Anonym bruker Skrevet 29. januar 2015 #1 Skrevet 29. januar 2015 Hva legger dere i det å være vellykket? Jeg føler meg så mislykket på alle områder for tiden og skulle gjerne gjort noen forbedringer, men vet ikke helt hvor jeg skal starte. Har dere noen gode tips til grep jeg kan ta for å fremstå som mer vellykket? Jeg er litt tilhenger av «fake it till you make it», så om jeg bare kan lure meg selv for en liten stund håper jeg at jeg vil klare å snu mitt eget inntrykk av meg selv Anonymous poster hash: 3781f...256
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2015 #2 Skrevet 29. januar 2015 En vellykket person i mine øyne er en som har oppnådd sine mål. Ikke målene samfunnet har satt for den gjengse personen, men de målene man selv har ønsket å oppnå. Jeg føler meg vellykket fordi jeg har fått en harmonisk familie, et godt forhold til både mann og barn, og fordi jeg har en jobb jeg trives i hvor jeg gjør noe jeg elsker. Jeg har få, men gode venner, og en livsstil jeg trives med. Jeg tjener ikke store penger, men det har heller aldri vært drømmen. Jeg har ikke stor omgangskrets eller en fancy livsstil. Jeg lever jordnært. har ingen høyere utdannelse, men jeg har det veldig bra. Jeg bryr meg ikke om hva andre måtte seg meg som så lenge jeg er lykkelig med livet mitt. Mitt tips er: Finn ut hva du selv ønsker, hva du vil med livet ditt og hvordan du vil leve, og så setter du opp steg for steg hva du trenger å gjøre for å komme deg dit. Og så setter du deg delmål; hvor lang tid trenger du for å oppnå de forskjellige delmålene, og så er det egentlig bare å begynne å jobbe mot det. Anonymous poster hash: 558f8...8b9
Keiserpingvin Skrevet 29. januar 2015 #3 Skrevet 29. januar 2015 En vellykket person i mine øyne er en som har oppnådd sine mål. Ikke målene samfunnet har satt for den gjengse personen, men de målene man selv har ønsket å oppnå. Jeg føler meg vellykket fordi jeg har fått en harmonisk familie, et godt forhold til både mann og barn, og fordi jeg har en jobb jeg trives i hvor jeg gjør noe jeg elsker. Jeg har få, men gode venner, og en livsstil jeg trives med. Jeg tjener ikke store penger, men det har heller aldri vært drømmen. Jeg har ikke stor omgangskrets eller en fancy livsstil. Jeg lever jordnært. har ingen høyere utdannelse, men jeg har det veldig bra. Jeg bryr meg ikke om hva andre måtte seg meg som så lenge jeg er lykkelig med livet mitt. Mitt tips er: Finn ut hva du selv ønsker, hva du vil med livet ditt og hvordan du vil leve, og så setter du opp steg for steg hva du trenger å gjøre for å komme deg dit. Og så setter du deg delmål; hvor lang tid trenger du for å oppnå de forskjellige delmålene, og så er det egentlig bare å begynne å jobbe mot det. Anonymous poster hash: 558f8...8b9 Den skulle ikke være anonym
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2015 #4 Skrevet 29. januar 2015 Takk for svar Jeg ser at jeg sikkert har en del å jobbe med i forhold til å akseptere at jeg er den jeg er og at jeg ikke kommer til å klare å bli "perfekt". Skulle bare så inderlig ønske at jeg hadde litt færre og mildere krav til meg selv... Anonymous poster hash: 3781f...256
Pengetreet Skrevet 29. januar 2015 #5 Skrevet 29. januar 2015 Jeg var egentlig i full gang med å skrive et innlegg om at et vellykket liv var en som forfulgte egne drømmer og ikke bare føyde seg etter omgivelsenes krav. Men så slettet jeg det. Det finnes liv og omstendigheter der noen ikke har stort annet "valg" enn å føye seg. Dette gjelder ikke bare for kvinner i Afghanistan eller politiske engasjerte i Kina, men også for mange her i Norge. Noen kan velge å "ofre" seg og drømmene sine for noen andre sin skyld. Tidligere mente jeg at slike mennesker er svake og uten ryggrad, men nå ser jeg at alle livsveier har en verdi. Noen velger bort egne drømmer for å ta seg av sitt handikappede barn - hele livet. Noen er selv syke og må gi slipp på drømmene sine. Det jeg prøver å si (på en litt kronglete måte) er at vellykkethet i bunn og grunn er illusorisk. Den narrer oss til bare å se en liten del av et større bilde.
Keiserpingvin Skrevet 29. januar 2015 #6 Skrevet 29. januar 2015 Enig til en viss grad, men ønsker og drømmer kan forandres underveis mens vi lever. De færreste av oss ender opp med livet vi drømmer om når vi er fire-fem år gamle. Man kan lykkes ut i fra de forutsetningene man har og oppfylle drømmene i omstendighetene man lever i. Veien blir til mens vi går, og å bli vellykket er i mitt hode egentlig så enkelt som at man bruker de mulighetene man har og jobber for å oppfylle de drømmene som er mulige. Og at man ser styrken i det man gjør, og det positive det bringer inn i livet.
soleia Skrevet 29. januar 2015 #7 Skrevet 29. januar 2015 Synes ikkje fokuset ditt skal vere å framstå som vellukka i andre sine auge, men å ha eit liv som du sjølv trives i. Eg blir nok ikkje sett på som spesiellt vellukka om ein møter meg, men eg trives godt i mitt eige liv. Eg har ein fin og harmonisk familie, gode vener, og ein jobb eg trives med. Det eg ser etter hjå menneske er gode haldningar og ikkje ein vellukka framtoning; vennlege, empatiske, ærlege og redelege menneske er slike eg trives saman med.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2015 #8 Skrevet 29. januar 2015 Du er vellykka om du er glad i barna dine, og tar vare på deg selv... Sender barna til skolen til riktig tid, gir de mat og et smil. Gjør gode ting for deg selv, trenger ikke være store ting... Og slutt å tenke hva andre mener er vellykka, senk skuldrene og vær fornøyd med det du klarer! Anonymous poster hash: 19493...21d
Isola&Lille+julegave Skrevet 30. januar 2015 #9 Skrevet 30. januar 2015 Det å være vellykket, er i mine øyne å lage seg et godt liv for seg og sine barn. Et liv der man har det godt. Uten å tenke på fasaden! Hvem pokker bryr seg om fasaden når man er tilfreds langt inn i hjerterota?! FOtballfrue hadde jo tilsynelatende en perfekt fasade. Se hvor mye den var verdt......
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #10 Skrevet 30. januar 2015 Å være vellykket er for meg en person som har det bra, med sitt liv og sine valg. Og det må ikke være å ha flott jobb, dyrt hus, være slank og pen. Det blir for meg veldig overfladiske ting. Har en nabo jeg beundrer, hun har 4 barn hun er en veldig god mor til. Hun går hjemme, men jobber natt på sykehjem noen få ganger i måneden. Men hun er så blid og positiv. Og snill og hyggelig mot alle rundt seg. Så ser man på hele henne at hun elsker å være mor, og storkoser seg med barna sine. Anonymous poster hash: a9d25...82a
Giss Skrevet 30. januar 2015 #11 Skrevet 30. januar 2015 At være vellykket er at være i balanse med seg selv, fornøyd med seg selv og kunne klare seg selv. I mine øyne.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #12 Skrevet 30. januar 2015 En vellykket person er en som har det bra med seg selv, som er snill og rettferdig mot andre og som har god moral. Anonymous poster hash: f8679...46b
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #13 Skrevet 30. januar 2015 En vellykket person har god selvtillit og er fornøyd med Seg selv. Er glad og har sjarme -sprer glede rundt seg. Uansett utseende !!!! Anonymous poster hash: 7792e...f65
Iiiiik Skrevet 30. januar 2015 #14 Skrevet 30. januar 2015 En vellykket person for meg er en som gjør sitt beste ut av egne muligheter. Det er ikke en som får til alt og har alt, men som ivaretar seg selv og sine nærmeste, som i stor grad unngår misunnelse og som er raus på med seg selv og andre. Det er en som innser egne begrensninger, og som tilgir andre for at de ikke er perfekte. Det er en som har et reelt selv og et ideelt selv som er noenlunde i samsvar med hverandre.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #15 Skrevet 30. januar 2015 Jeg skjønner hva dere mener. Men jeg føler bare at alle andre rundt meg er så perfekte. de har fine jobber, perfekte hjem og er så utrolig sosiale. mens jeg ikke greier å få jobb engang.. jeg vet at jeg er en god mor for barna mine og de er helt fantastiske. Men jeg tror ikke at det er noe de menneskene jeg har rundt meg ser. De har jo sine barn som de er stolte av. Jeg skulle bare ønske at for en gang skyld kunne noen se opp til meg og beundre meg på et vis. I de siste årene føler jeg at jeg bare får medfølende blikk ra andre rundt meg og at de synes synd på meg for det livet jeg lever. Det blir en ond spiral som jeg så veldig gjerne skulle prøvd å få snudd... Anonymous poster hash: 3781f...256
lover Skrevet 30. januar 2015 #16 Skrevet 30. januar 2015 Jeg skjønner hva dere mener. Men jeg føler bare at alle andre rundt meg er så perfekte. de har fine jobber, perfekte hjem og er så utrolig sosiale. mens jeg ikke greier å få jobb engang.. jeg vet at jeg er en god mor for barna mine og de er helt fantastiske. Men jeg tror ikke at det er noe de menneskene jeg har rundt meg ser. De har jo sine barn som de er stolte av. Jeg skulle bare ønske at for en gang skyld kunne noen se opp til meg og beundre meg på et vis. I de siste årene føler jeg at jeg bare får medfølende blikk ra andre rundt meg og at de synes synd på meg for det livet jeg lever. Det blir en ond spiral som jeg så veldig gjerne skulle prøvd å få snudd... Anonymous poster hash: 3781f...256 medfølende blikk for det livet du lever? hvilket liv lever du da? hva mener du det er i ditt liv andre synes synd på deg for?
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #17 Skrevet 30. januar 2015 Jeg skjønner hva dere mener. Men jeg føler bare at alle andre rundt meg er så perfekte. de har fine jobber, perfekte hjem og er så utrolig sosiale. mens jeg ikke greier å få jobb engang.. jeg vet at jeg er en god mor for barna mine og de er helt fantastiske. Men jeg tror ikke at det er noe de menneskene jeg har rundt meg ser. De har jo sine barn som de er stolte av. Jeg skulle bare ønske at for en gang skyld kunne noen se opp til meg og beundre meg på et vis. I de siste årene føler jeg at jeg bare får medfølende blikk ra andre rundt meg og at de synes synd på meg for det livet jeg lever. Det blir en ond spiral som jeg så veldig gjerne skulle prøvd å få snudd... Anonymous poster hash: 3781f...256 medfølende blikk for det livet du lever? hvilket liv lever du da? hva mener du det er i ditt liv andre synes synd på deg for? Fordi jeg ikke har noen mann. Er alenemor til to barn. Ikke har jeg jobb (selv om jeg søker som bare det). Jeg har mindre penger enn alle de jeg omgås. Jeg har ikke mulighet til å bli med på så mye sosialt fordi jeg ikke har så lett tilgang på barnevakt. Mine venner er mer engasjerte og liker å stikke seg frem, mens jeg på min side er altfor sjenert og synes det er vannskelig å snakke når det er mange mennesker. Det gjør at jeg sikkert virker sum, selv om jeg egentlig har mye å komme med.. Anonymous poster hash: 3781f...256
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #18 Skrevet 30. januar 2015 Virker dum altså.. ikke sum Anonymous poster hash: 3781f...256
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #19 Skrevet 30. januar 2015 En vellykket person er for meg et menneske som tilfører samfunnet som helhet noe positivt. Det er svært få som er vellykkede på alle områder, men det er også få som er mislykkede på alle områder. Generelt tenker jeg at du er mer vellykket hvis du jobber enn hvis du ikke jobber og mye mer vellykket om du har en nyttig jobb som lærer, renovatør, politi, bonde, lege osv enn om du selger moteklær eller jobber i PR-bransjen for eksempel. Et menneske er mer vellykket om det klarer seg økonomisk selv og betaler mye skatt enn om det lever på trygd og ikke bidrar økonomisk til samfunnet. Et menneske er mer vellykket om det tar godt vare på ungene sine enn om vedkommende ikke gjør det. Et menneske er mer vellykket om det er flink med husarbeid, hagearbeid, matlaging osv enn om det bare får skure eller settes bort. Et menneske er mer vellykket om det er en god venn enn om det sjelden gidder stille opp for andre. Osv Anonymous poster hash: 04e1e...3c2
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #20 Skrevet 30. januar 2015 En person som har funnet ut av hvordan de vil at livet sitt skal være, som er lykkelige, og som ikke er avhengig av andre for å føle at de har det bra (dvs de er ikke nødt til å "smykke" seg med folk eller ting i omgivelsene sine, eller rakke ned på ting eller personer for å føle seg bra). Anonymous poster hash: f74f8...9f5
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #21 Skrevet 30. januar 2015 Vellykket i mine øyne er en som setter seg realistiske mål og når dem. En som lever det livet hun selv ønsker å leve. Om det er "villa, volvo, vof-vof" eller om det er vikar-jobbing for å finansiere back-packing spiller ingen rolle. Det kommer sjelden veldig mye godt ut av å sammenligne seg med andre, for det vil alltid være noen som er bedre på noen eller flere områder. Hvis du føler at du ikke har nådd de målene du burde ha nådd så jobb for å nå dem. Er du arbeidsledig så tenk gjennom hva du bør gjøre for å få en jobb - både på kort og lang sikt. Kortsiktig bør du kanskje ta en ringerunde til arbeidsplasser og spørre om de har ledige jobber du kan være kvalifisert på. Langsiktig bør du kanskje undersøke mulighetene for å ta en (videre) utdannelse. Husk at ikke alle er opptatt av samme ting. Jeg er f.eks. ikke opptatt av utseende utover at man bør forholde seg til normal hygiene og gå normalt kledd. Andre ser sikkert ned på meg for at jeg til tider går kledd i lekeplassantrekk men jeg bryr meg ikke. Jeg har master og håper jeg en gang får anledning til å ta en doktorgrad, andre synes fagutdanning er helt flott for dem. Jeg beundrer dem som klarer å fokusere på hva DE SELV ØNSKER for seg selv og nærmeste familie. Om noen er voldsomt interessert i interiør og har et flott hjem så er det supert. Om noen er uinteressert i interiør og likevel stresser for å få et perfekt hjem så er det i mine øyne bortkastet energi. Anonymous poster hash: 6bc92...1e5
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #22 Skrevet 30. januar 2015 Jeg skjønner hva dere mener. Men jeg føler bare at alle andre rundt meg er så perfekte. de har fine jobber, perfekte hjem og er så utrolig sosiale. mens jeg ikke greier å få jobb engang.. jeg vet at jeg er en god mor for barna mine og de er helt fantastiske. Men jeg tror ikke at det er noe de menneskene jeg har rundt meg ser. De har jo sine barn som de er stolte av. Jeg skulle bare ønske at for en gang skyld kunne noen se opp til meg og beundre meg på et vis. I de siste årene føler jeg at jeg bare får medfølende blikk ra andre rundt meg og at de synes synd på meg for det livet jeg lever. Det blir en ond spiral som jeg så veldig gjerne skulle prøvd å få snudd... Anonymous poster hash: 3781f...256 Før du lar folk dømme deg, bør du undersøke nøye om du er omringet av idioter Anonymous poster hash: f74f8...9f5
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2015 #23 Skrevet 30. januar 2015 Jeg skjønner hva dere mener. Men jeg føler bare at alle andre rundt meg er så perfekte. de har fine jobber, perfekte hjem og er så utrolig sosiale. mens jeg ikke greier å få jobb engang.. jeg vet at jeg er en god mor for barna mine og de er helt fantastiske. Men jeg tror ikke at det er noe de menneskene jeg har rundt meg ser. De har jo sine barn som de er stolte av. Jeg skulle bare ønske at for en gang skyld kunne noen se opp til meg og beundre meg på et vis. I de siste årene føler jeg at jeg bare får medfølende blikk ra andre rundt meg og at de synes synd på meg for det livet jeg lever. Det blir en ond spiral som jeg så veldig gjerne skulle prøvd å få snudd... Anonymous poster hash: 3781f...256 Før du lar folk dømme deg, bør du undersøke nøye om du er omringet av idioter Anonymous poster hash: f74f8...9f5 Haha.. er dessverre altfor mange idioter i min omgangskrets Anonymous poster hash: 3781f...256
Gjest Sommerfuggel Skrevet 30. januar 2015 #24 Skrevet 30. januar 2015 Å være vellykket, i mine øyne, måles ikke i hvor mye penger man har, hvor stort og fint hus man har, hvor dyr bil man har, hvor mange venner man har eller hvor flott jobb man har. Jeg bruker faktisk sjelden ordet "vellykket" om andre. For meg går det mer på at man må finne en indre ro. Gjøre det beste ut av midlene og forutsetningene man har. For meg er meningen med livet å leve et liv med mening Jeg bor alene med 4 barn i en leilighet. Vi har ikke stor plass, men leiligheten er innredet slik at vi ikke går oppå hverandre "og trøkker". Alle har mulighet til å trekke seg tilbake om de ønsker det. Ikke har jeg noe fancy hjem, men får høre at jeg har et koselig hjem, at det er så hjemmekoselig hos oss. Og DET betyr faktisk mye for meg Økonomien er stram, har ikke noe til overs å sløse bort, men venninnene mine er også alenemødre så vi samles heller hos hverandre og alle tar med noe til et spleiselag. Da trenger det ikke koste mye å være sosial Barna har alt de trenger av klær, utstyr og leker. Vi har et tak over hodet, en stasjonsvogn med plass til alle og som får oss fra A til B, hver vår varme seng og vi har mat på bordet. DET betyr mer for meg enn hvor fancy hjem jeg har Jeg prøver heller å bidra der jeg kan. Baker en kake til dugnader (om jeg ikke kan stille opp selv pga mangel på barnevakt), sitter i styret i borettslaget og i idrettslaget, driver også det lokale barnekoret (der synger barna, så da er det noe vi gjør sammen). Så selv om jeg ikke kan bidra mye økonomisk så bidrar jeg heller der det er mulig Har aldri følt meg mindre verdt bare fordi jeg er dårligere stilt økonomisk. Men det tror jeg kommer av at jeg VET jeg bidrar der jeg kan, jeg VET hvem jeg er og hva jeg står for, og jeg VET at alt jeg gjør er for å støtte opp om barna mine Om noen skulle se ned på meg så tenker jeg at det får være deres problem. For JEG er fornøyd med meg selv. Det er SABLA tøft å oppdra 4 barn alene, og når jeg hører andres tilbakemeldinger på barna mine så vet jeg at jeg gjør noe riktig! Så selv om jeg ikke utad er en "vellykket" person pr definisjon, så har jeg funnet min indre styrke, har en indre ro og tro på meg selv. Meningen med svaret mitt var ikke å skryte av meg selv, men å vise deg at man MÅ ikke ha en fin jobb, dyr bil og fancy hus for å ha det bra med seg selv. Så lenge man selv er lykkelig i eget liv så skal man være fornøyd med det Ha tro på deg selv, hi! Gå med hevet hode og vær stolt av det du HAR istedenfor å sørge over det du føler du mangler. Gjør det beste ut av situasjonen og NYT livet ditt Klem fra meg
Iiiiik Skrevet 30. januar 2015 #25 Skrevet 30. januar 2015 Jeg skjønner hva dere mener. Men jeg føler bare at alle andre rundt meg er så perfekte. de har fine jobber, perfekte hjem og er så utrolig sosiale. mens jeg ikke greier å få jobb engang.. jeg vet at jeg er en god mor for barna mine og de er helt fantastiske. Men jeg tror ikke at det er noe de menneskene jeg har rundt meg ser. De har jo sine barn som de er stolte av. Jeg skulle bare ønske at for en gang skyld kunne noen se opp til meg og beundre meg på et vis. I de siste årene føler jeg at jeg bare får medfølende blikk ra andre rundt meg og at de synes synd på meg for det livet jeg lever. Det blir en ond spiral som jeg så veldig gjerne skulle prøvd å få snudd... Anonymous poster hash: 3781f...256 Hvis du opplever at folk rundt deg gir deg medfølende blikk, er det enten noe alvorlig feil med dine omgivelser eller det er noe feil med hvordan du oppfatter andres oppmerksomhet. Sannsynligvis handler det mest om at du selv er misfornøyd og derfor tillegger andre også den samme negative vurderingen. Finnes det en eller annen snobb som ser ned på deg, så kan du bestemme deg for at sånne mennesker ikke skal kunne definere din verdig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå