Passe andres treåringer, er jeg vanskelig?

[Anonym bruker]

Har en treåring selv forsåvidt. Er avogtil sammen med en mor med et barn på samme alder - hyggelig det. I går spurte hun om jeg kunne passe barnet hennes i tre-fire timer idag. Sa da at det ikke passet så bra, da min treåring sover, men ikke hennes. Hun hadde imidlertid litt problemer med bvakt, så jeg sa at det ordnet seg sikkert. Det gjorde det alldeles ikke; så nå sitter jeg her med to sure treåringer som krangler..

 

Hvor ofte passer dere venners barn? Jeg har ikke lyst til å gjenta denne fadesen, selv om jeg ikke vil føle meg kjip og vanskelig..

 

Anonymous poster hash: 04f82...ed1

[Gjest Julia1984]

Passer gjerne andres barn. Plutselig er det jeg som trenger hjelp en dag..

 

Dessuten har barna her, de to eldste, stadig besøk i helger og ettermiddager. Synes det er hyggelig. Og er foreldrene i knipe kan de gjerne komme hit.

[Anonym bruker]

Vi har med oss hjem fra barnehagen innimellom. De er 4 år. Har aldri blitt spurt om å passe

 

Anonymous poster hash: b90f6...e42

[Twintipp og himmelblå]

Oj, du er kjip!

Har ikke tall på hvor mye jeg har passet andres barn.. Venners barn. Hatt de med på masse turer og mye overnatting.

[Anonym bruker]

Men er 3.5 år og vi har stadig med oss venner hjem fra bhg. I høst spurte et foreldrepar om vi kunne passe deres 3 åring når det var plan.dag i barnehagen fordi de var veldig i knipe. Selvfølgelig...jeg var hjemme med mitt barn uansett. Synes du er kjip og sær. Er som en lenger opp sier: plutselig er du som trenger hjelp en dag

 

Anonymous poster hash: 37660...c91

[Anonym bruker]

Jeg har toåring da og ikke treåring. Blir sjeldent spurt om å passe, så sier ja om det passer for meg/oss. Hadde det skjedd ofte, ville jeg nok sagt nei oftere, med tanke på at jeg generelt misliker å passe andres barn. Jeg føler alt må settes på vent om vi har andres barn her. Husarbeid, handling, besøk... Jeg føler jeg må aktivisere og finne på noe hele den tiden barnet/barna er her. 

Anonymous poster hash: 140af...223

[Gemini77]

Jeg er for å være raus og passer gjerne andres barn. Syns mange har generelt for

Høy terskel for å spørre om hjelp. Alle trenger hjelp i ny og ne.

[Anonym bruker]

Jeg tilbyr meg stadig å passe andres barn, og kan fint ha et nabobarn eller to her for å la foreldrene dra alene på butikken, jobbe et par timer e.l. i helgene. Men det går jo andre veien også, mine barn kan fint være hos f.eks naboen en lørdags formiddag mens jeg handler. Veldig greit å kunne bytte tjenester sånn.

 

Jeg tilbyr meg stadig å ta med flere barn i bilen når jeg likevel skal kjøre til trening, et barneselskap e.l. Da er det aldri noe problem å få hjelp andre veien heller om vi skulle slite med logistikken en gang.

 

Nå har jeg fire barn da, så en unge til eller fra spiller ikke så stor rolle

Anonymous poster hash: 80c84...2e3

[Gjest Sekretøsa]

Passer selvsagt.hadde venninnens 3 barn her pluss mine 3 en hel dag. De to minste var aldri våkne samtidig, de sov på tur, men det er jo bare for en dag. I ditt tilfelle, noen timer.

[Anonym bruker]

Folk er ulike. Jeg er som deg, har aldri likt å passe på andres småbarn og derfor heller aldri tilbudt meg (og heller ikke forventet pass tilbake). Barna mine har ikke hatt med seg noen hjem fra barnehagen før de var ca 4-4,5 år og såpass selvstendige at det ikke føltes som pass, men at barna hadde lekebesøk. Nå er min minste snart 6 år, og har ofte med seg noen hjem, og det har selvsagt også de eldre barna mine. Det er ikke uvanlig at det brått er 7-8 unger her inne.

 

Jeg er da altså kjerringa mot strømmen og er en av de som ikke synes du er kjip. Det ligger ikke naturlig for alle å ta seg av andre småbarn, og da er det like greit å la være synes jeg. Man kan være både raus, inkluderende og flott som menneske selv om man ikke liker å passe på småbarn (i motsetning til hva noen her inne later til å tro).

Anonymous poster hash: bf369...4c8

[Anonym bruker]

Oj, ja da er jeg vanskelig. Dette opplegget ødela hele dagen; mitt barn fikk ikke sove, dermed er også min rolige søndag erstattet med megling og trøsting. Vet at resten av dagen ikke blir noe bedre heller, ender vel opp med en helvetes hodepine. Beundrer dere!!!

HI

 

Anonymous poster hash: 04f82...ed1

[Anonym bruker]

Jeg synes du er vanskelig. Det ble litt rot med sovinga, men det er ikke verdens undergang. Jeg har selv tre barn og det blir ofte litt rot med sovinga til yngste, for det er mange hensyn å ta i en stor familie, det er bare en vanesak.

 

En gang er det kanskje du som trenger hjelp.

 

Forøvrig mener jeg barn i alle aldre har godt av å lære seg både å ta hensyn og hjelpe andre.

 

Anonymous poster hash: 48f83...234

[Ladybugg]

Hos oss er døra alltid åpen for å hjelpe venner. Og er veldig glad for det, da det har hent vi også trenger hjelp. Gi og ta er en egenskap jeg setter stor pris på

[Anonym bruker]

Hvordan synes du det er å be om hjelp selv, når du er så motvillig til å hjelpe andre?

 

Det kan skje ting i livet ditt som gjør at du trenger hjelp en dag også, da er det veldig greit å ha noen tjenester tilgode rundt omkring....

Anonymous poster hash: 80c84...2e3

[Anonym bruker]

Ikke noe problem med å passe andres barn. Fra vår var 3,5 år har hun også jevnlig hatt venninner med hjem fra barnehagen.

Selvsagt er det litt stress når de er så små, men jeg synes faktisk det på en måte var lettere da, selv om man måtte være der hele tiden på en annen måte enn når de blir eldre.

Anonymous poster hash: d4ff0...0e0

[Anonym bruker]

Da er vi også kjipe, for vi passer helst ikke andres unger. Sorry! Men vi forventer heller ikke hjelp fra andre. Jeg er ikke spesielt glad i andre unger, det holder med våre tre. Er jo selvsagt glad i nieser og nevøer. Men passer jevnt over og helst ikke aldri andres unger.

 

Anonymous poster hash: 7bdc5...dc1

[Anonym bruker]

Ingen problem med å passe andres barn. Og om de ikke går overens med mine eller andre grunner til at det blir slitsomt, så klarer jeg å stå i det en dag.

 

Anonymous poster hash: 08401...697

[Anonym bruker]

Jeg passer så gjerne. Føles så godt å hjelpe. Fokuserer på det og da går det så fint. Det er vel ikke fullstendig krise hvis en treåring ikke får dagluren sin en dag? Jeg passet til og med min venninnes jente på 15 måneder hver dag i to måneder, da de ikke fikk barnehageplass.

 

Anonymous poster hash: 93dce...d79

[1engelOg2små]

Her har vi med andre unger hjem flere ganger i uka..jeg elsker liv og røre rundt meg, jeg ønsker at barnas venner trives hos oss...derfor mener jeg det er viktig å starte allerede nå, 3 og 5 år😃 Samtidig er det veldig fint å kunne spørre andre om hjelp de gangene jeg har behov for det 👍 Så ja, du er vanskelig..men folk er da forskjellige og må få lov til å være det 😉

[Anonym bruker]

Da er vi også kjipe, for vi passer helst ikke andres unger. Sorry! Men vi forventer heller ikke hjelp fra andre. Jeg er ikke spesielt glad i andre unger, det holder med våre tre. Er jo selvsagt glad i nieser og nevøer. Men passer jevnt over og helst ikke aldri andres unger.

 

Anonymous poster hash: 7bdc5...dc1

Velkommen hjem til oss liksom... du er mora som helst ikke vil ha barnas venner på besøk.

 

 

Anonymous poster hash: 37660...c91

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er enige, det er bare så mye vi takler av andre sine barn. Vi er ikke flittige barnevakter. Men vi kan fint tåle at barna våre har besøk, koselig det, men helst ikke i form av barnevakt.

 

Anonymous poster hash: 00ddf...18a

[Honningmelon]

Er ikke ofte noen spør, men blir jeg spurt så sier jeg ja om jeg er hjemme.

[*Nøtta*]

Helt ærlig synest jeg du hørest i overkant negativ ut.

 

Ja, jeg skjønner at den rolige søndagen du hadde sett for deg forsvant om dugg for solen,og at det følest slitsomt, men vet du- det er snakk om EN søndag. En søndag da en venn trengte hjelp.

 

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å passe en venns barn om de selv var i knipe med barnevakt. Selv om  mitt eget barn tok seg en lur. (og jeg setter stoooor pris på å få slappet av og liker ikke plutselige forandringer i planer )

Men som sagt, det er snakk om EN søndag.

[Anonym bruker]

Jeg har passet veldig mye andre sine barn. Passet flere ganger i uka og omtrent annenhver helg før vi fikk barn selv. Etter vi fikk barn selv som hadde både kolikk og andre plager, søvnproblemer osv og jeg ble møtt med sur miner hvis jeg sa at jeg ikke kunne passe nådde jeg mitt metningspunkt og bare sluttet å pase hvis ikke det var det var helt krise.

 

Nå er det gått 5 år og jeg begynner å like å passe igjen. Helst mine barns venner😉

 

Anonymous poster hash: ea9d9...e86

[Anonym bruker]

Er også litt mot strømmen, og ville ikke passet andres 3-åringer med mindre det var virkelig krise eller med mindre jeg kjente nevnte 3-åringen veldig godt. På den alderen krever de ofte mye "spesialtilpasning" og det skal mye til for at 2 stykker skal være smakjørt nok til at det ikke blir krøll. Jeg kan også styre min begeistring for babyer og småbarn generelt, og ikke ønsker ansvar for flere enn jeg må. Og vi ba heller aldri om barnepass fra venner med barn i samme alder, da gullklumpen er av den sta og egenrådige typen og var ikke helt lett å styre som 3-åring,

 

Men nå er gutten nesten 6 år, og det er en helt annen sak. Kompisene er søte og morsomme, og jeg synes det er en glede å ha de på besøk. det er også mye mindre krøll ift logistikk og samkjøring, og er det et problem kan barnet si hva det trenger/vil/forventer av de voksne. Rampete gutter synes jeg er helt greit, så lenger de er over 4 år. Mye, mye greiere.

 

At du ikke synes det er lett å passe andres 3-åringer betyr ikke at du ikke vil synes det er kjekt når de er eldre. Noen liker babyer, noen foretrekker småbarn, og noen er mer komfortable med barn som er litt eldre. Helt ærlig, så tenker jeg at 2-3 års alderen er den mest krevende når det gjelder å sette barna sine ut til andre, og heg bille aldri utsatt noen utenfor familien for mitt trassete avkom.

 

Anonymous poster hash: 5c102...dd3