Jeg er så grusom mot min mann

[Anonym bruker]

Hakker og kjefter på han fra morgen til kveld. Skjønner ikke hvorfor han ikke er gått fra meg for lenge siden.

 

Saken er at han har gått hjemme nå i over 2 år og jeg takler det ikke mer! Han sier han søker på jobber, men jeg mener at han burde fått seg en jobb for lenge siden. Det går utover forholdet å ha det så tøft økonomisk, og jeg har store bekymringer i forhold til økonomien, barna og fremtiden. Dette skylder jeg jo da på han, siden han ikke jobber. Han får penger fra NAV, men det er lite i forhold til hva han hadde når han var i jobb.

 

Likevel bør jeg ikke være så grusom, men jeg er samtidig drittlei av å aldri kunne savne han. Han er der jo hele tiden! Han er veldig flink med barna og er med på aktiviteter med dem osv, lar meg sove lenge siden jeg jobber mye osv.

 

Jeg kan bare ikke huske sist jeg gledet meg til noe eller over noe, pga det økonomiske. Det er det første jeg tenker på om morgenen og det siste jeg tenker på før jeg legger meg.

 

Det stikker godt når barna spør om syden i sommer eller dyreparken, for jeg tenker at feriepengene må gå til å betjene gjeld. Håper vi får til noe likevel.

 

Nattens hjertesukk fra meg som skulle ønske at alt ikke la en demper på de gode følelsene.

 

Anonymous poster hash: 6b45b...78f

[Anonym bruker]

Min sympati går til mannen din.

 

Du bryr deg altså mer om pengene enn han? Sett tæring etter næring inntil han har jobb. Nyt at han er flink med barna. Hjelp han å søke jobb da hvis du mener det er så lett!!!

 

Du må bare slutte å kjefte. Ta deg sammen. Det er du som velger hvordan du skal behandle han. Kanskje han går fra deg den dagen han får jobb og har økonomi til å stå på egne ben?

 

Penger er ikke alt her i livet. Selv har jeg penger, men ikke helse til å reise.

 

Anonymous poster hash: f86a8...279

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, to år er lenge!!

 

 

Anonymous poster hash: efdf8...6a1

[Anonym bruker]

Enig med ano nr1. Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: 7386f...a82

[Anonym bruker]

Jeg hadde begynt å søke jobber for han, hadde gått inn på finn.no og registrert cv hans der og søkt på alt som finnes av jobber som han kan utføre.

Han synes nok det er deilig å gå hjemme, man kan bli litt tiltaksløs av å gå hjemme i to år. Men nok er nok! To år utenfor arbeidslivet er lenge, og jo lengre han er vekke jo vanskeligere blir det å få seg en jobb. Ikke så positivt med to års "hull" cv'en

 

Anonymous poster hash: 0ede8...99f

[Anonym bruker]

Jeg hadde begynt å søke jobber for han, hadde gått inn på finn.no og registrert cv hans der og søkt på alt som finnes av jobber som han kan utføre.

Han synes nok det er deilig å gå hjemme, man kan bli litt tiltaksløs av å gå hjemme i to år. Men nok er nok! To år utenfor arbeidslivet er lenge, og jo lengre han er vekke jo vanskeligere blir det å få seg en jobb. Ikke så positivt med to års "hull" cv'en

 

Anonymous poster hash: 0ede8...99f

[Anonym bruker]

Her er det snakk om inkasso osv, så det er derfor dette tærer sånn.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6b45b...78f

[Anonym bruker]

Hjelp ham med å lete etter jobber! Jeg hadde også irritert meg etter to år.

 

Anonymous poster hash: 05cab...dfb

[Anonym bruker]

Hvis du styrer økonomien og dere har inkasso, så er det din skyld. Her har mannen gått arbeidsledig i litt over et halvt år, og det var tøft. Han måtte si opp jobben på grunn av trakassering og andre ting, som han ikke kunne bevise overfor NAV, derfor hadde han sperrefrist på 8 uker, pluss behandling av søknaden om arbeidsledighetstrygd som tok LANG tid (arbeidsgiver gadd ikke sende inn inntektsopplysningene hans, på pur faen). Jeg har god lønn, men vår økonomi har vært lagt opp etter to lønninger. Det var steintøft å sitte der som eneforsørger, han søkte på jobber, men fikk ikke noen. Jeg var i tillegg gravid, slik at jeg ikke klarte å ha ekstrajobb ved siden av for å tjene mer.

 

Likevel, har jeg ikke hakket på mannen. Alle kan være uheldige og miste jobben/bli tvunget til å si opp. Jeg måtte se over forsikringene, lage avtaler med kreditorene, si opp noen abonnementer, redusere matbudsjettet og selge noen smykker. Resultatet er at mannen fikk en jobb han trives i, er kompetent til, og der han tjener veldig bra, slik at denne ventingen og den tøffe perioden lønte seg. Hadde han tatt en jobb som vasker eller noe så ville han ha tjent dårlig, mistrivdes osv. Så min mening - det er ikke mannens skyld at du oppfører deg som bitch. Det jeg har lagt merke til, er at mange damer skylder på mannfolkene sine, hormoner, graviditet, PMS osv for å få "lov" til å oppføre seg forferdelig mot mennene sine og at det skal bli godtatt.

 

Ingen av oss er engler, verken jeg eller mannen, men hvis jeg er misfornøyd med noe så sier jeg SAKLIG fra. Ungene har enda ikke hørt oss krangle på de årene vi har bodd sammen. Kommunikasjon er det eneste som redder forholdet i tøffe perioder.

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

[Anonym bruker]

 

Hvis du styrer økonomien og dere har inkasso, så er det din skyld. Her har mannen gått arbeidsledig i litt over et halvt år, og det var tøft. Han måtte si opp jobben på grunn av trakassering og andre ting, som han ikke kunne bevise overfor NAV, derfor hadde han sperrefrist på 8 uker, pluss behandling av søknaden om arbeidsledighetstrygd som tok LANG tid (arbeidsgiver gadd ikke sende inn inntektsopplysningene hans, på pur faen). Jeg har god lønn, men vår økonomi har vært lagt opp etter to lønninger. Det var steintøft å sitte der som eneforsørger, han søkte på jobber, men fikk ikke noen. Jeg var i tillegg gravid, slik at jeg ikke klarte å ha ekstrajobb ved siden av for å tjene mer.

 

Likevel, har jeg ikke hakket på mannen. Alle kan være uheldige og miste jobben/bli tvunget til å si opp. Jeg måtte se over forsikringene, lage avtaler med kreditorene, si opp noen abonnementer, redusere matbudsjettet og selge noen smykker. Resultatet er at mannen fikk en jobb han trives i, er kompetent til, og der han tjener veldig bra, slik at denne ventingen og den tøffe perioden lønte seg. Hadde han tatt en jobb som vasker eller noe så ville han ha tjent dårlig, mistrivdes osv. Så min mening - det er ikke mannens skyld at du oppfører deg som bitch. Det jeg har lagt merke til, er at mange damer skylder på mannfolkene sine, hormoner, graviditet, PMS osv for å få "lov" til å oppføre seg forferdelig mot mennene sine og at det skal bli godtatt.

 

Ingen av oss er engler, verken jeg eller mannen, men hvis jeg er misfornøyd med noe så sier jeg SAKLIG fra. Ungene har enda ikke hørt oss krangle på de årene vi har bodd sammen. Kommunikasjon er det eneste som redder forholdet i tøffe perioder.

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

 

 

 

Jeg leser i tillegg at du har en mann som stiller opp for barna og i huset og lar deg sove lenge... Hva i all verden klager du på?

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

[Anonym bruker]

Men jobber du da? Siden du klager på at han er der hele tiden og at du ikke får tid til å savne han må jo du også tilbringe dagen hjemme. Hmm... Kanskje ta deg selv i nakken litt og.

 

Anonymous poster hash: d4a94...269

[Anonym bruker]

Det er ei over som sier du kan søke jobber for ham, og det er ikke annet enn nedverdigende og respektløst. Men å hjelpe ham med å søke jobber, kan være en god idè (som noen over også nevner). 

Jeg skjønner du er lei pga økonomien, men ellers høres det ut som du har en deilig og avslappende hverdag i forhold til familiene hvor begge foreldre jobber fullt. 

Jeg foreslår at du setter deg ned med mannen og gir ham et ultimatum du kan leve med. "Enten søker du jobber og får deg en hvilken som helst jobb, ellers må du flytte/jeg flytte" "Jeg skal hjelpe deg å søke etter jobb og du skal gjøre en iherdig innsats i letingen, ellers får du klare deg selv økonomisk (delt økonomi hvor han må ta seg av halvparten)" Eller et eller annet.

Men det er vanskelig å gi råd sånn uten videre. Kanskje han heller vil ha lettere for å ta skikkelig tak om du er ydmyk. Forteller hvordan du har det med tårer og snørr og at du ikke orker mer... Eller kanskje han kan ha lettere for å la seg "presse" til å ta en deltidsjobb i starten, for å komme litt i gang igjen. 2 år uten jobb er lenge, jeg har veldig lett for å skjønne at det kan være vanskelig å starte 100% over natten. Jeg har vært der selv, og det var veldig tøft, så jeg måtte begynne på nytt igjen, med 30% og jobbe meg oppover. 

Kan det være en grunn til at han ikke jobber som du ikke vet om? F.eks depresjon? 

Anonymous poster hash: f7626...7f8

[Anonym bruker]

Men jobber du da? Siden du klager på at han er der hele tiden og at du ikke får tid til å savne han må jo du også tilbringe dagen hjemme. Hmm... Kanskje ta deg selv i nakken litt og.

 

Anonymous poster hash: d4a94...269

 

 

Hehe, leste det nå jeg også. Hvis hun jobber så er vel hun på jobben på dagtid? Og MÅ man savne hverandre hele tiden når man er gift og er en familie? Jeg trodde hele poenget med å få seg mann er å være mest mulig sammen med ham, ikke mest mulig borte fra ham.

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

[Anonym bruker]

 

Men jobber du da? Siden du klager på at han er der hele tiden og at du ikke får tid til å savne han må jo du også tilbringe dagen hjemme. Hmm... Kanskje ta deg selv i nakken litt og.

 

Anonymous poster hash: d4a94...269

 

 

Hehe, leste det nå jeg også. Hvis hun jobber så er vel hun på jobben på dagtid? Og MÅ man savne hverandre hele tiden når man er gift og er en familie? Jeg trodde hele poenget med å få seg mann er å være mest mulig sammen med ham, ikke mest mulig borte fra ham.

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

 

Hi skriver at hun jobber mye: "Han er veldig flink med barna og er med på aktiviteter med dem osv, lar meg sove lenge siden jeg jobber mye osv."

 

Bare fordi man får seg mann og barn, trenger man ikke sitte klin oppi dem hele tiden. Kanskje hun har skiftarbeid og har noen kveldsvakter. Da pleide hun tidligere å ha litt egentid på dagtid, og nå har hun ikke det lenger. Det ville jeg også savnet etter en stund. Og da mannen jobbet, var han på jobb på dagtid og hun på kveldstid = savne hverandre etter en dag uten å se hverandre annet enn morgen og kveld om en er heldig. 

 

 

Anonymous poster hash: f7626...7f8

[Anonym bruker]

Bor du i en by? Vikarbyrå, han kan starte på sykehjem/omsorgsbolig eller i barnehage. ALT er bedre enn ingenting og jobber kan man få uansett. Ingen går arbeidsledig i to år om man er villig til og ta det som byr seg. Men syns du skal være snill med han, han nyter vel ikke å ha lite penger inn i kassa. 

Anonymous poster hash: e6058...31e

[Anonym bruker]

 

 

Men jobber du da? Siden du klager på at han er der hele tiden og at du ikke får tid til å savne han må jo du også tilbringe dagen hjemme. Hmm... Kanskje ta deg selv i nakken litt og.

 

Anonymous poster hash: d4a94...269

 

 

Hehe, leste det nå jeg også. Hvis hun jobber så er vel hun på jobben på dagtid? Og MÅ man savne hverandre hele tiden når man er gift og er en familie? Jeg trodde hele poenget med å få seg mann er å være mest mulig sammen med ham, ikke mest mulig borte fra ham.

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

 

Hi skriver at hun jobber mye: "Han er veldig flink med barna og er med på aktiviteter med dem osv, lar meg sove lenge siden jeg jobber mye osv."

 

Bare fordi man får seg mann og barn, trenger man ikke sitte klin oppi dem hele tiden. Kanskje hun har skiftarbeid og har noen kveldsvakter. Da pleide hun tidligere å ha litt egentid på dagtid, og nå har hun ikke det lenger. Det ville jeg også savnet etter en stund. Og da mannen jobbet, var han på jobb på dagtid og hun på kveldstid = savne hverandre etter en dag uten å se hverandre annet enn morgen og kveld om en er heldig. 

 

 

Anonymous poster hash: f7626...7f8

 

 

 

Men hvis hun jobber mye, hvorfor klager hun på at hun ikke rekker å savne ham? Hun ser jo ikke ham mens hun jobber, hvis han får seg vanlig 8-16 jobb så vil hun jo se ham like mye? Jeg og mannen jobber ofte til samme tid, og benker oss foran TV'en på kveldene. Selvfølgelig går han ut med kompiser en gang i blant mens jeg er hjemme og sysler med mitt, men jeg har aldri forstått behovet for masse masse alenetid når man har familie. Da bør man kanskje være singel?

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

[Anonym bruker]

 

 

 

Men jobber du da? Siden du klager på at han er der hele tiden og at du ikke får tid til å savne han må jo du også tilbringe dagen hjemme. Hmm... Kanskje ta deg selv i nakken litt og.

 

Anonymous poster hash: d4a94...269

 

 

Hehe, leste det nå jeg også. Hvis hun jobber så er vel hun på jobben på dagtid? Og MÅ man savne hverandre hele tiden når man er gift og er en familie? Jeg trodde hele poenget med å få seg mann er å være mest mulig sammen med ham, ikke mest mulig borte fra ham.

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

 

Hi skriver at hun jobber mye: "Han er veldig flink med barna og er med på aktiviteter med dem osv, lar meg sove lenge siden jeg jobber mye osv."

 

Bare fordi man får seg mann og barn, trenger man ikke sitte klin oppi dem hele tiden. Kanskje hun har skiftarbeid og har noen kveldsvakter. Da pleide hun tidligere å ha litt egentid på dagtid, og nå har hun ikke det lenger. Det ville jeg også savnet etter en stund. Og da mannen jobbet, var han på jobb på dagtid og hun på kveldstid = savne hverandre etter en dag uten å se hverandre annet enn morgen og kveld om en er heldig. 

 

 

Anonymous poster hash: f7626...7f8

 

 

 

Men hvis hun jobber mye, hvorfor klager hun på at hun ikke rekker å savne ham? Hun ser jo ikke ham mens hun jobber, hvis han får seg vanlig 8-16 jobb så vil hun jo se ham like mye? Jeg og mannen jobber ofte til samme tid, og benker oss foran TV'en på kveldene. Selvfølgelig går han ut med kompiser en gang i blant mens jeg er hjemme og sysler med mitt, men jeg har aldri forstått behovet for masse masse alenetid når man har familie. Da bør man kanskje være singel?

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b

 

Du må veldig gjerne lese hva jeg skrev en gang til. 

 

Jeg vet ikke hvordan Hi jobber, men kanskje hun har skiftarbeid. Kveldsvakter. Han jobber dag, hun jobber kveld... Da rekker man savne hverandre. 

 

Hva "mye" alenetid er for deg og alle andre, vet jeg ikke, men det er ikke det at det trenger å være så lenge for min del. For Hi's del vet jeg ikke. Det trenger jo absolutt ikke bety at hun heller bør være singel. Men når det blir det samme dag ut og dag inn i to år, kan jeg se at det fort blir generelt mindre alenetid hver dag over lengre tid, og det kan jo tære på litt. Det er godt med litt avstand innimellom, selv om man elsker mannen, kan man også bli lei av ham innimellom. 

 

Jeg kan uansett ikke svare for Hi. Jeg kommer bare med ting det KAN være, som hadde vært tenkelige om jeg var i hennes situasjon. Det kan være hun har en helt annen side av saken. 

 

Anonymous poster hash: f7626...7f8

[Anonym bruker]

Alle oppegående mennesker klarer å skaffe seg en eller annen jobb i løpet av to år! Høres ut som han er kresen. Be han søke jobb på sykehjem og Kiwi hvis han ikke får drømmejobben. Mottar han penger fr jobb så har han faktisk skrevet under på at han skal aktivt søke enhver jobb han kan ta uansett. Slutt å kjeft men still krav!!

 

Anonymous poster hash: 93f58...07d

[Anonym bruker]

Hadde også blitt grusom mot en som ikke er med på å dra lasset. Er man arbeidsledig i to år skyldes det latskap.

 

Anonymous poster hash: 849ed...d72

[Anonym bruker]

Etter to år må han legge ambisjoner på hylla og ta det han får av jobber. Kan overhodet ikke sammenliknes med hun som skrev om et halvt år uten jobb.

 

Hvorfor får ikke mannen din jobb? Kanskje han er for kresen? Eller for lat? Kanskje det ikke finnes noe i nærheten? Da må han pendle.

 

Dersom han virkelig vil er det selvsagt mulig å få seg noe. Dersom det ikke er drømmejobben får han tenke på det som noe midlertidig mens han fortsetter å søke på andre ting.

 

Her hadde jeg satt hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: 7d67d...ac6

[Anonym bruker]

Hadde også blitt grusom mot en som ikke er med på å dra lasset. Er man arbeidsledig i to år skyldes det latskap.

 

Anonymous poster hash: 849ed...d72

 

 

Men hjelper det å kjefte, være bitch og gjøre mannens liv uutholdelig? Hvis hun er misfornøyd med situasjonen kan hun bare sette ultimatum: enten får han jobb innen den og den datoen, ellers går hun. Det finnes ingen unnskyldninger for å behandlet andre mennesker som dritt.

 

Anonymous poster hash: 1bc94...01b