At foreldrene ikke er flaue og skammer seg over barnas oppdragelse....!!

[Anonym bruker]

På trening med sønnen min i dag. Han er 7 år og har akkurat begynt på en ny sport hvor det er litt blandet alder fra ca 6 - 12 år. Mange av barna, og da gjerne de over 8-9 år følger ikke med på trenerne, tar ikke beskjeder, bråker, snakker i munnen på de voksne når de skal forklare noe, begynner med helt andre ting, gjør ikke ting slik de skal og flyr frem og tilbake til foreldrene HELE tiden.... bare for å si tulle-ting, drikke osv og det på tross av at trenerne har sagt MANGE ganger at drikking kun er i pausen og de må snakke til mange barn mange ganger pga oppførsel. Allikevel sitter foreldrene der som noen nek og sier ikke et ord. Lar ungene styre på.....

 

Sjokkert over oppførselen, både til barna og foreldrene. Må jo være flaut for dem å ha store unger som oppfører seg slik når til og med mindre unger klarer å gjøre det de skal, sitte stille og holde kjeft...

 

Makan...

Anonymous poster hash: a1603...8f3

[Gulltopp med Knoll og Tott]

 

På trening med sønnen min i dag. Han er 7 år og har akkurat begynt på en ny sport hvor det er litt blandet alder fra ca 6 - 12 år. Mange av barna, og da gjerne de over 8-9 år følger ikke med på trenerne, tar ikke beskjeder, bråker, snakker i munnen på de voksne når de skal forklare noe, begynner med helt andre ting, gjør ikke ting slik de skal og flyr frem og tilbake til foreldrene HELE tiden.... bare for å si tulle-ting, drikke osv og det på tross av at trenerne har sagt MANGE ganger at drikking kun er i pausen og de må snakke til mange barn mange ganger pga oppførsel. Allikevel sitter foreldrene der som noen nek og sier ikke et ord. Lar ungene styre på.....

 

Sjokkert over oppførselen, både til barna og foreldrene. Må jo være flaut for dem å ha store unger som oppfører seg slik når til og med mindre unger klarer å gjøre det de skal, sitte stille og holde kjeft...

 

Makan...

 

Anonymous poster hash: a1603...8f3

De kan jo ikke være flau når de tydeligvis ikke ser/bryr seg?

Gruer meg til den nye generasjonen vokser til

[Anonym bruker]

Ja, det føles litt ubehagelig av og til, men mest fordi jeg vet at andre foreldre ikke vet hvorfor gutten vår er slik. Han har Tourettes og kamuflerer mange av ticsene sine ved å bevege seg unødige mye, snakke plutselig for å overdøve vokale tics osv. For andre framstår han som urolig og masete, men det er en forsvarsstrategi han har utviklet for å skjule at han er "rar" og annerledes.

 

Nå sier jeg ikke at det er tilfelle med alle barna du så i dag, på ingen måte, det er mange under der ute med dårlig oppdragelse, men mitt barn har lært meg mye om å ikke dømme andre når jeg ikke kjenner dem.

Anonymous poster hash: 52dc6...2d2

[Anonym bruker]

 

Ja, det føles litt ubehagelig av og til, men mest fordi jeg vet at andre foreldre ikke vet hvorfor gutten vår er slik. Han har Tourettes og kamuflerer mange av ticsene sine ved å bevege seg unødige mye, snakke plutselig for å overdøve vokale tics osv. For andre framstår han som urolig og masete, men det er en forsvarsstrategi han har utviklet for å skjule at han er "rar" og annerledes.

 

Nå sier jeg ikke at det er tilfelle med alle barna du så i dag, på ingen måte, det er mange under der ute med dårlig oppdragelse, men mitt barn har lært meg mye om å ikke dømme andre når jeg ikke kjenner dem.

 

Anonymous poster hash: 52dc6...2d2

Jeg har alltid forståelse for andres barns oppførsel, nettopp fordi man ikke vet GRUNNEN til "dårlig oppførsel".

Søsteren min har et barn med ADHD, og hun får virkelig gjennomgå.

Hun har blitt kjeftet på offentlig mange ganger, og jeg vet hvor vondt der er for henne.

Som hun sier; skal de bare slutte å leve og sperre seg inne i huset sitt? Det er det mange ønsker.

 

Anonymous poster hash: 5a5dc...522

[Anonym bruker]

Nei, vet dere, jeg har INGEN tro på at 10 av 20 unger alle har diagnoser som gjør det umulig å oppføre seg og ta en beskjed. Et par er blant annet søsken som bare flyr rundt å leker med hverandre, holder hender og stadig tar kose-pauser med mamma og pappa. Selv om de har fått beskjed om å føle med og være med. Foreldrene gjør ikke en dritt. 

 

Jeg JOBBER til vanlig med barn med atferdsproblemer grunnet diagnoser, og jeg ser ganske fort hva som er diagnose og ikke etter mange år. Driver mye med foreldreveiledning også i tillegg til direkte arbeid med ungene, og det meste av det som er på treningen er rein dårlig oppdragelse eller manglende oppdragelse. 

 

Og vet dere, jeg synes faktisk det går an å snakke til unger med adhd også jeg, og prøve å lære dem at de ikke kan gå helt amok selv om de er urolige i kroppen. 

 

HI

Anonymous poster hash: a1603...8f3

[Anonym bruker]

 

Ja, det føles litt ubehagelig av og til, men mest fordi jeg vet at andre foreldre ikke vet hvorfor gutten vår er slik. Han har Tourettes og kamuflerer mange av ticsene sine ved å bevege seg unødige mye, snakke plutselig for å overdøve vokale tics osv. For andre framstår han som urolig og masete, men det er en forsvarsstrategi han har utviklet for å skjule at han er "rar" og annerledes.

 

Nå sier jeg ikke at det er tilfelle med alle barna du så i dag, på ingen måte, det er mange under der ute med dårlig oppdragelse, men mitt barn har lært meg mye om å ikke dømme andre når jeg ikke kjenner dem.

 

Anonymous poster hash: 52dc6...2d2

Jeg har alltid forståelse for andres barns oppførsel, nettopp fordi man ikke vet GRUNNEN til "dårlig oppførsel".

Søsteren min har et barn med ADHD, og hun får virkelig gjennomgå.

Hun har blitt kjeftet på offentlig mange ganger, og jeg vet hvor vondt der er for henne.

Som hun sier; skal de bare slutte å leve og sperre seg inne i huset sitt? Det er det mange ønsker.

 

Anonymous poster hash: 5a5dc...522

 

Ja, jeg skulle virkelig ønske at det var flere som deg der ute! Jeg tror få foreldre er så smertelig klar over det når barna deres skiller seg ut enn de som har barn som er litt annerledes. Vi har også fått høre litt, og ikke minst gutten vår. Det skjærer meg i hjertet å lese meninger til mange her inne, om at unger med ulike diagnoser ikke burde verken inkluderes eller være velkommen noen steder fordi de ikke alltid oppfører seg for forventet for deres alder. Også barn med ADHD, Tourettes og Autisme er mennesker som gjerne har lyst til å være aktive på fritiden med sport, gå på kino osv.

 

Anonymous poster hash: 52dc6...2d2

[Anonym bruker]

 

Nei, vet dere, jeg har INGEN tro på at 10 av 20 unger alle har diagnoser som gjør det umulig å oppføre seg og ta en beskjed. Et par er blant annet søsken som bare flyr rundt å leker med hverandre, holder hender og stadig tar kose-pauser med mamma og pappa. Selv om de har fått beskjed om å føle med og være med. Foreldrene gjør ikke en dritt. 

 

Jeg JOBBER til vanlig med barn med atferdsproblemer grunnet diagnoser, og jeg ser ganske fort hva som er diagnose og ikke etter mange år. Driver mye med foreldreveiledning også i tillegg til direkte arbeid med ungene, og det meste av det som er på treningen er rein dårlig oppdragelse eller manglende oppdragelse. 

 

Og vet dere, jeg synes faktisk det går an å snakke til unger med adhd også jeg, og prøve å lære dem at de ikke kan gå helt amok selv om de er urolige i kroppen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1603...8f3

 

Jeg tror at de fleste med barn med ADHD snakker vesentlig mye mer både til og med de barna enn andre barn. Det gjør i hvert fall jeg og de andre jeg kjenner som har barn med ulike diagnoser.

 

Det beste i ditt tilfelle hadde vel vært å foreslå for trenerne å sparke ut foreldrene. Datteren min på 5 år går på dans, og ingen foreldre får lov til å være til stede nettopp fordi barna blir så distrahert av det. De fleste barn hører mye bedre etter når foreldrene ikke er der

 

Anonymous poster hash: 52dc6...2d2

[Anonym bruker]

 

 

Nei, vet dere, jeg har INGEN tro på at 10 av 20 unger alle har diagnoser som gjør det umulig å oppføre seg og ta en beskjed. Et par er blant annet søsken som bare flyr rundt å leker med hverandre, holder hender og stadig tar kose-pauser med mamma og pappa. Selv om de har fått beskjed om å føle med og være med. Foreldrene gjør ikke en dritt. 

 

Jeg JOBBER til vanlig med barn med atferdsproblemer grunnet diagnoser, og jeg ser ganske fort hva som er diagnose og ikke etter mange år. Driver mye med foreldreveiledning også i tillegg til direkte arbeid med ungene, og det meste av det som er på treningen er rein dårlig oppdragelse eller manglende oppdragelse. 

 

Og vet dere, jeg synes faktisk det går an å snakke til unger med adhd også jeg, og prøve å lære dem at de ikke kan gå helt amok selv om de er urolige i kroppen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1603...8f3

 

Jeg tror at de fleste med barn med ADHD snakker vesentlig mye mer både til og med de barna enn andre barn. Det gjør i hvert fall jeg og de andre jeg kjenner som har barn med ulike diagnoser.

 

Det beste i ditt tilfelle hadde vel vært å foreslå for trenerne å sparke ut foreldrene. Datteren min på 5 år går på dans, og ingen foreldre får lov til å være til stede nettopp fordi barna blir så distrahert av det. De fleste barn hører mye bedre etter når foreldrene ikke er der

 

Anonymous poster hash: 52dc6...2d2

 

Er nok mange som gjør det ja, men tro meg, gjennom jobben har jeg møtt utrolig mange foreldre med "diagnose barn" som er helt passive og rett og slett har resignert i foreldrerollen også.... slett ikke uvanlig. Ofte der foreldreveiledningen kommer mye inn...

 

Enig i at det ville vært bedre uten foreldre der. Ville nok hjulpet mye tror jeg.... kanskje jeg skal foreslå det

 

Anonymous poster hash: a1603...8f3

[Gjest Antarctica]

Det er visst ikke flaut. Det er ikke tabu å ha frekke og egoistiske barn, ikke nå lenger, men det er tabu å si nei til podene.

 

Her på DIB blir man i alle fall mer slakta dersom man villig innrømmer at man blir forbanna på ungene sine innimellom.

 

"Hva er det du sier, skremmer du barna??!!!"  - eh nei, jeg skremmer dem ikke, sier ikke at busemannen vil ta dem, jeg har bare en adekvat menneskelig reaksjon, og den skjuler jeg ikke heller. Hva pokker er galt med å lære barn hvilken atferd som er OK og hvilken som ikke er det?

[beef sister]

Jeg synes helt ærlig at unger som ikke kan oppføre seg bør bli kastet ut fra aktivitetene de faktisk ikke mestrer. Og så kan jo foreldrene vurdere om de gidder å oppdra, slik at ungene kan få lov til å spille fotball i fremtiden.