Stripping hos jm - Din erfaring

[QueenM]

Har i dag termin og var på kontroll hos jm. Hadde 1-2 cm åpning, hun fikk ikk 2 fingre og prøvde derfor å strippe for å se om det kan sette fart på fødselen.

 

Noen av dere som har prøvd dette og hvilke erfaringer har dere? Tok det lang tid før dere merket noe? Gikk dere i fødsel eller funket det ikke?

 

Sitter å håper på det beste og at noe skal skje, foreløpig har det kun kommet en del blod.

 

Spennende!! :-)

[Gjest Sekretøsa]

Første gang jeg gjorde det dro jeg fra sykehuset kl 13 og fikk rier 19.30. Fødte den natta.
Andre gang satte det igang "noe", men jeg fødte ikke før 2 dager etter.

lykke til!

[QueenM]

Første gang jeg gjorde det dro jeg fra sykehuset kl 13 og fikk rier 19.30. Fødte den natta.

Andre gang satte det igang "noe", men jeg fødte ikke før 2 dager etter.

lykke til!

Så gøy å høre!! :-) Er jeg like heldig som deg, skjer det noe iløpet av helga værtfall! :-D

[Gjest Sekretøsa]

 

Første gang jeg gjorde det dro jeg fra sykehuset kl 13 og fikk rier 19.30. Fødte den natta.

Andre gang satte det igang "noe", men jeg fødte ikke før 2 dager etter.

lykke til!

Så gøy å høre!! :-) Er jeg like heldig som deg, skjer det noe iløpet av helga værtfall! :-D

 

 

Jeg gjorde det forøvrig en uke før termin på begge Så det er absolutt håp!

[MorTil2:)]

Jeg vet dette kommer svært sent, men i tilfelle andre lurer, eller kanskje noen vet hva som kan forklare hva som skjedde, for jeg var muligens ikke særlig heldig etter stripping.. legen spurte om stripping og jeg sa ja etter hennes anbefaling, og det gikk helt fint og det var ikke vondt. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få litt smerter som minnet om menssmerter, og på ettermiddagen dagen etterpå virket det som om det var det jeg fikk. For selv om smerten kom og gikk litt som rier, så var smerten i skjeden og litt oppover, og ikke i slik jeg kjente de til fra første fødsel (som var uten stripping, MEN, jeg ble satt igang med ballong første gang), og som var rettet mot ryggen slik som er vanlig. Men utover kvelden og natten ble det veldig tydelig at det måtte være rier likevel. Jeg konsulterte også med fødeavdelingen, for jeg synes det var rart at jeg ikke kjente smerten i ryggen, men det kunne også være normalt. Selv om man selvfølgelig ikke kan vite hvor en fødsel kan gå, så var jeg nesten litt forberedt fra før på at det kunne gå fort (og vi har ca. 50 min til sykehuset uten rushtrafikk), for min mors andremann (jeg), og min søsters andremann kom ekstremt raskt når fødselen var igang. Når vi skulle levere eldstedatteren vår hadde riene virkelig begynt å ta seg opp og smerten nådde ryggen. Plutselig ble de ganske mye kraftigere og hyppigere. På vei til sykehuset hadde jeg rier som varte i 1:40 min med 1:30 min mellomrom. (Det ble en lang logg på stoppeklokken på mobilen) Det var veldig hyppige og veldig kraftige rier hvorav noen av de hadde helt grusomme "topper". Jeg var redd vi ikke skulle nå frem, for de kom ofte og varte så lenge, og oppå det hele var det rushtrafikk. Men vi kom frem, og vi fant en rullestol, og riene var så kraftige at jeg måtte vente på neste rie mens jeg satt i bilen, for å ikke få en på vei til rullestolen, for jeg kunne ikke gå under en rie. Vi kom oss inn på fødeavdelingen og jeg blir tatt med inn til undersøkelse og får nedslående nyheter.. jeg var likevel bare 2-3 cm på vei... Noe som den dag i dag virker helt surrealistisk. Med førstemann ønsket jeg epidural, men den fungerte ikke og alle de 3 gangene legen satte den (for han traff ikke), var det ekstremt vondt og ubehagelig, så jeg hadde egentlig ikke tenkt til å ha det denne gangen. Jeg hadde håpet på at det heller bare skulle gå raskt. Men tanken på å ha den type smerte i det som sannsynligvis ville være i en god stund til med tanke på hvor kort jeg hadde kommet hittil, gjorde at jeg gav epidural en ny sjanse, og denne legen gjorde en strålende jobb! Det gjorde ikke vondt, og hun traff perfekt og fortalte meg at hun visste at den satt godt og hun fulgte meg godt opp. Hadde det ikke vært for den vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.. første gang varte fødselen i 14 timer med en epidural som ble fjernet fordi den ikke fungerte, og den type rier jeg hadde på de 2-3 cm med andremann tilsvarte de jeg hadde på 8-9-10 med førstefødte.. det var helt latterlig at det skulle gjøre så vondt. Og nei, jeg har ikke en lav smerteterskel, og jeg husker ekstra godt at jeg hadde ikke store smerter første gang før jeg nådde 2-3 cm) Om det er vanlig at man noen ganger kan ha så tette og kraftige rier med så få cm vet jeg ikke (virker litt usannsynlig og har aldri hørt om det), og det hele var merkelig og smertefullt.. om det kan skyldes strippingen kan jeg heller ikke påstå, men det er det eneste "unormale" rundt starten på denne fødselen.. om det har noe med at jeg ble satt igang første gang jeg skulle føde vet jeg heller ikke om har noe med saken å gjøre, men kan ikke se hvordan i all verden det skulle henge sammen nesten 2 år senere. Jeg mener ikke å komme med en skrekkhistorie, men jeg ville ikke gjort det igjen hvis jeg ikke måtte, bare sånn for sikkerhetsskyld.. Jeg har hørt andre snakke om forlengelse av tiden og smerter tidligere. Og det tok forøvrig ca. 24 timer fra de første, svake riene startet og til han var ute. Men alt gikk fint til slutt  Og det var aldri noe problem med eller for barnet. Og når han først skulle ut så gikk det veldig fort

Endret 9. august 2016 av MorTil2:)