Er i permisjon og er bare lei meg.

[Anonym bruker]

Elsker barnet mitt altså. Men jeg er så sliten, lei meg og jeg har en enorm følelse av å være ensom.

Har ingen venninner som er hjemme om dagen og de tar sjelden kontakt sånn generelt. Det var kanskje slik når jeg jobbet også men da merket jeg det vel ikke.

Jeg savner det gamle livet mitt. Bare det å kunne ta et langt deilig bad. Mannen jobber både dag og kveld så jeg er mye alene. Jeg visste jo dette og nå sitter jeg her og sipper litt daglig når min lille sover. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme gjennom de neste ukene og månedene.

Noen som har hatt det slik selv? Trenger noen oppmuntrende ord.

Føler meg som en skikkelig dårlig mor som ikke elsker min nye tilværelse med et lenge etterlengtet barn.

Og så er jeg redd denne nedstemtheten skal påvirker barnet mitt.

 

Anonymous poster hash: 3c66d...d87

[Anonym bruker]

Leit å høre at det er slik du har det. Hvor lenge har du igjen av permisjonen din?

Det som kan være "skummelt" med å ha permisjon, er at man har så god tid til å tenke/reflektere og da er det lettere for at det ikke kun dukker opp hyggelig tanker. Har du familie i nærområdet som kan passe babyen din slik at du får litt alenetid?

Hva med å melde deg og babyen på babysvømming? Så kan dere treffe andre mødre/evnt fedre + babyer?

Helsestasjonen kan også sette sammen barselgrupper. Du kan også, hvis du ikke allerede gjør det, begynne å trene på ett treningssenter, kanskje du får mer livsglede, du får noe å "gå til" og kanskje du treffer noen som du kan bli bedre kjent med?

Jeg er god venninne med ei i dag som jeg traff på trenignssenter for flere år siden

 

Er selv i permisjon nå, over halvveis, kan noen ganger kjenne på ensomhet siden jeg ikke har så mange venner lengre og de fleste er opptatt med sitt og har nok med det, men jeg triller turer/trener 3-4 ganger i uka og lager mye mat og eksperimenterer på kjøkkenet. Hva med at du finner deg en hobby?

 

Selv om det kan være utfordrende hvis du har en dårlig dag, anbefaler jeg deg og hver dag skrive ned tre positive ting som har skjedd i løpet av dagen. Det kan være hva som helst Da "justerer" du tankene dine på noe positivt

Anonymous poster hash: 0124c...1db

[Anonym bruker]

Det går over. Når barnet blir 2-3 år blir det mye morsommere!

 

Mange tror at det første året og barseltiden skal være så fantastisk og at man skal kose seg hele tiden. For meg var det ikke sån. Det var drit kjedlig, jeg var konstant svimmel av trøtthet, hadde ingen å prate med på dagtid osv. Nå som ungene har blitt eldre er det mye, mye bedre. Det første året er noe man bare må gjennom for å få oppleve resten.

Anonymous poster hash: ebc0a...ee7

[Gustav Klitt]

Hvor gammel er babyen?

 

Jeg syntes det var helt usannsynlig dritt å gå hjemme med førstemann. Han sutret konstant, dørstokkmila var flere lysår lang, ingen andre hadde baby og jeg var nok (når jeg ser tilbake) ganske deprimert.

 

Det kan være at du er deprimert, eller at du har en depressiv reaksjon på situasjonen som du beskriver. Uansett er det lurt å ta grep for å endre det.

 

Kan mannen din jobbe mindre?

Finnes det åpen barnehage i nærheten av deg?

Kan du alliere deg med familie?

Prøv å komme deg ut på noe hver dag, om så bare en liten trilletur, for å føle at du har gjort NOE.

 

Og du, jeg tar bad mens babyen ligger på stellematta / sitter i vippestolen, det går så fint så. De blir kanskje ikke like lange og avslappende som før, men..

 

Det er ikke alle som synes det er givende å gå hjemme med baby, det er en ærlig sak og gjør deg ikke til en dårlig mor.

[Gustav Klitt]

Også hadde jeg tenkt å tilføye at dette er MIDLERTIDIG!

[Anonym bruker]

Tusen takk damer.

Lille er 4,5 måned.

Hun er født med et "handikap" så mye tid går til dette. Jeg er litt avskåret fra trening og aktiviteter da det en tid til vil ta tid å jobbe med dette.

Mannen driver og trapper ned men han er selvstendig så det tar tid.

Jeg er på tur hver dag og kommer meg ut men denne ensomme følelsen har tatt fullstendig innersvingen på meg.

Jeg er ikke så god på å be om hjelp men innser jeg bør be om det nå. Hos familie og venner.

 

Anonymous poster hash: 3c66d...d87

[Gustav Klitt]

Min er fire måneder nå og har akkurat begynt å tulle det ordentlig til med søvn og sånn. Husker denne tiden som vanskelig med eldste også.

 

Det er nok lurt av deg å be om hjelp, og ikke vente på mannen - slike ting har vel en tendens til å ta lenger tid enn man tror.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvilket "handikap" baby har? Det er kjempebra at du er på tur hver dag

Du kan jo be om hjelp, de aller fleste synes det er bare hyggelig å kunne være til hjelp !

Anonymous poster hash: 0124c...1db

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvilket "handikap" baby har? Det er kjempebra at du er på tur hver dag

Du kan jo be om hjelp, de aller fleste synes det er bare hyggelig å kunne være til hjelp !

 

Anonymous poster hash: 0124c...1db

Hun har dårlig førlighet i en arm.

De er veldig positive til utvikling av behandling/trening.

 

 

Anonymous poster hash: 3c66d...d87

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvilket "handikap" baby har? Det er kjempebra at du er på tur hver dag

Du kan jo be om hjelp, de aller fleste synes det er bare hyggelig å kunne være til hjelp !

 

Anonymous poster hash: 0124c...1db

Hun har dårlig førlighet i en arm.

De er veldig positive til utvikling av behandling/trening.

 

 

Anonymous poster hash: 3c66d...d87

 

Så bra at de er positive til utvikling av beh./trening

 

Anonymous poster hash: 0124c...1db

[Anonym bruker]

Det finnes gruppetreff her på bim! Jeg var med i en fantastisk barselgruppe som jeg møtte her inne. Har god kontakt med flere av dem nå fire år etterpå. Mennene har blitt kjent, og vi møtes både med og uten barn-griller ute i skogen, går på cafe, hytteturer osv. Uten barselgruppen hadde jeg krepert, å gå hjemme alene med baby var helt drepen. Mislikte det sterkt. Å ha noen å dele tiden med var gull verdt!

Det er veldig midlertidig. Nå føler du sikkert at denne tiden aldri kommer til å gå over, men veldig snart har du er skravlete 3 åring som går på do selv og som leker fint på rommet sitt eller vil slappe av i sofaen med en bok, og plutselig har du helt andre bekymringer. Hold ut, det blir bedre!

 

Anonymous poster hash: ea690...7d3

[Anonym bruker]

Det finnes gruppetreff her på bim! Jeg var med i en fantastisk barselgruppe som jeg møtte her inne. Har god kontakt med flere av dem nå fire år etterpå. Mennene har blitt kjent, og vi møtes både med og uten barn-griller ute i skogen, går på cafe, hytteturer osv. Uten barselgruppen hadde jeg krepert, å gå hjemme alene med baby var helt drepen. Mislikte det sterkt. Å ha noen å dele tiden med var gull verdt!

Det er veldig midlertidig. Nå føler du sikkert at denne tiden aldri kommer til å gå over, men veldig snart har du er skravlete 3 åring som går på do selv og som leker fint på rommet sitt eller vil slappe av i sofaen med en bok, og plutselig har du helt andre bekymringer. Hold ut, det blir bedre!

 

Anonymous poster hash: ea690...7d3

Hvordan finner man disse barselgruppene?

 

Anonymous poster hash: 0124c...1db

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte som deg, HI. Følte jeg mistet meg selv. Vi gikk på babysang, babysvømming og barselgruppe, det hjalp kanskje litt, men jeg synes det første året var helt grusomt. Heldigvis blir det bare kjekkere og kjekkere til eldre de blir, jeg har kost meg mye mer etter at barnet ble 1 år. Nå er hun 20 mnd, og redningen min ble å begynne å jobbe igjen. Nå kjenner jeg at latteren og livsgleden er tilbake:) Det første året er tungt, og du har også en fysisk utfordring hos jenta di, men gi det litt tid:) Jeg ser tilbake og tenker at jeg kanskje burde oppsøkt hjelp, du får kjenne på om det føles rett for deg. Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: ff9eb...f41

[Anonym bruker]

Forresten så går jenta mi under navnet "solstrålen" i bhg, så det skal nok en del til før det smitter over:) -meg ovenfor

 

Anonymous poster hash: ff9eb...f41

[Anonym bruker]

 

 

Det finnes gruppetreff her på bim! Jeg var med i en fantastisk barselgruppe som jeg møtte her inne. Har god kontakt med flere av dem nå fire år etterpå. Mennene har blitt kjent, og vi møtes både med og uten barn-griller ute i skogen, går på cafe, hytteturer osv. Uten barselgruppen hadde jeg krepert, å gå hjemme alene med baby var helt drepen. Mislikte det sterkt. Å ha noen å dele tiden med var gull verdt!

Det er veldig midlertidig. Nå føler du sikkert at denne tiden aldri kommer til å gå over, men veldig snart har du er skravlete 3 åring som går på do selv og som leker fint på rommet sitt eller vil slappe av i sofaen med en bok, og plutselig har du helt andre bekymringer. Hold ut, det blir bedre!

 

Anonymous poster hash: ea690...7d3

Hvordan finner man disse barselgruppene?

 

Anonymous poster hash: 0124c...1db

Helsestasjonen satte oss i barselgruppe etter hjemmebesøket etter fødselen. Rart de ikke har gjort det for deg. Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen, de kan sette deg inn i en gruppe som har barn på ca samme alder som datteren din, eventuelt en helt ny der ingen kjenner hverandre.

 

Anonymous poster hash: ff9eb...f41

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du? Jeg er selv hjemme med min på 4 mndr i Bergen. Jeg har heldigvis kommet i en fantastisk barselgruppe og har litt familie jeg kan treffe på dagtid. Men jeg føler også litt på det du skriver - jeg føler meg mye ensom. Har også et veldig etterlengtet barn og koser meg jo med han - men det er jo begrenset hvor "gøy" dagene er.. Jeg savner sånn å bruke hodet og treffe folk hele tiden. Hører andre nyter permisjonen så veldig og utvider den og vil ts ulønnet perm etterpå, få tette barn osv for det er så koselig å gå hjemme. Jeg gleder meg faktisk av og til til å begynne å jobbe igjen jeg.... Jeg tror også det blir kjekkere etterhvert som barnet blir eldre. 😊

 

Anonymous poster hash: 5a0f9...c76

[Isola&Lille+julegave]

Du må jo komme deg ut og bli kjent med andre som er hjemme! Å sitte alene hjemme hele dagen, skjønner jeg du blir deppa av!! Det fins jo omtrent ikke en lettere setting å skaffe nye bekjentskaper i, som det å være i permisjon og ha barn som er like gamle. Gå på babysang, babykino, mor og barn trening, osv. Prat med folk og inviter de med på en trilletur, en kaffekopp, en lunch osv. Da får du et stort nettverk og en fantastisk hyggelig permisjonstid!!