Dere som har ett eldre barn (skolealder) og så to tettere

[Anonym bruker]

Kan dere si litt om hvordan det har vært? Er snart nødt til å ta stilling til om det skal komme en liten til i familien. Jeg begynner å trekke på årene, og iom at jeg allerede hadde en småbarnstid for noen år siden så er det enten å ta alt i ett nå som vi har en liten baby, eller glemme det.

 

Jeg synes det er slitsomt med en på 7 mnd. Lite søvn, alltid fullt fokus på han etc. Tror jo også det blir verre om et par mnd, stemmer ikke det?

Tanken på en til er veldig skremmende, og det samme er tanken på å la være - og kanskje angre.

 

Anonymous poster hash: 6c6b8...854

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er skolebarnet da? De er jo ofte så store at de kan hjelpe til med en del. Da vi fikk nr tre, var de to andre 6 1/2 og 3 1/2. Hun eldste var superflink å hjelpe til med alt mulig både med baby og andre ting (selvsagt av det man kan forvente i forhold til alder). Hvis jeg ammer feks og mellomste ble akutt sulten, så var hun på pletten og smurte knekkebrød eller fant yoghurt eller frukt el. Bare sånne småting. Jeg tenker at det blir jo tett hvis du tenker en til nå, med en som bare er 7 mndr, men tenker at du kanskje har barnehageplass noen dager i uka når siste kommer? Det hjelper jo på :-) og så er det jo noe i det de sier; man klarer det man vil klare, bare man er innstilt på det :-)

 

Anonymous poster hash: 0a463...cf6

[Anonym bruker]

Nå er det bare 4 år mellom mine to kull, men jeg svarer likevel.

 

Vi fikk to barn med 2 år mellom også ventet vi fire år før vi fikk to barn til med 1,5 år mellom

 

Nå er de to eldste 11 og 13 år og de to yngste 6 og 7 år.

 

Daglig, og jeg mener daglig, tenker vi på hvor fint det er at vi fikk yngste. De to yngste har jo så stor glede av hverandre. De har alltid hverandre å leke med og maser lite på oss voksne.

 

Vi kan fint dele oss på aktiviteter, de to yngste og de to elste på hver sine ting, uansett om det er kino, tivoli eller slalåmbakken fungerer det fint (vi gjør selvfølgelig ting sammen alle sammen også)

 

Skal vi være med eldste på en fotballcup leker de to yngste med hverandre på sidelinjen. De kjeder seg aldri, for de har jo hverandre.

 

Anonymous poster hash: 36bae...92f

[Anonym bruker]

Har nå to skolebarn (4. og 7.klasse), og ett barn på snart to år, venter det fjerde barnet om ett par mnd så kan ikke svare helt på hvordan ting blir.

For nå er minste med på alt, kamper og trening til største, og det går fint, så spent på hvordan det blir å ha med to små.

Håndballcup ei uke etter termin, ønsker å stille opp å se, men vi får se.

Ser for meg at jeg må bare komme meg ut, og ikke se på det som mye styr, prøve oss frem.

 

Anonymous poster hash: 0d912...876

[HunMedDeBlå]

Jeg har en på 7 1/2, en på 2 og en som er 1 mnd. Det fungerer veldig greit. Eldste er litt mer selvstendig og hjelper gjerne til hvis jeg trenger det. Feks lage skive til hn på 2 hvis jeg ammer. Men ideelt sett kunne vi ventet lutt til med 3.mann, slik at 2.mann kunne komt over den verste trassen.

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett barn selv, men jeg er den eldste i en slik søskenflokk. 7 år mellom meg og mellomste og 1,5 år mellom mellomste og yngste.

 

Jeg vet ikke så mye om hvordan det var for foreldrene mine, annet enn at mamma ikke husker noenting fra det første året til yngste, siden alt gikk i ett.

 

Men for meg var det egentlig litt kjipt. Uten at jeg nevnte det for foreldrene mine, så følte jeg ofte at de bare hadde fått meg først for å ha en barnevakt når de skulle få de "virkelige" barna sine, at det liksom var de fire som var den ordentlige familien. (Selv om alle tre var helsøsken.)

 

Det gikk vel litt på en kombinasjon av at jeg måtte hjelpe til mye samtidig som jeg fikk veldig mye kjeft og dermed følte at jeg ikke var verdt like mye. Jeg måtte gi fra meg noen av mine leker som jeg fortsatt lekte med, fordi foreldrene mine mente de passet bedre til mine søskens alder. Og det meste ble lagt opp etter de to yngste, f.eks. ferier som passet til deres alder osv, siden de var to og jeg bare en. Jeg var liksom bare med på lasset.

 

Husker jeg maste om søsken i flere år før jeg endelig fikk et, og da var jeg overlykkelig, og like etterpå fikk jeg beskjed om at jeg skulle få et til. Responsen min var "Jammen, jeg ønsket meg jo ikke to..."

 

Ikke misforstå, jeg ble jo glad i den yngste også. Men følte meg altså ofte veldig utenfor.

 

Men nå som vi er voksne har vi alle et veldig godt forhold. Og det var jo veldig greit å ha to ivrige tanter da jeg fikk barn og de fortsatt var studenter uten egen familie og med mye fritid.

Anonymous poster hash: 1b62b...e74

[Anonym bruker]

Har 4 på skolen og 1 i barnehagen. Det er travelt, men fult overkommelig. De går i 1. 3. 10. og 2. året på vgs.

Anonymous poster hash: dab27...db2