Er redd jeg mister troen min

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et kristent hjem og hadde en svært god oppvekst. Hele familien er kristne og det har vel aldri vært et alternativ å ikke være det.

Jeg er snart førti år og de siste tre årene har en snikende tvil kommet under huden på meg. Det siste jeg ønsker er å miste troen, den har gitt meg en enorm trygghet i alle livets faser. Likevel føler jeg at troen er i ferd med å bli erstattet av en overbevisning om at vi bare har dette livet og at Gud ikke finnes. Jeg blir fortvilet når jeg tenker på at vi mest sannsynlig er alene, uten Guds beskyttelse. Jeg sørger også veldig over at jeg tviler på å få møte igjen kjære slektninger i himmelen. Huff, dette er tungt og vanskelig og jeg har ingen å snakke med ang dette. Er det flere her med liknende tanker?

 

Anonymous poster hash: a66e9...b7f

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg er selv ikke kristen, men syns det er trist å høre om din opplevelse nå likevel. Jeg skulle gjerne hatt troen, som du sier, det kan oppleves ganske så støttende og trøstende.

 

Men, hva gjorde at du begynte å tenke slik du gjør nå? Er det noe som har skjedd i livet ditt? Er det pga hva "alle andre" sier?

Prøv å se det i de små øyeblikkene om du klarer det, når barna dine leker, smiler eller ler, når du ser tilfeldige handlinger av godhet osv..Kanskje det kan hjelpe? Som sagt, jeg vet for lite om opplevelsen selv, men jeg vil jo tro at det er mulig å "fikse" det om du vil!?

[Anonym bruker]

Jeg også. Livet mitt har vært vanskelig, og det jeg virkelig ønsker meg ser aldri til å skje. Nå begynner det å bli et skuespill å være glad på andres vegne, og det er vanskelig å holde på troen når jeg føler livet aldri går dit jeg har bedt om i mange år.

 

 

 

Anonymous poster hash: d24f4...69e

[Anonym bruker]

Kanskje troa har vært en trygghet for deg, men nå som du er voksen så er du tvil om det du har lært som barn? Men det betyr ikke at det du lærte som barn og voksen(?) er feil.

Selv om du skulle miste troen du har på Gud, selv om jeg håper du ikke gjør det, så betyr det ikke at du mister moralen og de gode verdiene du fikk som barn, de kommer nok til å være med deg hele livet ditt.

Kanskje troa har vært en del av identiteten din? Og du føler du mister en del av deg selv? Jeg tror ikke det er uvanlig.

Jeg håper du beholder troa du har hatt og at du finner ut av det du søker etter.

 

Mange klemmer til deg:)

Anonymous poster hash: ce4c8...301

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med en prest?

 

Anonymous poster hash: 986e5...462

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et kristent hjem og hadde en svært god oppvekst. Hele familien er kristne og det har vel aldri vært et alternativ å ikke være det.

Jeg er snart førti år og de siste tre årene har en snikende tvil kommet under huden på meg. Det siste jeg ønsker er å miste troen, den har gitt meg en enorm trygghet i alle livets faser. Likevel føler jeg at troen er i ferd med å bli erstattet av en overbevisning om at vi bare har dette livet og at Gud ikke finnes. Jeg blir fortvilet når jeg tenker på at vi mest sannsynlig er alene, uten Guds beskyttelse. Jeg sørger også veldig over at jeg tviler på å få møte igjen kjære slektninger i himmelen. Huff, dette er tungt og vanskelig og jeg har ingen å snakke med ang dette. Er det flere her med liknende tanker?

 

Anonymous poster hash: a66e9...b7f

Jeg har aldri hatt troen på Gud.  For meg er han oppkonstuert (hvordan vet vi at det er en "han" forresten?). Det er denne holdningen jeg har vokst opp med. Uansett synes jeg det ville være meget naivt å tro at vi vet alt som er å vite her i verden. Jeg har blitt mer og mer overbevist om at det er et liv etter døden. Vi kommer til å møte igjen de vi er glad i og de er også rundt oss i hverdagen og følger med oss, hjelper oss -Det gir meg en god følelse

 

Anonymous poster hash: 6320f...a88

[Anonym bruker]

Barnetro heter det av en grunn, den er for barn. At du i voksen alder trekker andre konklusjoner er helt greit.

 

Anonymous poster hash: 6acea...441

[Isola&Lille+julegave]

Tro det eller ei, det går an å ha et fantastisk liv uten gudstro også!

[Anonym bruker]

Tro det eller ei, det går an å ha et fantastisk liv uten gudstro også!

Helt til man dør

 

Anonymous poster hash: 986e5...462

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke komme på noen spesiell hendelse som skulle føre til dette, men tankene har kommet sterkere og sterkere de siste tre årene. Godt mulig jeg har blitt preget av at så mange ikke har noen gudstro, og at det jo ikke virker logisk. Jeg burde kanskje snakke med en prest som noen lengre nede i tråden sier. Takk for gode svar som trøster meg i kveld.

 

 

Anonymous poster hash: a66e9...b7f

[Anonym bruker]

Hei  

Jeg har alltid sett på meg selv som kristen. Min familie har aldri hatt fokus på kristendom, men har vært mye med venner på klubber i kristen regi hele oppveksten. Jeg elsket det, trygghetet og felleskapet det gav!!! 

 

Men, nå som jeg er blitt voksen... så har tvilen kommet snikende her og. Jeg har en del Gudsfrykt, så jeg er jo redd jeg skal dø - og ikke tro nok til å komme til himmelen... Men jeg klarer ikke la være å tenke på...skal virkelig ALLE som ikke tror på Jesus ikke komme til himmelen? Tenk barn og mennesker i regnskogen - skal de straffes og? 

Jeg fikk et håndskrevet brev fra en mann i Jehovas vitne, han skrev at han skrev brev fordi han satt i rullestol og var veldig syk. Jeg fikk så vondt av han, for en gudsfrykt han må sitte med Til og med som syk så får han ut budskapet sitt... 

 

 

Hvorfor skal alle religioner EIE menneskene. Om vi ikke tror på den riktige så er vi dømt til å ikke komme til himmelen? 


Nå tror jeg alle (nesten) religioner stammer fra EN... men hvilke vet jeg ikke....

Anonymous poster hash: 266e8...ff9

[Anonym bruker]

foreslår at om du ønsker å beholde truen din så bruk tid sammen med Gud, last opp podcast på telefonen din, søk på gode talera som Sølve Salte, eller menigheter som bymisjonen sandnes, intro, klepp stasjon og så hørre du på nåken taler der. eg er SIKKER på at Gud har nåke han vil sei deg, men på grunn av uro i livet ditt så klare du ikke å hørra ka han vil sei! Gi han ein kjangs til å overbevisa deg om at barnetruen din ikke lenger er en barne tru, men en tru du kan støtta deg på, og som vil hjelpa deg gjennom alle vanskelige og tøffe tak i livet! Husk som det står i Efe. 2: For av nåde er dere frelst ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 

Ønsker deg alt det besta, og håpe du får tak i det som ligger deg på hjerta, Guds rike velsignelse ønsker eg deg!! <3 

Hilsen ei som har opplev Guds rike kjærlighet og trur av heila sitt hjerta, ikke fordi eg har vokst opp i ett kristen hjem, for det har eg ikke, men forsi eg har opplevd kva Gud kan gjera i livet mitt, når eg lar han! Lykke til!

Anonymous poster hash: 6f79e...dd1

[**venter**]

foreslår at om du ønsker å beholde truen din så bruk tid sammen med Gud, last opp podcast på telefonen din, søk på gode talera som Sølve Salte, eller menigheter som bymisjonen sandnes, intro, klepp stasjon og så hørre du på nåken taler der. eg er SIKKER på at Gud har nåke han vil sei deg, men på grunn av uro i livet ditt så klare du ikke å hørra ka han vil sei! Gi han ein kjangs til å overbevisa deg om at barnetruen din ikke lenger er en barne tru, men en tru du kan støtta deg på, og som vil hjelpa deg gjennom alle vanskelige og tøffe tak i livet! Husk som det står i Efe. 2: For av nåde er dere frelst ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.  Ønsker deg alt det besta, og håpe du får tak i det som ligger deg på hjerta, Guds rike velsignelse ønsker eg deg!! <3 Hilsen ei som har opplev Guds rike kjærlighet og trur av heila sitt hjerta, ikke fordi eg har vokst opp i ett kristen hjem, for det har eg ikke, men forsi eg har opplevd kva Gud kan gjera i livet mitt, når eg lar han! Lykke til! Anonymous poster hash: 6f79e...dd1

Når vi først er lokale her kan vi jo legge til at alle Morgans Fjeldes taler legges ut her: www.fok.no

[Anonym bruker]

Min tro har endret seg siden jeg var barn. Da jeg var liten tenkte jeg på Gud og Jesus som veldig menneskelige. Den hellige ånd forsto jeg rett og slett ikke noe av.

 

Ettersom jeg ble eldre har dette skiftet. Troen min er ikke svakere. Jeg er fortsatt trygg på at "Gud" finnes, men jeg tror ikke lengre Gud er så menneskelig. Jeg tror rett og slett ikke vi mennesker er helt i stand til å oppleve eller fatte Gud fulstendig. Fordi vi ikke kan forstå helt har vi laget oss noen bilder. Gud, Jesus og den hellige ånd er til sammen et slikt bilde. Jeg velger å bruke det bildet på det guddommelige. Uten et slik valgt bilde ville jeg ikke kunnet diskutere religion. Andre kan velge andre bilder og helt hvordan det henger sammen tror jeg ingen helt forstår.

 

Å miste barnetroen tror jeg er vanlig. Det er ikke farlig. Gud blir ikke borte. Han får bare en ny form.

 

Anonymous poster hash: 96d6b...e8a

[Anonym bruker]

Wow, nesten litt skummelt, men dette var veldig likt meg.

Veldig mange kristne i min familie og jeg hadde en vidunderlig oppvekst med utrolig mye kjærlighet, glede, humor, høyt under taket og en varm gudstro.

 

Da jeg mistet et barn for noen år siden, ble alt vanskeligere.

 

Min Gud er større enn at han bestemmer hvilket barn som skal dø.

Jeg gav han aldri skylden, men sikkerhetsnettet i livet mitt sviktet.

 

Jeg har reist veldig mye med jobben og vil aldri få meg til å tro at mennesker går fortapt fordi de tror på noe annet.

 

Nå er kanskje 'kulturkristen' det som passer meg best. Jeg tror at Jesus levde på jorden, jeg tror på verdiene i kristendommen og ingen religion er så sterk på tilgivelse.

Alle barna er døpt og jeg håper de vil konfirmere seg i kirken. Jeg elsker Bjørn Eidsvågs salmer og tror at Kirkens Nødhjelp er det beste i verden. Dialog mellom religioner og betingelsesløs bistand og hjelp til alle.

 

Din Gud. Din tro. Det er nok.

 

Anonymous poster hash: 8d07b...f50

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg og forstår godt at troen forandres etter å ha mistet et barn. Det må være det verste noen kan oppleve.

Selv om barndommen var så trygg og god og troen var en selvfølge, har vi kanskje fått en litt større forståelse med årene. Vi ser kanskje at det finnes en verden utenfor Norge og at vi ikke nødvendigvis sitter med alle svar. Det er jo sunt at vi utvider horisonten og utvikler oss som mennesker. Likevel er det vanskelig når en så viktig grunnvoll begynner å forsvinne i livet.

Jeg sender deg en god klem❤️ hi

 

Anonymous poster hash: a66e9...b7f

[Anonym bruker]

Jeg tror på Gud, han er det håpet jeg har når jeg ser rundt meg hvor fælt folk har det, det kan ikke være meningen at det skal være slik. Bibelen, det det står om hvordan det egentlig var meningen at vi skulle leve gir mye mer mening, men nå har vi (menneskene)valgt å leve uten Gud, og det får vi lov å prøve, med all den elendigheten det medfører. Men jeg vet at han elsker oss, alle sammen, og jeg vet at en gang vil vi leve evig sammen med ham, slik det var meningen.

 

Jeg håper Jesus ord hjelper:

 

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!   I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.  Og dit jeg går, vet dere veien.» Joh 14

 

Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Joh 10, 27

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5b350...4e2

[Firekids]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

'Kulturkristen'? Mulig det er meg også.

 

Hadde en oppvekst som ligner på din. Var veldig trygg og det følte ut som om verden elsket meg.

 

Synger 'kjære Gud jeg har det godt' for barna mine og snakker om Jesus og religion med dem.

Jeg har også mistet et barn og drømmer om at jeg en dag får holde henne inntil meg...

Bare tanken er en trygghet. Den gir jeg ikke fra meg.

[Anonym bruker]

Vekkelsesmøte! Det hjalp meg veldig. Visjon Norge har vekkelsesmøte direktesendt 20.00-23.00 fra 9/2 og hele den uken.

 

Anonymous poster hash: 7697b...9a8

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gå inn i min egen historie, men jeg er teolog og nå ateist. Det er tøft og vondt å miste tro, men også det går seg til.

 

Anonymous poster hash: 0963c...735

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gå inn i min egen historie, men jeg er teolog og nå ateist. Det er tøft og vondt å miste tro, men også det går seg til.

 

Anonymous poster hash: 0963c...735

Jeg vil gjerne høre din historie hvis du vil dele..?

 

Anonymous poster hash: d24f4...69e

[Pobie]

Omgir du deg med folk som har samme tro som deg? Hvis du er omgitt av folk som er ikke-troende, vil man over tid tenke mindre og mindre på alt som har med tro å gjøre.

 

Prøv å sette på en kristen CD med jevne mellomrom, til å ha på i bakgrunnen, les i bibelen innimellom, selv om det kun er noen få minutter, og gå i kirke/menighet på søndager. Hvis menigheten din har cellegrupper eller bibelgrupper, delta der og.

[Anonym bruker]

Jeg sleit litt for noen år siden. Jeg følte at det gled vekk. Det jeg gjorde, var å be, noe jeg ikke er så flink til ellers. Jeg ba om å få lov til å bli i troen, og det hjalp.

 

Hvis du kjenner noen du kan snakke med, så gjør det.

 

Husk at vi mennesker er forskjellige, og opplever derfor troen ulikt. Ikke sammenlikn deg med andre.

 

Husk også at tro ikke er en prestasjon, og at du er god nok som du er.

 

Anonymous poster hash: 0c40b...302

[Anonym bruker]

Velkommen

 

Sånn har jeg hatt det hele livet, men det går an å akseptere den tanken og ha et fint liv likevel.

 

Så får du heller fokusere på hvor mange år du faktisk klarte å holde på troen.

Anonymous poster hash: 6c575...7eb