Jeg burde ha enebarn

[Anonym bruker]

Men det biologiske (hormoner etc) vil ikke blir stadig vekk babysyk, tenker at ungen burde ha søsken og så videre, lurer meg selv til å tro at det hadde vært en god idé med en til... og når det går over, skjønner fornuften at det er best å stoppe på 1.

 

Flere i samme båt her? Ingenting er på plass av noenting (hus/hjem, bil, utdanning, helse) så passer ekstremt dårlig å få flere barn. Mannen min vil absolutt ikke ha flere barn foreløbig heller, skjønner ham egentlig godt, førstemann var og er veldig krevende. Jeg har sterk sprøyteskrekk og måtte tatt sprøyter under hele svangerskapet, noe jeg vet er dømt til å mislykkes (dvs jeg hadde gått rundt stresset, med angst og depresjon pga redselen og at jeg hadde gruet meg hver dag til nete sprøyte). Det vet jeg, men det er jo trist på en måte, føler meg ikke ferdig med babyer, men jeg burde være det.

 

Alt tilsier at det er best om vi stopper på ett barn. Men det er ikke så gøy akkurat når hormonene herjer.

Er jeg alene om å ha det sånn?

 

Anonymous poster hash: 423b2...a05

[Anonym bruker]

Kan dere ikke jobbe for å få noen av tingene på plass, hus/hjem,bil, utdanning, helse?

Anonymous poster hash: 103b3...ca2

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte minus sprøytene. Må snakke strengt til meg selv rett som det er. Mannen er heldigvis mer fornuftig og nekter blankt.

Anonymous poster hash: 503ea...b25

[Anonym bruker]

Lurer også på om du ikke kan få noen av tingene på plass.

 

Jeg har 2 barn, de er det 6 år mellom, har jo gjort det enklere da man har hatt mer energi til hvert barn. Nå er minste 7 år, og jeg 36 år, og håper jeg får 1 barn til jeg. Og jeg er i starten av studier, vi bor i rekkehus og har ikke ny bil. Men vi har da hjerterom og alt vi trenger.

Anonymous poster hash: cf9ae...2c3

[Anonym bruker]

Kan dere ikke jobbe for å få noen av tingene på plass, hus/hjem,bil, utdanning, helse? Anonymous poster hash: 103b3...ca2

 

Jo, men det vil ta kanskje 5-10 år, og da er førstemann så stor at jeg ikke ønsker å starte på nytt igjen.

 

 quote name="Anonym bruker" post="146975336" timestamp="1422381063"]Lurer også på om du ikke kan få noen av tingene på plass. Jeg har 2 barn, de er det 6 år mellom, har jo gjort det enklere da man har hatt mer energi til hvert barn. Nå er minste 7 år, og jeg 36 år, og håper jeg får 1 barn til jeg. Og jeg er i starten av studier, vi bor i rekkehus og har ikke ny bil. Men vi har da hjerterom og alt vi trenger. Anonymous poster hash: cf9ae...2c3   

Skjønner men jeg føler det stopper hvis førstemann blir 4 år, for meg blir aldersforskjellen for stor. Ungen er to år nå, og tenker grensa mi går ved 3,5 år mellom. Vet at kjærlighet er aller viktigst, men føler ikke det er trygge nok rammer for flere, og at vi må bruke det vi har på den ene vi har :/ men som sagt så vil hormonene det annerledes

 

 

Har det på akkurat samme måte minus sprøytene. Må snakke strengt til meg selv rett som det er. Mannen er heldigvis mer fornuftig og nekter blankt. Anonymous poster hash: 503ea...b25

Godt vi har de ikkehormonelle, fornuftige mennene da godt, men samtidig litt trist. Men sånn er det!

 

Anonymous poster hash: 423b2...a05