Hvordan er det å leve med en mann med Aspergers?

[2013]

Ønsker kun svar som omhandler voksne menn, og som gjerne har fått diagnosen i voksen alder. Ville han oppsøke hjelp?

 

Har lest litt artikler og tråder om temaet i det siste og det er akkurat som om alle brikker faller på plass. Ikke sagt noe om det til samboern fordi han vil bli kjempesint og han skal selvfølgelig ikke få hjelp med noe som helst må du skjønne.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring på området hjemme, men jeg arbeider med barn med autisme. 

 

Det er mye du kan gjøre for å hjelpe mannen din dersom han har slike vansker, selv om du ikke tar det opp med han eller får hjelp fra helsevesenet. Det er faktisk veldig lite helsevesenet kan gjøre, annet enn å fastslå en diagnose. Jeg tenker at for noen mennesker har det lite for seg å få det "stempelet" som en diagnose på papiret medfører, spesielt som voksen.

 

Mennesker med autisme er like forskjellige som alle andre mennesker og det som er veldig vanskelig for en er nødvendigvis ikke så vanskelig for en annen. Første punkt er struktur, orden, planer og faste rutiner. Du trenger jo ikke ta opp med mannen i første omgang at du tror han er autist, men du kan foreslå at dere innfører noen rutiner og du kan kjøpe inn en sånn ukeplan f.eks. (tenker på en sånn med en rad til hvert familiemedlem) hvor dere kan skrive ned hva som skal gjøres i løpet av uken osv. Kort og godt: Forsøk å finn praktiske løsninger på utfordringene (og helst sammen!), uavhengig av om mannen din er autist eller ikke selvfølgelig.

 

Og forresten, jeg er av den oppfatning at veldig mange mennesker har personlighetstrekk som kan plasseres innenfor autismespekteret uten at de kan kalles autist. 

Anonymous poster hash: ddf37...f09