Hva gjør jeg nå da.... ang mobbing

[Anonym bruker]

Uff, har vondt langt inn i hjerterota i kveld, etter at førsteklassingen i kveld fortalte at han hver dag har blitt sparket eller slått av en annen gutt i klassen. Jeg har flere ganger stusset på at han har litt blåmerker her og der, som han aldri har visst hvordan han har fått. Han er en alt for forsiktig gutt og dessverre et lett bytte for en som vil tøffe seg.

Men spørsmålet er nå, hva gjør jeg og hvor henvender man seg? Foreldrene er det dessverre uaktuelt å snakke med, og jeg er redd det kan gjøre saken enda verre.

 

Anonymous poster hash: f7166...4e7

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Læreren med en gang. Be om et møte kjapt

[Anonym bruker]

Du ringer lærer i morgen før skolen starter. Her har de alltid ett morgenmøte, og da pleier de å svare på mld og slikt om det err syke barn. Så skal jeg ha kontakt med lærer er dette en fin tid. Får du ikke svar, sender du mld og ber han ringe deg opp da du ahr noe viktig å snakke med han om. Om du trenge ett møte med lærer finner du da ut, men tar læreren dette alvorlig og begynner å nøste opp i dette finner dere sammen veien vidre. Er du ikke fornøyd med lærerens svar så krever du ett møte med skolen. Gjerne lærer og avdelingsleder.

 

Ordner ikke ting seg da så tar du kontakt med rektor. Og blir det da ikke bedring skriveer du ett skriftlig brev til rektor, tar kopi og sender kopien til skolekontoret. Når ting er skriftlig blir det hvetfsll fsrt på sakene, men det burde gjøre det ved første samtale med lærer. Sistnevnt er om det ikke blir en bedring, at det kan ta tid er en ting men du skal se en bedring, du skal få høre hva skolen gjør for å bedre din sønns skolehveredag.

Du skal ikke måtte ta kontakt med det andr barnets foreldre, såfremt ikke skolen ønskr ett møte med dere alle. Det blir noe annet, men du skal ikke måtte ta kontakt med de andre foreldrene. Det er skolens oppgave.

 

Jeg har vært i en slik situasjon med mitt ene barn. Da viste jeg ikke at jeg burde skrive brev til rektor og kopi til kommunen, og jeg kunne holdt meg i rolige former i brevet. Jeg endte med å skrive brv til rektor der jeg skrev at jeg gav mitt barn lov til å slå. Jeg skrev at når ikke samtale med lærer, retor og møter med de begge nådde frem fikk mitt barn nå lov å forsvare seg. Om det var å slå så var det helt gret, og jeg skulle ikke høre at barnet fikk kjeft for dette. Var det noe skulle skolen ta kontakt med meg.

Da ble det action. Rektor ringte så fort hun fikk brevet og var helt fra seg. Jeg sa som saken var at nå var jeg lei at mitt barn ble utsatt for vold på skolen, og hadde dette vært en arbeidsplass hadde dette vært politianmeldt for lengst. Og jeg sto for alt som sto i brevet. Dagen etter var det masse ekstra lærere i klassen, rektor var i klassen. Det ble ett skikkelig oppvaskmøtr på skolen, men mitt barn fikk det bra. Fsktisk hele klassen fikk det bra. For de satte igang tiltak for å bedre kalssemiljøet og få en samlet klasse. Noe de klarte utrtolig bra, og nå er det en kjempe sammensat klasse tross at de har flere barn med ulike problemer. De er en problemklasse, det legger skolen ikke sjul på lenger. Noe som er bra at de sier, for de jobber med den. Men tross at de er en problemklasse så har elevene det utrolig bra på skolen. Selv om de ser ut som en gjengs ville bavianer til tider, så er de så sammensveiset og tar uttrolig godt vare på hverandre. De som har litt problemer har funnet måter der de kan få ut ting på uten at det går utover de andre. Som han ene som løper rundt skolen noen ganger om dagen for å få ut aggresjonene sin. Før gikk den utover min datter med slag og spark. Så selv om probleme kke forsvinner helt og alt er bare fryd og gammen, kan ting endre seg og bli utrolig bra.

 

Ta kampen, den blir nok litt kronglete og lang, men det blir nok ett bra resultat etterhvert. Vær en mamma som bryr seg om ditt barn og ditt barns klasse. Selv om ting er vanskelig og du må svelge mange kameler kommer du til å få mange lysglimt. Her fikk vi det med at min datter inviterte hjem de som var voldelige mot henne. Helt fantastisk å se henne og de tr gutta sitte og perle, skravle og kose seg sammen. Det varmet ett mammahjerte og det gjorde den vonde tiden verdt det. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 2fa72...e6f