Er dette barnslig oppførsel av meg?

[Anonym bruker]

Har flere familiemedlemmer som personlig gir meg ingenting. Jeg hadde aldri valgt de om jeg hadde valget.

De ene føler jeg kun har brukt meg til barnevakt og hjelp, jeg orker nesten ikke ha noe med de å gjøre.

 

Det neste er min far og stemor. De gir meg også tja, lite! Barna er dog glad i de, men etterspør de aldri.

Nå har den ene broren min fått seg dame med to unger og de har de hele tiden. Henter de i bhg og er på ferie med de, overnatting osv.

Cluet her er at dette er stemors sønn så nå behandler hun de som biologiske barnebarn.

Mine unger har reagert på at de er så mye sammen, og sist vi var sammen så ropte den ene opp i ansiktet til min ene: HA HA HA, jeg skal sove hos dine besteforeldre i natt! Den ungen der er rett og slett uspiselig.

Mine er veldig forsiktige.

 

Merker at jeg bare tar avstand. Orker ikke.. Vært forskjellsbehandling i alle år og merker at jeg ikke trenger de noe særlig i livet mitt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 626c8...26b

[Anonym bruker]

Snakk med de, si hva du føler, er vell ikke riktig dette vell? Få de vertfall til å høre på ka du føler om dette.

 

Anonymous poster hash: f5206...d46

[Anonym bruker]

Du må jo snakke med de. Kommunikasjon er en fin ting.

 

Anonymous poster hash: 2b3fb...3c6