Når din nærmeste ikke er din nærmeste

[Anonym bruker]

Jeg har så mange tanker om ting. Opplevelser jeg vil dele og diskutere. Saker jeg vil finne ut av. Jeg vil ha noen å dele med, noen å spørre. Jeg trodde min ektemake var den riktige. Jeg hadde tilliten. Åpenheten. Men h*n har ikke ører.

 

- lei meg i natt

 

Anonymous poster hash: f0fad...353

[Anonym bruker]

Ikke min heller.. Men hvilken mann hører,egentlig..? Min avbryter midt i en setning,svarer ikke,eller snakker til ungene isteden for meg.. Han er overhode ikke interessert i mitt liv.

Mine nærmeste er mine venninner!

 

Anonymous poster hash: 3a11a...bc4

[Anonym bruker]

Skjønner deg så godt!!

Jeg rekker ikke begynne før han har dratt ut eller bort. Kommer hjem så er han på telefon, gjerne med de han nettopp traff, eller sovner på sofan.

Keg sier det til han, vi snakker aldri sammen!

Håper ikke alle menn er slik! 😅

 

Anonymous poster hash: d1231...27c

[Anonym bruker]

Uffda, har du oratet med ham om det? Nei, alle menn er ikke slik

 

Anonymous poster hash: b0787...12e

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt!! Min samboer har en tendens til å vinkle alt jeg sier over til sin egen jobb og det han opplever der. Er så drittlei av den jobben hans at jeg spyr.

 

Jeg har faktisk sagt noen få ganger : nå trenger jeg faktisk bare at du lytter. Og det betyr at kun jeg snakker. Og etterpå ønsker jeg at du gir dine synspunkter.

 

Det funker til en viss grad. Han lytter ☺ MEN han gir syne synspunkt ved at han bruker eksempler fra sin jobb og hva han har opplevd der. Noen ganger er det relevant. Men ofte er det ikke det. Huff

 

Kanskje du kan snakke med venninner? Mammaen sin? Søster, tante?

 

Anonymous poster hash: aa6e7...f28

[Anonym bruker]

Kan love dere at ikke alle menn er slik!

Min kjære hører på meg, spør, lytter, klemmer, holder rundt meg, tar meg tett inntil, hjelper meg og forguder oss.

I tillegg er han kjekk, sexy, smart, intelligent, raus, og bare drømmemannen.

 

Min eks var som nevnt over.. Usj!

 

Anonymous poster hash: c8560...5e9

[Anonym bruker]

Så heldig du er! Virkelig!!!

 

Anonymous poster hash: 3a11a...bc4

[Anonym bruker]

Min er flink å lytte og støtte meg. Men han har en tendens til å alltid måtte framheve seg selv. Forteller jeg noe positivt/bre jeg har gjort, er han snar å fortelle hvilken verdensmester han har vært til lignende/samme ting. Jeg har aldri sagt noe, men jeg synes det er irriterende at han føler han må vise seg fra en slik side, akkurat som jeg elsker han mer om han skryter? Bah..

Anonymous poster hash: 1829f...364

[Anonym bruker]

 

Min er flink å lytte og støtte meg. Men han har en tendens til å alltid måtte framheve seg selv. Forteller jeg noe positivt/bre jeg har gjort, er han snar å fortelle hvilken verdensmester han har vært til lignende/samme ting. Jeg har aldri sagt noe, men jeg synes det er irriterende at han føler han må vise seg fra en slik side, akkurat som jeg elsker han mer om han skryter? Bah..

 

Anonymous poster hash: 1829f...364

Slik er min mann også. Det er direkte patetisk. I tillegg til dette føler han visst veldig for å rakke ned på meg for å hevde seg selv. Jeg er så lei av dette at jeg spyr! Jeg har rett og slett funnet ut at han må være sjalu på meg. Utrolig nok...

 

(Jepp, forholdet er dødt)

 

Anonymous poster hash: 8c55f...bb8

[Anonym bruker]

Jeg snakket for første gang med en psykolog i dag, dog i forbindelse med en castingprosess til et TV-program. Det var skikkelig ålreit! Kan anbefale fagpersoner på det varmeste etter denne opplevelsen. Fikk luftet en del vanskelig ting og møtte masse forståelse  

Anonymous poster hash: 9bd2a...731

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn som deg, helt til vi begynte i parterapi. Kunne det vært noe..?

 

Anonymous poster hash: 09462...0b3

[Anonym bruker]

 

Min er flink å lytte og støtte meg. Men han har en tendens til å alltid måtte framheve seg selv. Forteller jeg noe positivt/bre jeg har gjort, er han snar å fortelle hvilken verdensmester han har vært til lignende/samme ting. Jeg har aldri sagt noe, men jeg synes det er irriterende at han føler han må vise seg fra en slik side, akkurat som jeg elsker han mer om han skryter? Bah..

 

Anonymous poster hash: 1829f...364

Slik er min mann også. Det er direkte patetisk. I tillegg til dette føler han visst veldig for å rakke ned på meg for å hevde seg selv. Jeg er så lei av dette at jeg spyr! Jeg har rett og slett funnet ut at han må være sjalu på meg. Utrolig nok...

 

(Jepp, forholdet er dødt)

 

Anonymous poster hash: 8c55f...bb8

 

Ja, det er nesten som han er redd for at jeg kan være flinkere/bedre enn han i noe som helst.. Til tider blir jeg så irritert at jeg kommer med små kommentarer som "nææ du er jammen kul da.." ol. Kansje stygt av meg, men det virker ikke som han tar det til seg likevel..

 

Anonymous poster hash: 1829f...364