Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #1 Skrevet 30. januar 2015 Mannen er sørpå pga jobb. Han har fri i helga, så da skal han dra til byen han vokste opp i og bo hos en kompis til søndag. Jeg vet at han hadde en veldig utagerende ungdomstid, han lå med bortimot 30 stk fra 16-20 år, han brukte stoff og festet mye. Han forteller noen ganger hvordan han savner tiden da han var ung og bodde akkurat i den byen, sier at han kunne tenke seg å flytte tilbake. Han slo seg til ro med kjærest da han var 20, og etter det har han bare vært i langvarige faste forhold. Nå i en alder av 33 år er han en voksen mann jeg anser som min sjelevenn. Den han var for over 10 år siden, og den han er nå er to helt forskjellige personer. Han fester aldri, bruker ikke stoff, og er veldig trofast mot meg. Alikevel må jeg skamfull innrømme at jeg ikke liker tanken på at han skal ut og feste med barndomskompisen i byen hvor han var med så mange jenter. Jeg har ikke sagt noe til han, men det stikker å tenke på at han kan støte på noen han har hoppa til køys med før. Jeg tenker at siden terskelen var så lav den gang, kanskje han får lyst å genoppleve sine ungdoms eventyr. Hva er galt med meg? Jeg vil jo ikke tenke sånn! Det er jo bra at han får sett vennene sine, for det gjør han ikke ofte. Og her sitter jeg og bekymrer meg over sånne ting. Og vær så snill og ikke fortell meg hvor teit og sjalu og forferdelig jeg er, for jeg er smertelig klar over at hva jeg tenker bare er dumt. Hvordan kan jeg berolige meg selv, og holde opp å tenke som jeg gjør? Er fryktelig slitsomt :/ Anonymous poster hash: 933f9...f32
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #2 Skrevet 30. januar 2015 Jeg tenker at det er sunt å føle litt på sjalusi, bare det ikke blir for mye av det. Det virker som du har det veldig bra med han og at du er veldig glad i han. Så jeg forstår følelsene dine. Slipp han løs og la han få ha det gøy. Vis interesse etterpå og snakk med han om opplevelsen hans. Da bir det hele bare en positiv greie for dere begge to Prøv så godt du kan å kvele den ekle sjalusifølelsen.. Nå kjenner jeg han ikke, men tviler på at han ønsker å bytte livet sitt med deg mot det livet sitt han hadde den gang.. Det ville hvertfall for meg vært rart at en mann i hans alder skulle tenke sånn. Du kan nok ta det med ro God helg! Anonymous poster hash: 050e1...480
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #3 Skrevet 30. januar 2015 Du har så rett. Snakket akkurat med han, han gledet seg til å treffe venner på byen. Sa han elsket meg og skulle ringe meg senere, OG når han kom hjem. Snille mannen min, og rare meg. Skal ikke tenke på det, jeg vet jo innerst inne at han ikke ville gjort noe. Takk, det var fine ord HI Anonymous poster hash: 933f9...f32
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå