Dere med tre barn

[Anonym bruker]

Jeg har to

 

Ønsker meg tre 💙💙💗

 

De er nå 4,5 og 2,5, så om jeg blir gravid nå i vinter/vår blir de jo 5,5 og 3,5 når babyen, er det veldig mye mer slitsomt med 3 enn 2?

 

Føler pr i dag at to er nesten vann over hodet, noen dager går det supert andre er det bare kaos så jeg er redd for å rote til familiedynamikken med en til siden jeg føler meg i grenseland nå...

 

Har tenkt at jeg burde vente til eldste er 8-9 år og minste 6-7 år, men virker så kjedelig å begynne på nytt igjen når småbarnstiden er helt helt ferdig.

 

Noen med erfaringer ???

 

Anonymous poster hash: 2476c...4ef

[Anonym bruker]

Har ikke noe svar til deg selv om jeg har tre. Nr 2 & 3 kom nemlig samtidig.

 

Anonymous poster hash: eb859...d3e

[Anonym bruker]

Tror aldri man angrer på barna man får, man angrer nok heller på de man ikke fikk! Vil selv ha 3:)

 

Anonymous poster hash: fd370...6bb

[Anonym bruker]

Det er bare å gå igang! Det blir ikke lettere av å vente

 

Anonymous poster hash: add3f...17c

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, de er nå 13,11,7 og 6 år.

 

Jeg synes overgangen fra en til to var tøffest. Overgangen fra to til tre gikk som en lek.

 

Men det avhenger selvfølgelig mye av babyen du får, stor forskjell på å få en sovebaby og en high-need-baby.

 

Anonymous poster hash: 03da7...ada

[Sint naken biltyv]

Det er ikke lurt å få en til om du føler to nesten er vann over hodet. Overgangen fra null til en var tøff. Fra en til to og to til tre var og er ikke noe problem

[Anonym bruker]

Har fire (med samme mann )

 

De er godt planlagt og kom som bestilt, bortsett fra siste.. Hun kom to år "for sent", hadde to MA før hun endelig kom!

 

Mine er 20, 17, 12 og 4

 

Største forskjellen var vel egentlig når minste kom, men beste også fordi de andre var/er så store at de var bare til hjelp

 

Anonymous poster hash: 1257d...951

[Anonym bruker]

Hi her

 

Fra 0-1 var en drøm

Fra 1-2 var et mareritt (nei da) ikke helt men kjenner på det nesten daglig at det er for mye, mer etter at hun begynte i bhg når hun var 11mnd og begge vi i full jobb.

 

Det som frister er jo en baby til, en permisjon til, synes at vi mangler en, største begynner å bli veldig selvstendig men hadde vært fint å nyte det et par år til at de vi har klarer seg selv. Jeg er ikke så glad i verken babytiden eller permisjon så vi har diskutert at "med neste" så skal vi dele opp permisjonen mye mer med gradert uttak.

 

Vet at hvis vi venter noen år er fordelen at begge vi går opp i lønn, ialfall jeg er opp +100 000k og når jeg har jobbet 5 år, nå har jeg jobbet 3 så er det mulighet for hjemmekontor osv som mulig hadde hjulpet kabelen...

 

Jeg har igrunn veldig lyst på en til, er bare så usikker på når om det er best å vente til de to vi har får skole eller bare kjøre på 🙈

 

Anonymous poster hash: 2476c...4ef

[Anonym bruker]

Hadde ventet!

 

Å få barn er ikke noe "man gjør unna", d skal man KOSE seg med

 

Anonymous poster hash: 1257d...951

[Anonym bruker]

Nr 2 og 3 kom samtidig her, men det går veldig fint, og jeg synes det er travelt til tider. Men kunne aldri tenkt meg å være uten...

Anonymous poster hash: 09ee7...4a1

[Pellepan07]

Jeg har 3,sistemann kom når de to andre var 3 og 5. Synes det var overraskende stor overgang fra 2 til 3,dette selv om sistemann er både rolig og grei. Følelsen av å ikke strekke helt til,de to største har helt andre behov enn sistemann. Begynner å gå seg litt til nå etter 2.5 år,men det er ikke til å stikke under en stol at det har vært mye jobb og lite selvpleie.MEN selvfølgelig verdt det😉

[Anonym bruker]

Var ikke mye forskjell fra 2 til 3. Verre fra 1 til 2! Men vi fikk en sovebaby som bare var snill og god dagen lang.

 

Anonymous poster hash: 70c34...a81

[Anonym bruker]

Siste mann kom når våre var 7 og 5. Herlig! Anbefaler å vente, alle leker sammen til tross for aldersforskjellen. Nå har de blitt 5,10 og 12. Jeg drømmer om nr 4

 

Anonymous poster hash: 68fe7...57d

[KineMor ♥C&M&O♥]

Jeg fikk nr.3 da eldste var 5 og mellomste 2,5år. Syntes det var helt perfekt:)

Nå er de 8,6 og 3 og har mye glede av hverandre. Veldig glad jeg ikke ventet lenger, slik som planen opprinnelig var;)