Står/sto du nært dine besteforeldre?

[Anonym bruker]

På dager som idag kjenner jeg at jeg savner mormor. Det er bare et år siden hun ble syk (på min BURSDAG fikk hun diagnosen) og 3 uker senere døde hun. Hun var min siste gjenlevende bestemor, så det var litt trist når hun også ble syk.. Jeg har jobbet på sykehjem og skulle ønske hun var så heldig at det var alderdom som skulle bli hennes utgang, ikke sykdom. Min mor hadde det tøft i jula da den i år minnet henne om hennes mor sin sykdom. Eldste jenta min (6 år) savner oldemor fordi hun hadde så godt potetgull. Hehe Etter jeg selv ble mamma til mine 2 søte små verdsetter jeg besteforeldre - de er gull verdt. 

Anonymous poster hash: b8320...649

[Anonym bruker]

Jeg mistet nylig min bestemor som jeg sto veldig nært etter kort tids sykdom selv. vi er en veldig liten familie, og jeg var det mye i løpet av oppveksten. Savner henne hver dag og gråter også hver dag når jeg tenker på henne.

 

Anonymous poster hash: 147ec...22f

[februarprins2013]

mine fars foreldre døde når han var barn, så de kjenner jeg ikke.. mine besteforeldre så jeg bare en gang i året, og kunne gå 2år noe ganger i mellom, så ingen nært forhold til noen av de,men veldig glad i bestefaren min,eneste som er igjen nå

[Anonym bruker]

Har et veldig godt forhold til min mormor og morfar. De nærmer seg 90 år så innser at de plutselig kan bli borte så derfor besøker jeg og familien min de så ofte vi kan. Min mamma har, til mine besteforeldres store sorg, ikke vært en god mamma så gleden over det gode forholdet til mormor og morfar er stort, de erstatter noe av savnet etter en mamma. Min datter på 2 år er også svært glad i sin oldemor og oldefar noe som er helt nydelig å se.

 

Anonymous poster hash: 8192c...188

[Anonym bruker]

Jeg stod min farmor veldig nær. Hun bodde i nabohuset og var som en ekstra forelder for meg.

Snakket med min farmor hver eneste dag, å savner henne fortsatt hver dag 9 år etter hun døde.

Mormor og morfar bor også ganske nær og har ett veldig godt forhold til dei også.

 

Anonymous poster hash: 63bfe...cb7

[Anonym bruker]

Jeg mistet min mormor for snart 2 år siden, hun var ung (62 år) og det var kreft pluss feilbehandling som ble utfallet. Jeg bodde nærmest hos de da jeg var yngre og jeg savner henne hver eneste dag. Jeg er veldig glad for at hun rakk å bli oldemor og at sønnen min husker henne.. Fantastisk dame med verdens største tålmodighet.

 

Jeg er derimot veldig lei meg for at hun ikke fikk møte min nye kjæreste, at hun ikke fikk se meg så lykkelig som jeg er i dag. Høytider og slit er verst, det var alltid mormor som ordnet med det..

 

Anonymous poster hash: 64d14...fed

[Anonym bruker]

Mistet begge mine besteforeldre i kreft.. Jeg sto dem ganske nært, spesielt min bestefar, som jeg kom nært etter min bestemor døde (hun døde først). Skulle ønske de begge levde så jeg kunne få svar på ting jeg lurer på.. Men er veldig takknemlig for at jeg fikk ha dem så lenge i livet mitt ❤️

 

Anonymous poster hash: dd59b...eae

[3barnsmamma'n:-)]

Har et veldig nært forhold til mine besteforeldre. Har mormor, morfar og farmor gjenlevende. De er viktige støttespillere for meg, og vi sees ofte

[junimamma81]

Ja står nært alle 3. En bestemor, farmor og farfar

[Anonym bruker]

Var veldig nær farmor! Savner henne inderlig, hun døde dessverre da jeg var 22 år. Mistet pappa for 6 år siden, barna mine har aldri hatt bestefedre og det er sårt! Farfar døde lenge før jeg ble født, og mormor/bestefar døde da jeg var ganske liten så husker ikke de så godt.

 

Anonymous poster hash: 40585...47a

[Anonym bruker]

Jepp!

Hadde bare bestemødre i live jeg da.

 

Den ene var jeg stadig på helgebesøk hos (med venninne). Der fikk vi stor frihet. Fikk gjøre ting vi ikke vanligvis gjorde osv.

Jeg var også på en ukes leir sammen med henne.

 

Den andre var veldig nær (bodde i samme hus i noen år). Vi var til og med på en ukestur sammen da jeg var 18.

Anonymous poster hash: 5f2d8...389

[Anonym bruker]

Ikke veldig nært, nei. Morfar var død før jeg ble født, mormor døde da jeg var ni, og det var veldig trist, men jeg hadde stort sett bare sett henne i ferier. Farmoren og farfaren min bodde på andre kanten av landet, og vi besøkte dem hver sommer i en uke, fram til jeg var rundt 16, men så sluttet jeg å være med mamma og pappa på ferie. Jeg var rundt 20 da farfar døde og rundt 25 da farmor døde, så da hadde jeg ikke sett dem på flere år. Har bare kjærlige minner om alle besteforeldrene mine, men savner dem ikke veldig, siden vi ikke var så nære.

 

Anonymous poster hash: 24872...0f2

[shari_z]

Sto veldig nær mormor og morfar og ste-morfar ( han kom inni bildet da jeg var rundt 8-9 år gammel ). Så dem ofte, selv om de bodde 5 timer unna, og mormor var en fantastisk engasjert bestemor. Hun bodde hos foreldrene mine de siste 6-7 år av hennes liv, og jeg savner henne mye, men unner henne hvilen hun nå har. Snart tre år siden hun døde, og det er fortsatt uvirkelig. Morfar døde da jeg var 18 i 1988 og ste-morfar i 2001.

 

Farfar døde da jeg var 4 år så jeg husker ham ikke. Farmor giftet seg på nytt, men han ble aldri helt en bestefar (men så hadde han heller ikke egne barn). De bodde på vestkysten og vi i Texas, så traff dem sjeldent og ble ikke så godt kjent. Farmor er alene nå, og hun flyttet til Texas for 5-6 år siden. Jeg var heldig nok til å kunne reise hjem hver sommer i 2011, 2012, 2013 og 2014, og har blitt bedre kjent med farmor. Spennende dame som har opplevd mye i sitt liv, og som fyller 103 år til sommeren. Litt lei at jeg ikke får reise hjem i år, skulle gjerne truffet henne igjen og ikke minst, visst henne det nye oldebarnet.

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til mormor selv om hun alltid har bodd langt borte, morfar døde da jeg var seks måneder. Hadde et godt forhold til farfar frem til han døde for fem år siden. Min farmor er ikke et godt menneske så hun kuttet jeg kontakten med for tre år siden.

 

Anonymous poster hash: a116c...5d5