Unge mødre

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere så hastverk med å få barn?!

 

Anonymous poster hash: c13eb...4c7

[Anonym bruker]

Hva kvalifiserer du som ung mor? Hvilket aldersspenn?

 

Anonymous poster hash: 064dd...12b

[Anonym bruker]

Hastverk? Jeg ble mor rett før jeg ble 18år. Jeg gikk på pilla, men ble gravid uansett... For meg var det uaktuelt å drepe babyen min fordi JEG hadde vært uforsiktig. Jeg er 29 år, og har verdens herligste barn den dag i dag. Angrer overhode ikke på at jeg fikk noen av dem!

 

Anonymous poster hash: 3b7de...204

[Anonym bruker]

Skal vi se. Ung, check. Mor, check. Er 25 år og har barn, fikk barn fordi jeg ble gravid etter å ha hatt sex.

I min verden dreper man ikke babyer fordi man ikke orker å ta ansvar for egne handlinger.

 

Anonymous poster hash: 15800...43b

[Anonym bruker]

Var ikke med vilje 

Anonymous poster hash: 4d4b0...71d

[Anonym bruker]

Tja.... fordi jeg hadde sex og ble gravid.... og da fant jeg ut at jeg kunne jo beholde... hadde fast jobb og leilighet.

Anonymous poster hash: 5ad79...992

[Anonym bruker]

Sjalu gammal megge som er sliten -altfor gammel når ungene kom ?) som regel de som sier sånn

 

Anonymous poster hash: 83c7a...02f

[Anonym bruker]

Er 25 år, vil ikke karaktisere det som ung mor, venter min første ca 4 mnd før jeg blir 26, men, jeg ble uplanlagt gravid, er sammen med barnefar. Å vi velger å beholde fordi vi anser oss selv som voksne mennesker som tar ansvar for våre handlinger, og HVORFOR skal alt være så forbannet planlagt ?!

Anonymous poster hash: 7edeb...ba7

[Anonym bruker]

Skal vi se. Ung, check. Mor, check. Er 25 år og har barn, fikk barn fordi jeg ble gravid etter å ha hatt sex.

I min verden dreper man ikke babyer fordi man ikke orker å ta ansvar for egne handlinger.

 

Anonymous poster hash: 15800...43b

Ut fra språket ditt leser jeg at du er ung, check!

 

Anonymous poster hash: 9684a...221

[Anonym bruker]

Skal vi se...

Jeg var 22 år, stormforelsket i mannen i mitt liv.. som andre forelskede par hadde vi mye sex. Mye sex ble til liv laga. Kom til en gynekolog med motsatt tanke; Nei dette var ikke liv laga! Jeg skulle ut å reise, jeg skulle fortsette å feste, jeg skulle ha utdanning, jeg skulle HVERT FALL IKKE bli en ung mor! Gynekologen var hyggelig og ydmyk han. Spurte meg forsiktig; Hva er dine tanker?, jeg sa det som det var jeg. Og gynekologen sa; Det er greit, jeg bestiller time på sykehuset for deg. Du får brev i posten, takk for nå og lykke til. Brevet kom, jeg møtte opp på sykehuset møtte en ny gynekolog, før jeg fikk pilla sa hun til meg. Tar du denne stopper barnets utvikling og det vil med all sannsynlighet dø. Plutselig ble jeg grepet av panikk og ba om å få tenke.. 9 tårevåte mnd senere satt jeg som 23 åring med en bylt i fanget. Mannen i mitt liv var der enda og han jobbet hardt, natt og dag for å få endene til å møtes for oss. Det var en tøff start, jeg ble møtt med mye stigma. Jeg var jo en ung mor, stakkars meg og stakkars barnet mitt. Så sterk var stigma at jeg begynte å tro på dette nonsenset selv!

 

Månedene gikk og jeg var ikke lenger så stolt over min lille bylt. Å måtte hel tiden forsvare seg og være et mål for andres antagelser var tøft. Plutselig var ting svart.. jeg gråt og ønsket ikke lenger å ta i min lille bylt. Ikke kunne jeg se han i ansiktet og ikke kunne jeg trøste han. Jeg var ikke bra nok for han. Noen andre måtte ta over.. Mannen i mitt liv slapp alt han hadde i hendene. Blant annet en studieplass på medisin i Oslo. Han kom hjem til oss og ble sykemeldt for å ta seg av bylten vår. Jeg var svært syk i lang lang tid. Endelig er jeg frisk. Men tiden er friskt i minnet. Og alt, alt startet med at andre måtte proklamere ovenfor meg, hvor teit jeg var som var blitt mor i ung alder. 

 

HI.. det menstruerende kjønn blir gravide. Get over it.

Anonymous poster hash: be913...993

[BareMas]

Greit å ikke betale konfirmasjonen med pensjonen vel!

Ung er relativt. 25 år da første barnet kom, er jeg da en ung mor? Føler meg ung iallefall 😂

[februarprins2013]

jeg var 27 og følte meg ung og veldig klar

[Anonym bruker]

Var 17 da jeg fikk første. Jeg valgte å stå for det jeg hadde gjort, og det har jeg aldri angret på.

 

Anonymous poster hash: ae7de...f87

[Anonym bruker]

Hvorfor vente?

 

Anonymous poster hash: e6e46...3ed

[Anonym bruker]

 

Skal vi se...

Jeg var 22 år, stormforelsket i mannen i mitt liv.. som andre forelskede par hadde vi mye sex. Mye sex ble til liv laga. Kom til en gynekolog med motsatt tanke; Nei dette var ikke liv laga! Jeg skulle ut å reise, jeg skulle fortsette å feste, jeg skulle ha utdanning, jeg skulle HVERT FALL IKKE bli en ung mor! Gynekologen var hyggelig og ydmyk han. Spurte meg forsiktig; Hva er dine tanker?, jeg sa det som det var jeg. Og gynekologen sa; Det er greit, jeg bestiller time på sykehuset for deg. Du får brev i posten, takk for nå og lykke til. Brevet kom, jeg møtte opp på sykehuset møtte en ny gynekolog, før jeg fikk pilla sa hun til meg. Tar du denne stopper barnets utvikling og det vil med all sannsynlighet dø. Plutselig ble jeg grepet av panikk og ba om å få tenke.. 9 tårevåte mnd senere satt jeg som 23 åring med en bylt i fanget. Mannen i mitt liv var der enda og han jobbet hardt, natt og dag for å få endene til å møtes for oss. Det var en tøff start, jeg ble møtt med mye stigma. Jeg var jo en ung mor, stakkars meg og stakkars barnet mitt. Så sterk var stigma at jeg begynte å tro på dette nonsenset selv!

 

Månedene gikk og jeg var ikke lenger så stolt over min lille bylt. Å måtte hel tiden forsvare seg og være et mål for andres antagelser var tøft. Plutselig var ting svart.. jeg gråt og ønsket ikke lenger å ta i min lille bylt. Ikke kunne jeg se han i ansiktet og ikke kunne jeg trøste han. Jeg var ikke bra nok for han. Noen andre måtte ta over.. Mannen i mitt liv slapp alt han hadde i hendene. Blant annet en studieplass på medisin i Oslo. Han kom hjem til oss og ble sykemeldt for å ta seg av bylten vår. Jeg var svært syk i lang lang tid. Endelig er jeg frisk. Men tiden er friskt i minnet. Og alt, alt startet med at andre måtte proklamere ovenfor meg, hvor teit jeg var som var blitt mor i ung alder.

 

HI.. det menstruerende kjønn blir gravide. Get over it.

 

Anonymous poster hash: be913...993

 

Klem til deg! Grusomt at andre tillater seg til å dømme på den måten, 22 år er da ikke for ungt!

 

Anonymous poster hash: 9e047...59e

[Anonym bruker]

Fylte 23 noen dager etter jeg fødte. Var uplanlagt, både jeg og mannen var/er studenter. Det er nå litt over et år siden, og jeg har ikke angret en dag på at vi valgte å beholde.

Situasjonen var ikke ideell mtp økonomi osv, men etter 9 år sammen føltes en abort egentlig litt tullete, og unødvendig. Vi stortrives begge to, og bortsett fra den praktiske biten som studenter synes jeg det egentlig var en ideell tid å få barn på. Masse overskudd og energi, to foreldre som er i et stabilt forhold, i relativt stabile omgivelser. Vi er så heldige at vi har begge masse fri, og er så heldige å ikke måtte ha barnet i barnehage enda. Barnet har mye tid sammen med mor og far, både hver for seg og sammen, og det er nok en del mer enn hvis vi hadde vært i jobb.

 

Reising og opplevelser har vi allerede hatt masse av (og mer skal det bli), og festing er heller ikke noe vi savner spesielt mye. Vi trives veldig godt, og jeg vil vel ikke tro det ville vært store forskjellen for oss å få barn når vi var 27 kontra nå, annet at det praktiske med jobb o.l., hadde vært i boks.

 

Anonymous poster hash: 667ab...43e

[fine-phine]

Er 22 år om ikke så lenge og venter en liten jente i løpet av fire uker fordi jeg fikk vite at jeg har endometriose og at hvis jeg ventet for lenge kunne jeg risikere å ikke få barni det hele tatt. Siden jeg og samboeren min visste at vi vile satse på hverandre og ønsket oss barn tok vi et valg vi er overlykkelige for at vi tok. Skjønner uansett ikke hvorfor det er en riktig og en gal alder å få barn i. I så fall kan man jo slenge spørsmålet tilbake: hvorfor vente til man er 40? Da kommer det nok mange gode grunner, og jeg har ikke tenkt til å dømme en eneste av grunnene. Ville veldig gjerne svare på dette spørsmålet selv om jeg ikke likte holdningen fordi jeg har lyst til å hjelpe til å åpne øynene til fordomsfulle mennesker. 

[Gjest]

20 år her, den gangen før krigen. Og alle fikk vi unger på likt, mens vi så ut som gamle kjerringer. Pluss at vi følte oss veldig voksne når vi kjøpte våres første leilighet i alder av 21 år. ( alle venninnne)

Så det så. 

Endret 28. januar 2015 av Gjest

[Anonym bruker]

Er 24 år gammel under kategorien ung mor? Jeg hadde samboer, leilighet, ferdig høgskoleutdannelse, jobb, og hadde vært klar for barn i flere år.

 

Anonymous poster hash: 39500...9ed