Hvordan ta opp dette med samboeren? Noen råd?

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren er veldig ulike følelsesmessig. VELDIG. Vi er veldig like når det kommer til mange punkt, men jeg merker at dette er et problem for min del. 

 

I det siste har det skjedd mye kjipt for meg. Økonomisk sett går det dårlig etter at jeg ble ufør da jeg ble påkjørt, jeg mistrives helt vanvittig på jobben etter at sjefen min har begynt å angripe meg på jobb- nesten hver dag. (psykisk ikke fysisk. Hun har det vanskelig selv, og tar ut aggresjonen på meg. Forferdelig uprofesjonelt). Moren min er død, faren min krangler med meg hver gang vi snakker sammen. Resten av familien får jeg aldri noe respons fra. 

 

Jeg har ingen bestevenn eller nære venner generelt som jeg føler meg komfertabel nok med til å prate med om de litt tøffere tingene. Barnefar har bestemt seg for å flytte til utlandet og ga meg 2 ukers varsel.. Barnet er forvirret og jeg er livredd for at det går utover det. 

 

Så jeg er sliten og noen dager blir jeg litt lei meg for at jeg føler meg så ensom og til tider har jeg litt vansker med å se lyset. Så kommer samboeren å forteller meg at han ikke ønsker at vi skal få felles barn. Han har bestemt seg, og jeg har ikke noe jeg skulle sagt. 

 

Men når jeg prøver å snakke om noe og søke trøst hos samboeren så vil han ikke snakke om sånne ting. Han ser bare løsninger og tåler ikke at jeg har problemer. Han mener det er tulleproblemer og at han ikke skjønner hvorfor jeg blir lei meg eller sliten i det hele tatt. 

 

Jeg synes at jeg sitter i en ganske kjip situasjon nå og at jeg har rett til å være lei meg! Så jeg blir ganske sint på han og kjenner at jeg irriterer meg over småting jeg ikke ville reagert på ellers. 

 

Jeg har skrivd et brev, men er det bare teit? Eller hvordan tar man egentlig opp ting på en best mulig måte?

Anonymous poster hash: 56b16...832

[Anonym bruker]

Kanskje dere må møtes mer på midten? Han må annerkjenne at det kan kaller "tulleproblemer" er reelle problemer for deg. Du må annerkjenne at han er mer løsningsorientert enn deg.

 

Dere må snakke sammen. Ikke til hverandre, men MED hverandre. Dere må lytte til hverandre, uten å være opptatt av eget ståsted eller egen "sak", men lytte og prøve å forstå hverandre.

Anonymous poster hash: 5b900...96d

[Anonym bruker]

 

Kanskje dere må møtes mer på midten? Han må annerkjenne at det kan kaller "tulleproblemer" er reelle problemer for deg. Du må annerkjenne at han er mer løsningsorientert enn deg.

 

Dere må snakke sammen. Ikke til hverandre, men MED hverandre. Dere må lytte til hverandre, uten å være opptatt av eget ståsted eller egen "sak", men lytte og prøve å forstå hverandre.

 

Anonymous poster hash: 5b900...96d

 

 

Lettere sagt enn gjort. Jeg har prøvd å prate med han mange ganger, og hver gang føler jeg at han bruker all energien på å forsvare seg selv og bevise at han har rett. Veldig opptatt av sine egne meninger og jeg føler sjeldent at han hører på meg sånn ordentlig. Når han er sånn blir jeg bare sint og irritert jeg også. Så det er sjeldent egentlig at vi kommer så innmari langt når vi prater sammen. 

 

Anonymous poster hash: 56b16...832

[Anonym bruker]

I ditt tilfelle ville jeg faktisk forsøkt å være litt alene. Fått tid til å bearbeide alt du går igjennom.

 

På jobben ville jeg tatt kontakt med verneombud mtp oppførselen til sjefen din.

 

Gått til legen bedt om henvisning til psykolog så de kan hjelpe deg sortere tankene dine. Virker lott som du er overveldet av følelser og ikke helt vet hvor du skal være mest lei deg.

 

Anonymous poster hash: 64b30...ffc

[Twintipp og himmelblå]

Er du sikker på at du ikke har en generell litt negativ innstilling?

Jeg har bekjente som generelt gjennom flere år har hatt noe å klage på. Dette tærer på andre også.

Når jeg prøver å være løsningsfokusert ønsker de nærmest ikke å ta i mot råd, for atter, men bare, det er ikke så lett, osv.

 

Jo, det er så lett og så vanskelig!

 

Om du har det trist, er nedfor og nylig blitt ufør er kanskje ikke et barn til det som redder forholdet og hverdagen?

 

Beklager å være brutal, men ting kommer ikke servert til andre heller. Begynn i det små, det utgjør til slutt en stor å.

[Anonym bruker]

Når det er noe galt på jobb, barnefar, samboer og hele familien så er det jo helt klart at det er du som er problemet.

 

Få deg en annen innstilling

 

Anonymous poster hash: 00ce9...851

[Anonym bruker]

Enig med din samboer. Er et nyttt barn løsningen på alt nå? Ordne opp i det du sliter med først?

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 95b04...c5c

[Anonym bruker]

Når det er noe galt på jobb, barnefar, samboer og hele familien så er det jo helt klart at det er du som er problemet.

 

Få deg en annen innstilling

 

Anonymous poster hash: 00ce9...851

 

For et slemt og tullete svar. Dårlig gjort til en person som sliter. 

 

Anonymous poster hash: ea598...dd3

[Anonym bruker]

 

 

Når det er noe galt på jobb, barnefar, samboer og hele familien så er det jo helt klart at det er du som er problemet.

 

Få deg en annen innstilling

 

Anonymous poster hash: 00ce9...851

For et slemt og tullete svar. Dårlig gjort til en person som sliter.

 

Anonymous poster hash: ea598...dd3

Det første jeg tenkte var faktisk at HI bør kanskje se seg litt i speilet.

Det er ikke normalt å krangle med alle eller ga konflikt på alle områder.

Det sier noe om hvordan hi er som person. Antakelig ikke en positiv person, og det harnok samboer tatt lærdom av.

Flott at han velger å ikke få barn med en han ikke er sikker på han kommer til å leve med.

 

 

Anonymous poster hash: 0b5bf...47a

[Anonym bruker]

Har han ikke opplevd noe vondt i

Livet han ??

 

Prøv også å fokuser på det positive

 

Anonymous poster hash: 3359a...a99

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du har det tøft og da er det vondt når samboer ikke vil lytte. Noen, gjerne menn, skjønner ikke alltid at man har behov for å få snakket ut om ting angående jobb, helse osv uten at den andre trenger å komme med forslag hele tiden, men isteden tar seg tid til bare å lytte.

 

Jeg ville bestilt en time til fastlegen jeg, legen har taushetsplikt og kan være en god samtalepartner.

Hvis du er kristen kan du også oppsøke presten i menigheten din for en samtale.

 

Du skrev at du er ufør etter en ulykke og sliter økonomisk som følge av dette, men samtid skriver du at du hver dag har pes på jobben fra sjefen. Betyr det at du er delvis ufør og jobber f.eks 50%?

Har du undersøkt mulighetene for erstatning etter ulykken? Kanskje du har krav på fri rettshjelp for å få gode råd til en slik prosess?

Anonymous poster hash: 39110...929

[Anonym bruker]

 

 

 

Når det er noe galt på jobb, barnefar, samboer og hele familien så er det jo helt klart at det er du som er problemet.

 

Få deg en annen innstilling

 

Anonymous poster hash: 00ce9...851

For et slemt og tullete svar. Dårlig gjort til en person som sliter.

 

Anonymous poster hash: ea598...dd3

Det første jeg tenkte var faktisk at HI bør kanskje se seg litt i speilet.

Det er ikke normalt å krangle med alle eller ga konflikt på alle områder.

Det sier noe om hvordan hi er som person. Antakelig ikke en positiv person, og det harnok samboer tatt lærdom av.

Flott at han velger å ikke få barn med en han ikke er sikker på han kommer til å leve med.

 

 

Anonymous poster hash: 0b5bf...47a

Er faktisk så veldig enig med dere....

 

Anonymous poster hash: e4976...d30

[Iiiiik]

Du må kanskje snakke med ham om det å snakke? Si at du opplever at dere har veldig ulik tilnærming til det å snakke. Kanskje er det også sånn at desto mer du "klager", desto mer "bagatelliserer" han og du må smøre enda tykkere på for å få ham til å skjønne og føler han enda større behov for å balansere.

 

Har du generelle samhandlingsvansker tror du? Krangler med pappa, hører ikke noe fra øvrig familie, har ingen venner, sjefen er urimelig og samboer skjønner ingenting. Sånn på avstand, er det lett å lure på om det er bare de andre det er noe galt med. Det er mulig du har en tendens til å kreve for mye av andre mennesker og da er det lett å føle seg skuffet.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Akkurat det jeg trodde, at det er jeg som er problemet i alle omstendigheter. 

 

Skal gjøre alle en stor tjeneste jeg.. 

 

HI

Anonymous poster hash: 56b16...832

[Anonym bruker]

Takk for svar. Akkurat det jeg trodde, at det er jeg som er problemet i alle omstendigheter.  Skal gjøre alle en stor tjeneste jeg..  HI Anonymous poster hash: 56b16...832

Herlighet da! Nå bekreftet du jo T disse andre her har rett i at du ikke tåler at andre er uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: d2f9a...e14

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Akkurat det jeg trodde, at det er jeg som er problemet i alle omstendigheter.  Skal gjøre alle en stor tjeneste jeg..  HI Anonymous poster hash: 56b16...832

Herlighet da! Nå bekreftet du jo T disse andre her har rett i at du ikke tåler at andre er uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: d2f9a...e14

 

Jepp. Det er akkurat sånn det er. Dere kjenner meg så godt. Uenige med meg? Å si at jeg er problemet? Det er jo kjempe konstruktivt svar! Du mener det? 

 

Gidder ikke forsvare meg, for jeg vet at hvem som helst hadde blitt litt deppa av alt jeg har gjennomgått, og jeg har ikke fortalt noen venner eller familie at jeg har det kjipt. Selvfølgelig blir jeg sint og kjempe lei meg når alle angriper meg og sier at jeg er problemet, at samboeren min ikke vil ha barn med meg fordi jeg er så negativ!? Mener du at jeg skal smile når jeg leser sånt? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 56b16...832

[Anonym bruker]

 

 

Takk for svar. Akkurat det jeg trodde, at det er jeg som er problemet i alle omstendigheter. Skal gjøre alle en stor tjeneste jeg.. HI Anonymous poster hash: 56b16...832

Herlighet da! Nå bekreftet du jo T disse andre her har rett i at du ikke tåler at andre er uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: d2f9a...e14

Jepp. Det er akkurat sånn det er. Dere kjenner meg så godt. Uenige med meg? Å si at jeg er problemet? Det er jo kjempe konstruktivt svar! Du mener det?

 

Gidder ikke forsvare meg, for jeg vet at hvem som helst hadde blitt litt deppa av alt jeg har gjennomgått, og jeg har ikke fortalt noen venner eller familie at jeg har det kjipt. Selvfølgelig blir jeg sint og kjempe lei meg når alle angriper meg og sier at jeg er problemet, at samboeren min ikke vil ha barn med meg fordi jeg er så negativ!? Mener du at jeg skal smile når jeg leser sånt?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 56b16...832 [/qu

 

e]

 

Hvor mange barn har han fra før da? Og du? Har du en psykolog?

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b04...c5c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Takk for svar. Akkurat det jeg trodde, at det er jeg som er problemet i alle omstendigheter. Skal gjøre alle en stor tjeneste jeg.. HI Anonymous poster hash: 56b16...832

Herlighet da! Nå bekreftet du jo T disse andre her har rett i at du ikke tåler at andre er uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: d2f9a...e14

Jepp. Det er akkurat sånn det er. Dere kjenner meg så godt. Uenige med meg? Å si at jeg er problemet? Det er jo kjempe konstruktivt svar! Du mener det?

 

Gidder ikke forsvare meg, for jeg vet at hvem som helst hadde blitt litt deppa av alt jeg har gjennomgått, og jeg har ikke fortalt noen venner eller familie at jeg har det kjipt. Selvfølgelig blir jeg sint og kjempe lei meg når alle angriper meg og sier at jeg er problemet, at samboeren min ikke vil ha barn med meg fordi jeg er så negativ!? Mener du at jeg skal smile når jeg leser sånt?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 56b16...832 [/qu

 

e]

 

Hvor mange barn har han fra før da? Og du? Har du en psykolog?

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b04...c5c

 

Han har ingen, jeg har ett. Jeg går til coach, men ikke psykolog. Jeg er ikke gal, og jeg sitter heller ikke hele dagen å griner. Jeg går på jobb, ler hver dag, koser meg gløgg med barnet mitt, men jeg har det vondt for jeg har mistet det næreste jeg hadde, har dårlig råd, mistrives veldig på jobben og samboer har erklært at han aldri vil ha eget barn. Har jeg ikke lov å være litt lei meg? Jeg vil helt seriøst bare at han skal gi meg en klem og holde meg i hånda mens jeg reiser meg opp. Jeg tror ikke jeg trenger psykolog. Jeg trenger å vite at det er noen som er glad i meg. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 56b16...832

[Anonym bruker]

 

 

 

Takk for svar. Akkurat det jeg trodde, at det er jeg som er problemet i alle omstendigheter. Skal gjøre alle en stor tjeneste jeg.. HI Anonymous poster hash: 56b16...832

Herlighet da! Nå bekreftet du jo T disse andre her har rett i at du ikke tåler at andre er uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: d2f9a...e14

Jepp. Det er akkurat sånn det er. Dere kjenner meg så godt. Uenige med meg? Å si at jeg er problemet? Det er jo kjempe konstruktivt svar! Du mener det?

 

Gidder ikke forsvare meg, for jeg vet at hvem som helst hadde blitt litt deppa av alt jeg har gjennomgått, og jeg har ikke fortalt noen venner eller familie at jeg har det kjipt. Selvfølgelig blir jeg sint og kjempe lei meg når alle angriper meg og sier at jeg er problemet, at samboeren min ikke vil ha barn med meg fordi jeg er så negativ!? Mener du at jeg skal smile når jeg leser sånt?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 56b16...832 [/qu

 

e]

 

Hvor mange barn har han fra før da? Og du? Har du en psykolog?

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b04...c5c

 

Han har ingen, jeg har ett. Jeg går til coach, men ikke psykolog. Jeg er ikke gal, og jeg sitter heller ikke hele dagen å griner. Jeg går på jobb, ler hver dag, koser meg gløgg med barnet mitt, men jeg har det vondt for jeg har mistet det næreste jeg hadde, har dårlig råd, mistrives veldig på jobben og samboer har erklært at han aldri vil ha eget barn. Har jeg ikke lov å være litt lei meg? Jeg vil helt seriøst bare at han skal gi meg en klem og holde meg i hånda mens jeg reiser meg opp. Jeg tror ikke jeg trenger psykolog. Jeg trenger å vite at det er noen som er glad i meg.

 

HI

Anonymous poster hash: 56b16...832

 

Da vet du selv hva du vil ha. Du kan faktisk velge og dra fra ham.. Ser ikke ut som dere har så mange "forpliktelser" enda heller ...

 

Anonymous poster hash: e4976...d30

[Elsker livet]

Du fortjener å ha noen som viser at de elsker deg, noen som er villige til å lytte selv om det er mye negativt. Du må forklare han at det generelt er en del forskjell på menn og kvinner. Kvinner trenger at noen lytter til problemene, ikke nødvendigvis skyter ut med løsninger. Det er ikke løsninger du er ute etter, har jeg forstått deg rett, men å få litt støtte i form at du blir lyttet til og få anerkjent dine følelser. Si han ikke må bagatellisere følelsene dine først og fremst. Å skrive et brev kan være en god måte, da får han litt tid til å tenke seg om før han gir tilbakemelding, men på en annen side går man glipp av den non-verbale kommunikasjonen. 

[Anonym bruker]

Du fortjener å ha noen som viser at de elsker deg, noen som er villige til å lytte selv om det er mye negativt. Du må forklare han at det generelt er en del forskjell på menn og kvinner. Kvinner trenger at noen lytter til problemene, ikke nødvendigvis skyter ut med løsninger. Det er ikke løsninger du er ute etter, har jeg forstått deg rett, men å få litt støtte i form at du blir lyttet til og få anerkjent dine følelser. Si han ikke må bagatellisere følelsene dine først og fremst. Å skrive et brev kan være en god måte, da får han litt tid til å tenke seg om før han gir tilbakemelding, men på en annen side går man glipp av den non-verbale kommunikasjonen. 

 

Enig med Elsker livet her.

 

Etter hvert bør du også vurdere om dette er mannen du vil dele livet ditt med, med tanke på at dere har så ulike ønsker når det kommer til barn.

 

 

 

 

Jeg synes noen her er unødvendig krasse mot HI! Det er mulig at sjefen som går gjennom vansker selv faktisk oppfører seg som en dritt mot HI uten at HI har gjort noe som skulle tilsi at sjefen hadde grunn til det. Uansett så skal en sjef oppføre seg profesjonelt, og det høres det ikke ut som om HIs sjef gjør.

Ikke bare har HI mistet noen hun er glad i, hun har fått hele livet sitt snudd på hodet pga. skader etter en påkjørsel. Som om det ikke er nok med de fysiske problemene og kanskje smertene etter det, så blir økonomien veldig dårlig pga. det også.

Med en samboer som ikke lytter hjemme og bare tar livsbestemmelser uten å en gang snakke med HI, det er ikke med på å gjøre situasjonen bedre for henne.

 

Noen er faktisk bare så uheldig at alt slikt kan skje, og noen er så uheldig at de får alt på en gang. Det betyr ikke at det er noe galt med den som er så uheldig å oppleve det!

 

Anonymous poster hash: 5275e...961

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje dere må møtes mer på midten? Han må annerkjenne at det kan kaller "tulleproblemer" er reelle problemer for deg. Du må annerkjenne at han er mer løsningsorientert enn deg.

 

Dere må snakke sammen. Ikke til hverandre, men MED hverandre. Dere må lytte til hverandre, uten å være opptatt av eget ståsted eller egen "sak", men lytte og prøve å forstå hverandre.

 

Anonymous poster hash: 5b900...96d

 

 

Lettere sagt enn gjort. Jeg har prøvd å prate med han mange ganger, og hver gang føler jeg at han bruker all energien på å forsvare seg selv og bevise at han har rett. Veldig opptatt av sine egne meninger og jeg føler sjeldent at han hører på meg sånn ordentlig. Når han er sånn blir jeg bare sint og irritert jeg også. Så det er sjeldent egentlig at vi kommer så innmari langt når vi prater sammen. 

 

Anonymous poster hash: 56b16...832

 

Tror du skal være glad dere ikke har felles barn. Hvis det var så lite å hente hos min samboer, ville jeg se meg om etter en ny.

 

Anonymous poster hash: 67cde...3bb