Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #1 Skrevet 30. januar 2015 ...og er lei seg, naturlig nok. Hun har hatt bestevenninnen siden hun gikk i barnehagen, men nå om dagen hadde hun sagt at en annen var bestevennen (ikke i krangel, mer som en konstatering). Dette har egentlig vært en utvikling som har skjedd i 2. kl., gradvis. Spørsmålet er hvordan jeg skal støtte dattera mi, i hennes "kjærlighetssorg" over å ha mistet bestevennen sin? Hun har lyst på en bestevenn, sier hun. Men "Det er vanskelig" å finne en ny bestevenn sier hun videre, og hun vil selvsagt mest ha tilbake den opprinnelige bestevennen. Jeg tror heller ikke der er så mange "ledige" bestevenner i klassen, heller. Hun er ikke venneløs, men har ikke denne ene spesielle vennen, som er hennes beste, lenger. Videre forteller hun at ingen spør henne om å være med å leke på skolen, noe hun også synes er trist. Hun får alltid være med å leke når hun spør, og dersom hun lager lekeavtaler i spisingen, før friminuttet, sier de hun spør sjelden nei. Så, ja! Hvordan støtter jeg jenta mi, og er det mulig å hjelpe henne på noen måte. Er lei meg på hennes vegne. Anonymous poster hash: 21a32...799
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå