😀 Endret 4. februar 2015 av skjotta
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2015 #24 Skrevet 4. februar 2015 Jeg må bare rette litt på det mange har sagt, nyfødte elsker ikke automatisk mammaen sin, nyfødte elsker den som koser, steller og gir nærhet. (som selvsagt vanligvis er mamma og pappa). Er du kvikk til å gi han til andre når han gråter, tar mange andre å flaskemater han? Selv om du ikke ammer kan du ha nærhet med at du ikke bruker parfyme osv en periode og legger barnet inntil kroppen din når du mater, slik at han kjenner lukten din og forbinder det med noe trygt Anonymous poster hash: 5da53...c7e
*Nøtta* Skrevet 4. februar 2015 #25 Skrevet 4. februar 2015 Du, og kun du, er den beste mammaen for akkurat din baby! Jeg skjønner at det kan følest mørkt og trist akkurat nå, men at babyen misliker deg, den tanken kan du legge død med en gang. Jeg lover deg, at hun ikke gråter PGA deg. Som andre sier over her, det kan være mange grunner til at h*n gråter, men det er i alle fall HELT sikkert at h*n ikke gråter fordi h*n ikke ønsker å være hos mammaen sin. Mi jente hadde en periode der hun gråt når hun hørte stemmen min. Jeg var snill og god med henne, så konklusjonen var jo at hun gråt fordi hun ble glad- og som baby så gråtes det når de uttrykker et behov/følelse. Prøv å slapp av, de gode følelsene kommer etter hvert. Det lover jeg deg! Hilsen hun som ikke skjønte vitsen med babyen før etter 8 uker. Først da løsnet det og jeg begynte å forstå hva den lille ønskt/ville med gråten sin og da kom også kjærligheten snikende.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå