Gjest Syltebærtyttetøy Skrevet 28. januar 2015 #1 Skrevet 28. januar 2015 Unnskyld, må bare få ut litt frustrasjon! Jeg har to barn, en på ni og ei på straks fem. De går på skole og i barnehage, jeg studerer hjemme for tiden (tar opp fag for å kunne videreutdanne meg til høsten). Faren har de annenhver helg, og det er jo greit Men jeg er sååå lei av denne leiligheten!!! Jeg sitter her, dag inn og dag ut, følger selvfølgelig barna til skole, aktiviteter osv, men det er liksom det vi gjør. Jeg GLEDER meg til høsten og jeg MÅ bare få så gode karakterer at jeg kommer inn på det jeg søker. Trenger å føle at jeg er en del av noe, ha et stabilt sosialt nettverk og kjenne at jeg er på vei ett eller annet sted i livet. Mulig jeg er verdens verste mor som ikke bare koser meg med god tid på morgenen og ettermiddagen, men det livet her er jeg virkelig ikke skapt for! Lat blir jeg også Har studert hjemme i snart ett år, og tenker på de som VELGER å være hjemme! All ære til dere. Jeg hadde havna på mentalsykehus.. Vet ikke helt hva jeg ville med dette, men måtte bare få det ut et sted, og det er jo ikke akkurat noe jeg snakker med barna mine om
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2015 #2 Skrevet 28. januar 2015 Unnskyld, må bare få ut litt frustrasjon! Jeg har to barn, en på ni og ei på straks fem. De går på skole og i barnehage, jeg studerer hjemme for tiden (tar opp fag for å kunne videreutdanne meg til høsten). Faren har de annenhver helg, og det er jo greit Men jeg er sååå lei av denne leiligheten!!! Jeg sitter her, dag inn og dag ut, følger selvfølgelig barna til skole, aktiviteter osv, men det er liksom det vi gjør. Jeg GLEDER meg til høsten og jeg MÅ bare få så gode karakterer at jeg kommer inn på det jeg søker. Trenger å føle at jeg er en del av noe, ha et stabilt sosialt nettverk og kjenne at jeg er på vei ett eller annet sted i livet. Mulig jeg er verdens verste mor som ikke bare koser meg med god tid på morgenen og ettermiddagen, men det livet her er jeg virkelig ikke skapt for! Lat blir jeg også Har studert hjemme i snart ett år, og tenker på de som VELGER å være hjemme! All ære til dere. Jeg hadde havna på mentalsykehus.. Vet ikke helt hva jeg ville med dette, men måtte bare få det ut et sted, og det er jo ikke akkurat noe jeg snakker med barna mine om Skjønner så godt hva du mener. Nå bor jeg i hus, men da vi bodde i leilighet følte jeg at jeg bodde i en fyrstikkeske. Det er litt bedre nå når jeg kan gå ut i hagen osv.. Men kan du ikke gjøre noe sosialt på dagtid i det hele tatt? Gå på café, trene, ta et kurs i yoga eller noe? Anonymous poster hash: 429dd...8e5
oslofrk Skrevet 28. januar 2015 #4 Skrevet 28. januar 2015 Kom deg ut menneske! 😃 enhver kan jo bli smågal av brakkesyke. Lesesal, bibliotek, trening eller lite cafebesøk?
Gjest Syltebærtyttetøy Skrevet 28. januar 2015 #5 Skrevet 28. januar 2015 Hehe, bor i en pitteliten by, ingen bibliotek eller lesesal i nærheten. Jeg må nesten lese på dagtid mens barna er borte, for det går virkelig ikke å lese mens de er her Eldste legger seg rundt ni, og de står begge opp klokken halv seks senest, så jeg legger meg nesten rett etter eldste. Får bare trøste meg med at det mest sannsynlig blir annerledes til høsten Takk for svar, fine damer! Litt greit å høre at det ikke er unormalt å bli sånn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå