Kan ikke flytte sammen...men har litt lyst etter hvert...dilemma

[Anonym bruker]

Har hatt kjæreste i snart ett år. Han har barn på sin side og jeg på min og vi bor i to forskjellige kommuner, ca 30 min unna hverandre med bil.

 

Jeg var i starten veldig for dette med avstandsforhold og han syntes også at det var greit. Vi treffes hver helg omtrent og sees en gang ekstra pr uke. 

 

Ingen av oss vil egentlig flytte fra der vi bor, men det er nok mest kritisk for meg siden jeg har barn på skole og med sin vennekrets. I tillegg så har jeg min egen lille vennekrets her som jeg har brukt lang tid på å bygge opp, da jeg flyttet hit for en åtte år siden og kjente ingen.

 

Jeg tror rett og slett ikke jeg KAN flytte herfra, for da vil jeg røske opp barna fra deres faste rutiner, og selv om de hadde klart seg så ser jeg ikke noe poeng i det. Hva om forholdet ryker...??

 

Han derimot, har barna sine innimellom i uke og helg, men de bor fast hos moren/eksen hans. I utgangspunktet så kunne han hatt en fast ordning på barna - men han jobber skift så derfor blir det uregelmessig.

 

Nå tenker jeg litt fram i tid: hvor lenge kan et slikt forhold vare...og at man samtidig har det bra? Er det greit å fortsette slik framover i mange år, eller vil det tære mer på oss enn å bo sammen (vi har fem barn tilsammen, jeg tre og han to)? Hvordan gjør folk det?

 

Føler noen ganger på tanken om at forholdet ikke "utvikler" seg nok ved å se hverandre så sjelden...selv om det positive er at vi faktisk savner hverandre mye og setter utrolig pris på de dagene vi tilbringer tid sammen. 

 

Jeg har til og med aldri vært positiv til det å gifte seg....med denne mannen kunne jeg tenke meg det. Men det er sikkert fordi vi ikke bor sammen...hahaha !!

 

Hva tenker dere? Langtidsforhold med avstand - funker/funker ikke?

Anonymous poster hash: b320b...33e

[Anonym bruker]

Jeg har ingen tro på avstandsforhold når begge har barn, dessverre. Tiden strekker ikke til. Jeg forstår det med skole for barna osv, det jeg IKKE forstår, er hvorfor DU ikke kan opprettholde vennekretsen din ved å flytte en halvtime unna? Her bruker jeg bare en halvtime for å komme meg hjemmefra på jobb....

Anonymous poster hash: 57349...fa7

[Anonym bruker]

 

Jeg har ingen tro på avstandsforhold når begge har barn, dessverre. Tiden strekker ikke til. Jeg forstår det med skole for barna osv, det jeg IKKE forstår, er hvorfor DU ikke kan opprettholde vennekretsen din ved å flytte en halvtime unna? Her bruker jeg bare en halvtime for å komme meg hjemmefra på jobb....

 

Anonymous poster hash: 57349...fa7

 

HI

Jo da....jeg mister de nok ikke. Men jeg har tre gode venninner her jeg bor - flytter jeg vekk så sier det seg selv at det må mer organisering for å treffe dem. Nå kan jeg treffe dem litt innimellom, om det kun er for en kaffe eller noe sånt. Så det blir en forskjell der.

 

Jeg har jobbet hardt for å få den lille omgangskretsen og rolige livet jeg har nå - vet ikke om jeg orker, i min alder, å flytte på meg en gang til. Men hadde jeg ikke hatt barna så hadde jeg nok kunnet. Det er vel egentlig DE jeg ikke har lyst til å røske opp fra sitt og sine.

 

Anonymous poster hash: b320b...33e

[Anonym bruker]

Kan han flytte ??

30 min er uansett ikke langt unna

 

Anonymous poster hash: 12342...021

[Anonym bruker]

Kan han flytte ??

30 min er uansett ikke langt unna

 

Anonymous poster hash: 12342...021

HI

Som nevnt, han jobber skift og har barna noen ganger i uka, noen ganger i helgen - alt ettersom når han jobber. Når han ikke har de eller ikke jobber - da er han hos meg. Så JA, han kan også flytte. Men han er så glad i byen han bor og har det samme dilemmaet som meg i forhold til å flytte fra noe kjært og kjent. Tror egentlig ikke han har lyst til det heller.

 

Så nå går ting greit, vi har jo kun vært sammen et knapt år. Det fungerer slik som vi gjør det nå. Men jeg tenker...la oss si tre år fram i tid. Hva da? Kommer vi ikke til å bli lei dette etter hvert?

 

PS. Tror vi begge er livredde for rutiner og ser dette med å flytte sammen = installere rutiner = la kjærligheten dø. Brutalt sagt...hehe

 

Anonymous poster hash: b320b...33e

[Anonym bruker]

Forholdet kommer til å dø ut

Tror jeg...

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 12342...021

[Anonym bruker]

Forholdet kommer til å dø ut

Tror jeg...

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 12342...021

HI

Blæh...du er kjip :D

 

Anonymous poster hash: b320b...33e

[Anonym bruker]

 

 

Forholdet kommer til å dø ut

Tror jeg...

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 12342...021

HI

Blæh...du er kjip :D

 

Anonymous poster hash: b320b...33e

Men HVA VIL DU?

 

Anonymous poster hash: 12342...021

[Anonym bruker]

Jøss, nå trodde jeg nesten at jeg selv hadde skrevet dette. Så mye likt med min situasjon. 

 

Vi har også fem barn til sammen, og skal flytte sammen nå. Det blir jeg og mine barn som flytter 30 min til hans kommune, siden det går direktebuss derfra til mine barns skole. Men kommende samboer jobber også skift, som din, så han har barna når det passer å kjøre dem til skole/ hente dem på skole etc. Jeg tenker at når vi flytter sammen, så kan vi bytte på å kjøre dem, hente dem etc, slik at han kan ha barna sine litt mer. Så jeg tenker at i deres situasjon bør han flytte, siden han faktisk kan kjøre de 30 min til skolen. 

 

Men jeg tenker også at det er greit å bare nyte det dere har nå. Vi har vært sammen i nærmere 2,5 år, og det er først det siste halvåret at vi for alvor begynte å snakke om å flytte sammen. Og da fikk tanken festet seg skikkelig, så nå er vi midt i prosessen. Men man må selvsagt være enig i bosted og hvordan man ønsker å organisere familien. I vårt tilfelle har jeg ingen tro på at forholdet dør ut og at vi blir fanget av alle hverdagene.

Anonymous poster hash: 5e6a6...c99

[Anonym bruker]

 

 

Forholdet kommer til å dø ut

Tror jeg...

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 12342...021

HI

Blæh...du er kjip :biggrin:

 

Anonymous poster hash: b320b...33e

Men HVA VIL DU?

 

Anonymous poster hash: 12342...021

 

HI

Foreløpig så fungerer denne ordningen veldig bra. Vi får begge tid for oss selv og våre respektive barn - og koser oss veldig når vi er sammen. 

 

Jeg var egentlig ute etter andre med liknende erfaringer med avstandsforhold over flere år. Noen får det jo til å funke ikke sant? Men det ender vel stort sett med at man flytter sammen til slutt. 

 

Anonymous poster hash: b320b...33e

[Anonym bruker]

 

Jøss, nå trodde jeg nesten at jeg selv hadde skrevet dette. Så mye likt med min situasjon. 

 

Vi har også fem barn til sammen, og skal flytte sammen nå. Det blir jeg og mine barn som flytter 30 min til hans kommune, siden det går direktebuss derfra til mine barns skole. Men kommende samboer jobber også skift, som din, så han har barna når det passer å kjøre dem til skole/ hente dem på skole etc. Jeg tenker at når vi flytter sammen, så kan vi bytte på å kjøre dem, hente dem etc, slik at han kan ha barna sine litt mer. Så jeg tenker at i deres situasjon bør han flytte, siden han faktisk kan kjøre de 30 min til skolen. 

 

Men jeg tenker også at det er greit å bare nyte det dere har nå. Vi har vært sammen i nærmere 2,5 år, og det er først det siste halvåret at vi for alvor begynte å snakke om å flytte sammen. Og da fikk tanken festet seg skikkelig, så nå er vi midt i prosessen. Men man må selvsagt være enig i bosted og hvordan man ønsker å organisere familien. I vårt tilfelle har jeg ingen tro på at forholdet dør ut og at vi blir fanget av alle hverdagene.

 

Anonymous poster hash: 5e6a6...c99

 

Hi

 

Tusen takk for at du delte. Godt å vite at jeg ikke er den eneste. Hører av det du sier at dette sannsynligvis er en naturlig prosess som finner sted, og at jeg kanskje bør konsentrerer meg om det vi har nå og ikke tenke såååå mye fremover.

 

Men jeg føler også naturlig at det er han som flytter på seg om det skulle bli aktuelt....hehe. Bare det sier jeg ikke til han da

 

Anonymous poster hash: b320b...33e