Jeg er livredd for at datteren min skal bli mobbet

[Anonym bruker]

Jeg var gjennom et mobbehelvete fra 2.-10. Klasse. Skjulte det for mine foreldre helt til det begynte å komme 13-14 stk. På døren hjemme på kveldene for å ta meg, til jeg begynte å få trusler på skolen og begynte med selvskading og ble suicidal.

Jeg flyttet siste året på VGs. etter å ha isolert meg (mine foreldre gjorde det de kunne, men mobbing ble ikke tatt alvorlig av skolen den gang). Jeg bestemte meg egentlig for å aldri for å få barn for jeg ville ikke at mine barn skulle gå gjennom det samme. Så møtte jeg min mann og etter noen år fikk vi barn. Vi bodde da i den delen som sognet til skolen jeg gikk på så vi flyttet før datteren vår ble skoleklar. Der vi bor nå stortrives vi og hun har mange venner. Om 1,5 år begynner hun på skolen og jeg kjenner jeg er så redd for den mobbingen at jeg har vondt i magen og blir kvalm og trist. Jeg vet at om hun skulle bli mobbet kommer jeg til å sette himmel og jord i bevegelse for å få en slutt på det og flytte om nødvendig.

 

Dette ble veldig langt og det beklager jeg, men måtte få det ut da dette gnager på meg nesten daglig.

 

Anonymous poster hash: d8ebd...ec7

[Anonym bruker]

Tenker at det du føler er helt normalt. Spesielt pga det du selv har opplevd. Jeg ble ikke alvorlig mobbet, men er likevel utrolig engstelig for at min sønn skal bli mobbet. Han har bl.a utstående ører og det vet jeg mange har blitt mobbet for tidligere. Jeg er hele tiden opptatt at av god kommunikasjon her, og jeg håper han vil komme til meg dersom noen skulle si stygge ting til han uansett hva det er.

Anonymous poster hash: cfd55...529

[Anonym bruker]

Du må faktisk prøve å jobbe med deg selv, så dette ikke blir så altoppslukende for deg. Og så du ikke overfører dette til barnet ditt. Eller lager stort drama for hver minste ting barnet ditt opplever på skolen. For barn er barn, og hun vil jo oppleve noe negativt i løpet av sin skolegang. Men forhåpentligvis aldri mobbing.

 

Jeg har selv aldri opplevd mobbing. Men har en datter på 13 år, som har opplevd dette 3 ganger på barneskolen. Nå kom datteren min hjem og fortalte det med en gang, og vi fikk satt stopper for det med en gang og. Hun har mange venner og har det bra. De fleste skoler tar mobbing veldig seriøst i dag, og er flinke til å få en stopp på det umiddelbart.

Så bare lær datteren din hvor viktig det er at hun sier ifra, om hun ikke har det bra. Og at om noen er slemme, så får man faktisk slutt på det, ved å si fra.

Anonymous poster hash: 94c19...d05

[Chl85]

I vår barnehage jobbes det systematisk med akkurat "mobbing". Det trenes på kommunikasjon, forklares hva erte er og sympati trening. Man kan se tendenser i bhg allerede og det har til tider gjort meg engstelig, men er veldig "våken" på det.

 

Tror denne foreldre generasjonen er flinkere til å være tidlig ute, når det gjelder å korrigere uønsket oppførsel. I tillegg er barnehage ansatte flinkere til å ta det ved rota

 

Eksempelvis kan jeg la ungene prøve å ordne opp selv hvis de krangler(jevnbyrdig) om en leke, men tar jeg min 3-4 åring i å systematisk holde enkelte ute av leken(noe som har forekommet) så korrigerer jeg akkurat den biten. Prater med henne om hvor lei seg man blir hvis man aldri har noen å leke med osv.

 

Samme med at jeg forklarer at man skal gå til voksne dersom noen erter min eller andre. Prøver å ruste min egen så godt jeg kan i mot å bli mobbet eller å bli en mobber(begge delene er for meg skrekken)

 

Oppfatter ihvertfall at de fleste oppegående foreldre rundt meg gjør det samme Jeg har tro på at ting blir bedre og bedre.!!

 

Holdningsendringer tar tid, men det funker Eksempelet er feks røyking... Da jeg var 14-15 var man en av de kule hvis man røyka.... Broren min som er 16 år kan fortelle at dette ikke er den vanlige oppfatningen lenger... Man er harry hvis man røyker(bra tenker jeg da ).

 

Men skjønner virkelig bekymringen din HI... Har tenkt på disse tingene selv og hva jeg er villig til å gjøre dersom, atte hvis. Trøsten er at det er et veldig fokus på disse tingene i dag og det er lettere å fange opp hvis det skjer

 

 

[Anonym bruker]

De har veldig stort fokus på mobbing i barnehagen, heldigvis. De lærer hva de skal gjøre om de opplever erting osv., kommunikasjon m.m. Jenta mi er veldig populær og sosial også, men det sitter virkelig i meg med mine opplevelser av skolegangen

Anonymous poster hash: d8ebd...ec7