Jeg er sjalu på min samboers ekskone

[Anonym bruker]

Vi har begge barn fra før, så jeg har også en fortid. Men jeg prater ikke så ofte med min eks verd vår datter. Min eks har henne annenhver helg og vi bor ikke i nærheten av hverandre.

 

Samboeren min og hans ekskone har 50/50. Bor i nærområdet til hverandre, og har mer kontakt enn jeg har med min eks.

 

Jeg har ikke sagt noe til min samboer, for jeg skjemmes over å være sjalu. Og vet ikke helt hvordan jeg skal si det....

 

Istad kom ekskona og barna innom for å hente hjelm til skøytene. Da står samboeren min, ekskona og barna i gangen. De snakker og ler sammen alle sammen... Huff...

 

Anonymous poster hash: f79b1...26e

[Anonym bruker]

Prøv å snu rundt. Aksepter at du aldri vil ha et slikt forhold til din eks når det kommer til samvær med barnet.

 

Og vær heller glad for at din samboer og hans eks har et så godt forhold. Tenk om det hadde vært motsatt, at hans og ekskonas forhold var elendig og kanskje hatefullt - det ville slitt veldig på deg også og vært årsak til mye frustrasjon.

 

Prøv heller å være takknemlig for at det er som det er.

 

Og ikke si noe til samboeren din om akkurat disse følelsene, du risikerer at det påvirker hans forhold til eksen og det risikerer at ditt og hans forhold også påvirkes fordi han ikke lenger kan være seg selv.

Anonymous poster hash: 87d55...7fc

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: f79b1...26e

[Anonym bruker]

Det er DEG han har valgt

 

Anonymous poster hash: 29fe0...e8b

[Anonym bruker]

Jeg har også et godt forhold til min eks. Barnefaren

 

Men er KUN samboeren jeg vil ha

 

Anonymous poster hash: 9b97b...f9e

[Anonym bruker]

Jeg prater og ler også når jeg snakker med min eks. Det er viktig for meg, for at ungene kan oppleve at dette med skilsmisse er mest mulig konfliktfritt. Jeg har svelget mange kameler, veldig mange, og en del av den gode tonen folk tror vi har, er skuespill. Eller i alle fall et aktivt valg om ikke å åpne vonde temaer. 

Anonymous poster hash: b5953...06a

[Anonym bruker]

Mine skilte foreldre har et slik forhold du beskriver, de er utrolig gode venner. Det er 10 år siden de ble skilt, og de samarbeider veldig bra om min yngste søster, som er 13 år yngre enn meg. De har feiret jul sammen hvert år siden skilsmissen, for sine 3 barns skyld, og - wait for it - mamma er faktisk gift på nytt med en mann hun har vært sammen med i 6 år. Han finner seg altså i å feire jul og andre viktige anledninger med hennes eks hvert eneste år. Og det har aldri vært noe problem! De gir hverandre gjerne en klem foran han også. Jeg er så utrolig glad for at det er sånn. Legg fra deg de vonde tankene, så flott for barna at mor og far er så gode venner.

 

Mvh skilsmissebarn.

 

Anonymous poster hash: a9990...a69

[Anonym bruker]

For hans barns del; vær glad for at de har en så god tone :-) tross alt; det er DEG han har valgt å dele livet sitt med videre, det er en grunn til at hun er en eks ;-) Jeg skulle ønske mine skilte foreldre hadde vert så gode venner, den dag i dag kan ikke de ikke omgås i det hele tatt. Vi må ha delte familiebesøk osv. Det sliter på oss voksne barn, og jeg syns det er trist overfor barnebarna som ikke får oppleve besteforeldrene som jeg en gang opplevde dem (før skilsmissen var de helt fantastiske, men det kom en tredjepart inn i bildet her).

 

Anonymous poster hash: e923b...d25

[februarprins2013]

han har valgt det:). er jo bare kjempe bra for barna at de er så gode venner, du trenger nok ikke føle sånn du gjør

[Anonym bruker]

Tenk så utrolig bra for barna at de har det sånn… du må bare komme over det og leve med det for det er faktisk ikke deg det handler om. Tror ikke du vil være den som ødelegger harmonien 

Anonymous poster hash: 650ed...6fb