Hold munn om utroskap!

[Anonym bruker]

Her er det en person som altså anbefaler at man fører partneren sin bak lyset og ikke forteller om utroskapen. Jeg blir så provosert over slike holdninger, det er jo den bedratte parten som bør få lov til å velge om hun/han vil leve videre sammen med denne personen. I stedet bllir valget tatt for dem og de ender opp sammen med noen som ikke respekterer dem nok til å si ifra.

 

http://www.nrk.no/livsstil/vaert-utro_-hold-munn_-1.12164199

 

Hva mener dere? Ville dere visst det? Og ville dere fortalt det selv eller holdt munn om det var dere som var utro?

 

Anonymous poster hash: ab6fa...0a8

[Anonym bruker]

Gidder ikke lese artikkelen, men jeg ville ikke visst nei.

 

Om mannen min hadde et lite engangseventyr som ikke betydde noe for han og han ønsket å fortsette sammen med meg har jeg ingen ønsker om å vite det. Da er det bedre for meg å ikke vite.

 

Har aldri vært og kommer ikke til å være utro selv, så for meg er det ingen problemstilling.

Anonymous poster hash: fddae...74d

[soleia]

Einig med artikkelen.  Ein fortel det gjerne for å lette sitt eige samvit, men lagar problem for partnaren som må ta stilling til utruskapen og korleis vedkommande skal forhalde seg til den

. 

– Har det for eksempel vært en engangs-ting som ikke kommer til å gjenta seg - og man vet at partneren ikke kommer til å finne ut av det, bør det kanskje ikke få lov til å ødelegge et langt og bra forhold.

 

Eg ville ikkje visst om det var eit eingangstilfelle. 

[pifi med tre nurk]

Jeg ville visst. Uansett.

[Anonym bruker]

Ville absolutt ikke visst om et engangstilfelle!

 

Anonymous poster hash: a75a8...717

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Leste ikke artikkelen, men jeg ville visst! Hva andre ville/ikke ville visst er ikke opp til meg.

Min erfaring er at slike ting kommer ut uansett, enten av andre eller av partneren selv etter mange år med dårlig samvittighet. Jeg hadde følt meg greit dum om jeg hadde får vite det etter 4år f.eks, om det så hadde vært av kjæresten eller av noen andre!

[Berta_78]

Har ikke lest artikkelen. Jeg ville ha blitt rasende på ham om han hadde fortalt meg om et engangstilfelle som ikke betød noe. Tenk å skulle la den andre parten gråte, tvile, tape ansikt og selvtillit, miste grunnlaget i tilværelsen og kanskje til og med ende opp med å bryte opp en famile med små barn bare for at han skulle lette samvittigheten sin! Jeg kan ikke se for meg at jeg selv skulle vært utro, men hadde jeg vært det, hadde jeg holdt pent kjeft av samme årsak.

[Anonym bruker]

Nå vil jeg bare presisere at jeg ikke blir provosert over de som ikke ville visst det selv, men at parterapauter råder den utro parten til å holde kjeft, uavhengig av partnerens ønske:

 

" Er det for eksempel sånn at den som har blitt bedratt er bestemt på at utroskap er noe vedkommende aldri skal tilgi, så kan det kanskje lønne seg å ikke si noe, sier Tepstad til NRK.no."

 

I dette tilfellet er det jo en person som har sagt at utroskap er fullstendig uakseptabelt, og da mener jeg at det er helt feil å lure denne personen til å fortsette i forholdet. Jeg ville i hvert fall blitt veldig sint hvis det hadde kommet frem i ettertid.

 

 

 

Anonymous poster hash: ab6fa...0a8

[Anonym bruker]

Ikke lest artikkelen, men jeg ville visst. Det handler om tillit og at jeg da hadde fått lov å tatt et valg selv om å få bli eller gå fra han.

 

Anonymous poster hash: be5a4...84e

[Anonym bruker]

Har ikke lest artikkelen. Og andre må få mene det de vil. Men jeg ville ha visst, uansett. Man kan aldri gardere seg mot at partneren ikke får en mistanke, og de færreste klarer å være helt naturlig rundt familien sin etter å ha vært utro. Og det å gå rundt og gnage på noe sånt, mistenke, men aldri få bekreftet, må være vel så ille som å få det presentert. Særlig hvis det er noe som kommer fram i senere tid.

Dessuten ville mannen ha mistet all respekt hos meg hvis han ikke engang kunne ha stått for det han hadde gjort. Når man først hiver dritt inn i vifta, så får man være voksen nok til å ta imot det som kommer. 

 

I mitt hode sier det seg selv at når man har en klar grense på hva som er akseptabelt og ikke i et forhold, og noen går hen og bevisst bryter den grensen, så skal ikke det skyves under en stol og man skal leve videre som ingenting har skjedd. Hva er det da som hindrer en i å gjøre det samme en annen gang sjansen byr seg, forholdet går trått, man har det tungt eller lignende?

Nei, har man først tråkket i salaten, så får man ta følgene av det og heller jobbe intenst for å vinne tilbake tilliten hos den man har sveket på det groveste. Og det begynner med dønn ærlighet, som innebærer å innrømme hva man har gjort og få se med egne øyne hvor mye det sårer den andre parten. Sviket blir ikke noe mindre selv om man ikke forteller det, man er bare det ytterste av feig og ryggradsløs i mine øyne når man velger å holde det for seg selv, og særlig når man bruker frasen "for å skåne kona/mannen min/barna mine". Da holder man buksa lukket og beina krysset og går ikke i den fellen i utgangspunktet. 

Anonymous poster hash: ccc07...6e6

[Jezebel]

Har ikke lest artikkelen. Jeg ville ha blitt rasende på ham om han hadde fortalt meg om et engangstilfelle som ikke betød noe. Tenk å skulle la den andre parten gråte, tvile, tape ansikt og selvtillit, miste grunnlaget i tilværelsen og kanskje til og med ende opp med å bryte opp en famile med små barn bare for at han skulle lette samvittigheten sin! Jeg kan ikke se for meg at jeg selv skulle vært utro, men hadde jeg vært det, hadde jeg holdt pent kjeft av samme årsak.

Er så utrolig enig i denne. Veldig egoistisk å fortelle partner om engangstilfelle. Hvis det er gjentagende engangstilfeller eller et forhold derimot, da ville jeg visst så jeg kunne kastet han ut.

[Anonym bruker]

Har ikke lest artikkelen. Jeg ville ha blitt rasende på ham om han hadde fortalt meg om et engangstilfelle som ikke betød noe. Tenk å skulle la den andre parten gråte, tvile, tape ansikt og selvtillit, miste grunnlaget i tilværelsen og kanskje til og med ende opp med å bryte opp en famile med små barn bare for at han skulle lette samvittigheten sin! Jeg kan ikke se for meg at jeg selv skulle vært utro, men hadde jeg vært det, hadde jeg holdt pent kjeft av samme årsak.

Men vet/tror du at mannen din mener det samme? Dette er vesentlig synes jeg - man bør ta hensyn til partnerens ønsker. Men det kan jo være vanskelig å vite hva den andre mener. Hvis man tar det opp og sier "jeg vil ikke at du skal si noe hvis du er utro" ser jeg på det som en form for tillatelse til å være utro, så lenge det "ikke betyr noe".

 

Anonymous poster hash: ab6fa...0a8

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Ville selvfølgelig visst.

Fatter ikke at noen velger å ikke ville vite?!!!!

[Anonym bruker]

Jeg blir overrasket over hvor mange her som ikke ville visst, selv om jeg til dels forstår det. Hadde trodd at de fleste vil vite.

Det jeg tenker på, er hvorvidt et engangstilfelle virkelig forblir et engangstilfelle. Jeg tror at grensen er MYE lettere å krysse når man har gjort det en gang før. Og jeg tror jeg rett og slett vile hatt muligheten til "å følge med" partneren min, hvis dere skjønner hva jeg mener. Altså at jeg ville visst om det, fordi jeg tror det ofte da skjer igjen.

 

Anonymous poster hash: a224e...f0d

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke visst det om han hadde vært utro. Tanken har vært der om han kan ha vært det, men jeg vil ikke vite om og hvorfor.

Jeg fikk den samme beskjeden selv av min psykolog for maaange år siden da jeg var i et annet forhold og det var jeg som var utro.
Gidder ikke fortelle hva som hendte også.
Poenget er at psykologen min sa den gang at det hadde ikke partneren min godt av å vite så skulle jeg bare tie om.
For som han sa mens han sendte meg et blikk "dette var jo selvfølgelig bare en engangshistorie".
Og han mente med det to ting, at det ikke var visst å risikere forholdet for en feil som denne som nettopp var en feil, og han mente også at det var svært dårlig gjort..Selvfølgelig.

Jeg sa ikke noe, noe som rev meg istykker, i begynnelsen, men en blir vant med alt.
Men etter en stund så var min kjære utro, og vi gikk fra hverandre.
De er idag lykkelig gift.
Og sånn kan skje.

Kom med hysterien deres.
Jeg er ikke en utrotype, selv om jeg har vært det en gang... Men jeg ser ikke så tungt på det med utroskap.
Det er vel hva du legger det i selv.

Anonymous poster hash: aec6b...8b0