Vil det noen gang gå over?

[Anonym bruker]

Samboer var utro (forelskelse og langvarig forhold på si) for 2 år siden mens jeg var gravid med vårt første barn. Jeg tilga ham under tvil, og vi har hatt det kjempebra siden, han kjemper virkelig for forholdet. Har ingenting å utsette på samboerskapet nå, men utroskap har satt varig arr, og jeg har enda ikke kommet over det (hjelper ikke at hans tidligere elskerinne bor 4 hus fra oss og jeg ser henne stadig på butikken osv). Vil denne ugne følelsen noen gang gå over? Hadde vært fint med synspunkter fra dere som selv er blitt bedratt.

Anonymous poster hash: c4992...60f

[Anonym bruker]

Den gikk ikke over for min del. Min eks var utro mot meg mens jeg gikk gravid. Fant ut av det når barnet var noen uker.

 

Jeg prøvde, men klarte ikke leve med det. Det ble slutt og han endte med å flytte sammen med elskerinnen sin. De giftet seg og fikk to barn. Det å møte de ved avlevering av barnet var vondt og ødela meg nesten psykisk.

 

Lang historie kort. Etter 3 år møttes jeg selv en ny mann og ting ble bedre. Nå er barnet mitt 12 år og jeg fortsatt sammen med samme mann og han er en fantastisk stefar for barnet mitt. Dessverre har ikke far lenger samvær av eget ønske (det opphørte for to år siden)

 

Jeg tenker mange ganger om jeg hadde klart å tilgi så hadde kanskje barnet mitt fortsatt hatt pappaen sin i livet. Så jeg har mye skyldfølelse for det. Men jeg kunne ikke forutse at han skulle flytte inn med hun andre og så droppe sin egen førstefødte mange år etter bruddet.

 

Jeg ville nesten vurdert å flyttet langt vekk hvis jeg var dere. Hadde ikke orker å møtt elskerinnen på butikken. Kanskje det er lettere å tilgi når hun er fullstendig ute av bildet ( vis du bestemmer deg for å tilgi da)

 

Anonymous poster hash: 814ce...da6