Synes da mannen var urimelig nå!!?

[Anonym bruker]

Mannen jobber mandag-fredag dagtid.Står opp rundt klokka 0600 hver dag.Jeg selv er ringevikar og vet egentlig bare fra dag til dag om jeg skal på jobb.

Jeg spurte om han kunne gå inn til barnet vårt i natt og han gråt osv.

Han skulle jo på jobb i morra han.Og han måtte opp klokka 0600!

Så spør han meg om jeg skal på jobb.Og han vet jo at jeg blir ringt og vet da godt at jeg vet like mye som han selv.

Så han mener da altså at jeg skal gå inn hver matt fordi han skal på jobb.

Han ristet på hodet,sier herregud og gikk å la seg, da jeg sa -"Så det er greit at jeg er uopplagt å måtte på jobb om morgenen?"

Jeg fortalte han at vi kunne bytte på og at det ikke var rettferdig..

Han er urimelig sant?Hvordan løser dere dette hjemme?

 

Anonymous poster hash: fed89...881

[Anonym bruker]

Du er urimelig!!! Hvor ofte er du på jobb i snitt og når må du opp?

 

Anonymous poster hash: 62c1b...909

[Anonym bruker]

Kommer an på hvor ofte du jobber. Om du har noen dager fri innimellom og dere har felles økonomi synes jeg du er den som bør gå inn om natta. For selvom du da skulle bli ringt opp neste morgen så kan du ta deg inn igjen og få slappet av en av dagene du har fri. Men om dere ikke har felles økonomi og du tjener mindre og han da går seirende ut av det økonomisk så bør han bidra, da han kun jobber for seg selv

Anonymous poster hash: ae11a...c27

[Anonym bruker]

Om barnet er våken mange ganger hver natt og du har søvnmangel, jobbet mye i de siste dagene og rett og slett sliten og behov for søvn syntes jeg det er rett og rimelig at mannen kan stille opp selv om han skal opp tidlig.

Men om det er slik at barnet er våken en og annen natt, det er snakk om å stå opp muligens en natt, du er frisk og normalt opplagt så er jeg faktisk enig med din mann om at du bør ta det. Siden du muligens må opp men muligens kan sove mens han vet han må opp.

Men da spiller det rolle hvor lenge barnet sover på morgen også. Om du må opp med barnet klokka 6 hver morgen så stiller dere jo likt med når dere må opp.

Anonymous poster hash: 3e7f1...246

[Anonym bruker]

 

Om barnet er våken mange ganger hver natt og du har søvnmangel, jobbet mye i de siste dagene og rett og slett sliten og behov for søvn syntes jeg det er rett og rimelig at mannen kan stille opp selv om han skal opp tidlig.

Men om det er slik at barnet er våken en og annen natt, det er snakk om å stå opp muligens en natt, du er frisk og normalt opplagt så er jeg faktisk enig med din mann om at du bør ta det. Siden du muligens må opp men muligens kan sove mens han vet han må opp.

Men da spiller det rolle hvor lenge barnet sover på morgen også. Om du må opp med barnet klokka 6 hver morgen så stiller dere jo likt med når dere må opp.

 

Anonymous poster hash: 3e7f1...246

 

Regner med du har barnepass på dagen siden du kan måtte på jobb og dermed kan sove på dagen om du ikke blir ringt til. Så mener at det ikke har noe å si om barnet står tidlig opp, siden du da kan ta igjen den tapte søvnen på dagen om du er sliten nok

 

Anonymous poster hash: ae11a...c27

[Anonym bruker]

Synes da ikke HI er urimelig. Mannen kan da trå til en gang i blant. Men det er heller ikke rettferdig at dere skulle dele likt om du ikke jobber hver dag. Men han burde ta en natt inni mellom. Hvordan fordeler dere helgene?

 

Anonymous poster hash: 9f5b3...130

[Anonym bruker]

Vanskelig å si når vi ikke vet hele bildet. Feks hvor ofte du jobber og om du må stå opp Kl 6 uansett for å være raskt klar eller ikke. Men i mine øyne er det naturlig å dele på slikt når man har barn i sammen. Forutsetter da at ikke én ønsker å snike seg unna ansvar på noen måte men ønsker å ta sin del av "jobben".

 

Anonymous poster hash: 3b54d...7bc

[Anonym bruker]

Utifra det du skrev så er det faktisk du som er urimelig.. Be han gå inn de dagene han ikke jobber men ellers er det faktisk han som jobber fast og har stabiliteten i hverdagen deres. Du har muligheten til å faktisk hente deg litt inn hvis du ikke blir oppringt, og de dagene hvor han ikke jobber neste morgen så kan han gi deg det avbrekket. 

Anonymous poster hash: 0a8ea...9b6

[Anonym bruker]

Synes det er mest rettferid om du som har fri innimellom går inn på nettene på ukedager, så kan dere heller ta en natt hver i helga.

Anonymous poster hash: ae11a...c27

[Ladybird2014]

Eg syns han bør ta barnet på natta innimellom! Det er slitsomt å natt etter natt få søvnen avbroten, og ein skal fungere anten ein er heime eller på jobb.

[Anonym bruker]

Den som har (tilsynelatende) fri, tar barnet på natten. Men det er da med tanke på at du får en sovenatt/dag i helga. 

Jobber du mye en uke, er det klart at han bør ta en runde, han også. 

Det spiller også flere faktorer inn; hvordan tåler du avbrutt/lite søvn? Hvordan tåler mannen det? 

Her er mannen b-menneske, jeg er midt i mellom (sover sjeldent lengre enn 8 uansett hvor sent jeg er i seng, men jeg tåler dårlig å våkne FOR tidlig). Jeg tåler ikke avbrutt eller kort søvn. Jeg blir illsint og får fysiske plager i form av kvalme og hodepine. Hele dagen foregår i en slags pine etter en våkennatt eller for tidlig morgen. Hjelper ingenting å sove på dagen eller å legge meg igjen etter barnet er sendt i bhg (om det er en mulighet da). Men jeg har ikke så mye valg, jeg kommer til å sovne på et tidspunkt, om det er kl 12 eller under barnetv... Jeg blir altså helt ødelagt. Jeg er zombie hele dagen, med vondt i hode og kvalme (noen ganger magesmerter også), og jeg blir ekstremt urolig innvendig. 
Mannen derimot. Han kan sove til klokken går rundt seg selv to ganger. Han tåler derimot avbrutt søvn mye bedre enn meg. Han tåler å våkne tidlig selv om han hater det. 

Så her bytter vi på, til tross for at jeg kun jobber to dager i uka. Det er noe vi er enige om, som vi er nødt til å gjøre om vi begge skal fungere. Han får selvfølgelig en hel natt og morgen på å sove leeeeenge i helga. 

Anonymous poster hash: 73e55...f10

[Anonym bruker]

Det kommer an på så mye.

 

Jeg for min del takler svært godt å bli vekket ofte om natta, så lenge jeg får minst en time (helst to) umiddelbart etter jeg har sovnet for natta. Min mann sitter lett oppe til 5 om morgenen, for å stå opp 7 for jobb, men takler ikke å bli forstyrret om natta når han først sovner.

 

Så hos oss tar han barna dersom de våkner før ett/to, mens jeg tar resten av natta. Uavhengig om hvem som må opp om morgenen. Men dersom en av oss er veldig trøtte, så er vi jo fleksible selvfølgelig.

 

Vi har egentlig aldri snakket om natta, vi tar det bare etterhvert. Det er lettere for meg å trøste barn om natta, enn det er å vekke mannen.. 😊

 

Anonymous poster hash: ac7dd...035

[Anonym bruker]

Nei du er urimelig.

 

Du kan sove hele dagen om du vil

 

Anonymous poster hash: 95f29...21e

[Anonym bruker]

Det er vel ikke gitt at man kan sove lenge på morran eller i løpet av dagen selv om man ikke skal på jobb?

Jeg har aldri fått så lite søvn som da jeg var hjemme med barn.

 

Avbrutt søvn er avbrutt søvn, uansett om du skal opp på jobb eller opp å passe barn og hjem. Nattevåk er noe som hører med det å få barn, også for pappaer.

 

Anonymous poster hash: 4ecb4...719

[BareMas]

Er det hver natt at barnet våkner? Isåfall ser jeg ikke problemet med at mannen går inn en gang i blant. Men i utgangspunktet mener jeg at hovedregelen burde være at du tar barnet om natten, ettersom han alltid skal opp tidlig. Når står barnet opp om morgenen forresten? Er det slik at barnet også våkner 6, så er dere i prinsippet likestilt der. Går barnet i barnehage? Når pleier vaktene dine å begynne når du blir oppringt?

[Anonym bruker]

Du er urimelig!!! Hvor ofte er du på jobb i snitt og når må du opp?

 

Anonymous poster hash: 62c1b...909

Det er da viktig for barnet at faren også går inn til barnet når barnet våkner?? Ikke bra om barnet blir for avhengig av moren. Sånn er det her fordi jeg har gjort nesten alt. Både morgen kvekdsstell, legging og gått inn når barnet vårt våkna. Da begynte hun å kreve at jeg skal gjøre alt og aksepterte ikke pappaen!! Er det rimelig da?

 

Ikke rett å påstå at HI kan sove lenge for hun skrev at hun var ringevikar så da vet hun vel ikke når hun skal på jobb.

 

Selv begynte jeg også som ringevikar før jeg fikk mere fast. Når jeg da skulle fast på jobb nesten hver dag så var det utrolig slitsomt at jenta vår kun aksepterte meg og ikke pappaen. Det er noe å tenke på :-)

 

Anonymous poster hash: 25858...b87