Sære foreldre - blir litt irritert

[Anonym bruker]

Eldste har en klassekamerat han er mye med. Hyggelige og oppegående foreldre, så det står ikke på det. Om denne gutten er her når vi skal noe i helgene, som bading, båltur i skogen, kino etc så inviterer vi han alltid med. Han spiser også middag her flere ganger i uka, noe vi synes er hyggelig. 

 

Men denne kameraten får knapt ha venner på besøk inne os seg selv.

Enten vil mor ha fred og ro, eller så skal far jobbe med noe og ikke vil bli forstyrret (det feiler dem ikke noe sånn at det er sagt). 

Vi kommer selvsagt ikke til å slutte å invitere han med, men synes det er litt irriterende at vi aldri kan sende ungene dit. 

Greit at unger kan være mye ute, men det får være måte på. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 346e1...26b

[Anonym bruker]

Er ikke dette en sentral faktor i den såkalla omsorgssvikten?

 

Det jeg synes er noe av det mest fortvilene når det gjelder det sosiale samspillet og eventuelle problemer der er fraværende foreldre.

 

De vet jo ikke hva som foregår mellom ungene, og tror ikke det intresserer dem så veldig heller. De er helt happy med å ka andre ta seg av oppdragelse, oppfostring, og å bli kjent med barna sine.

 

Vi har en gutt i nabolaget som aldri er hjemme, enten er han her eller så er gan hos andre naboen. De bare tar det for gitt at han kommer hjem om han er sulten, da får han nok mat. Men de vet jo han ikke blir sulten, at ungen av oss setter oss til bordet uten å tilby mat.

 

Han får heller ikke ha besøk inne, og om de en skjelden gang får lov, er det kun en om gangen. Men de er tre gutter sammen, så deg er som oftes ikke et alternativ.

 

Forstår meg ikke på den manglende interessen og totale snsvsrsfraskrivelsen for både eget barn, og for fellesskapet.

 

Mora har ny baby med ny mann. Er visst derfor hun ikke møter på en eneste kamp, sosial tilstelning med kkassen og er totalt fraværende i alt.

 

Jeg har også hatt baby, sa til barna at jeg stillte nå opp for de fordi om. Baby jan jo bare være med! Baby er happy då lenge de får bleie og pupp, blikk kontakt og gøler seg trygg i familien. Og det fikser vi fint på side linja på fotball bana, eller på grilling med klassen.

 

Nå er det enda en baby på gang, og storebroren lenger ut på sidelinja og en oppførsel som går fra ille til verre. Hjemme er det ingen problemer, det er ute han utagerer.

 

Har forsøkt å ta ting opp med mora, etter ulike episoder. Ingen tilbakemelding om at hun har snakket med han, ingen respons.

 

Har invitert henne med, har invitert inn på kaffe. Hun vil bare være for seg selv, med mann og baby. Gutten hennes er det ingen interesse for.

 

Anonymous poster hash: 6960b...114

[Anonym bruker]

Du kjenner overhode ikke alt med deres liv og kan derfor ikke bestemme at de ikke har gode grunner til å ikke ønske barn inne.

Greit du syntes at det er urettferdig at din sønn aldri er med de når deres sønn er så mye hos dere og med dere på ting. (for jeg antar det er derfor du heger deg opp i det.)Men du må nå engang bare akseptere at mennesker er forskjellige.

Det er jo flott at gutten deres får være med på ting med dere men det er viktig når man inviterer på slike ting at man ikke gjør det for at ens barn skal bli invitert tilbake.

Da bare lager man irritasjon for seg selv, 

 

Anonymous poster hash: 255b8...96a

[Anonym bruker]

Stakkars gutt. Fint dere fortsetter å invitere gutten. Ikke hans feil foreldrene hemmer det sosiale og er egoistiske:( huff

 

Anonymous poster hash: 9237b...94f

[soleia]

Det kan vere ting i det huset som du ikkje veit noko om.  Godt for guten at han har kameraten sin, og at familien din inkluderar han, sjølv om du forståeleg nok vert irritert på foreldra.  Det er dei som går glipp av barndomen til guten sin.

[Anonym bruker]

Min datters bestekompis har det også sånn... Nå har de vært bestevenner i seks år, og jeg tror hun har vært innenfor døren der to ganger... Men kompisen er alltid hjertelig velkommen til oss, på overnatting, hytteturer og aktiviteter.

Litt kjedelig at det kun går en vei.. Men det er foreldrene som er sære.. Gutten er helt herlig! Og vi liker å ha han med :-)

 

Anonymous poster hash: 2fb83...5ad

[Anonym bruker]

Da jeg var liten så hadde jeg en bestevenninne. Vi var alltid sammen. Hos meg eller ute. Eller jeg var jo på besøk der innimellom, men mora og bestemora (de bodde sammen) gjorde sitt for at jeg ikke skulle føle meg velkommen der. Jeg måtte vente ute på trappa når de skulle spise der, hvis jeg skulle sove over så måtte spesielt bestemora overtales. Jeg fikk aldri lov til å være med de på stranda osv.

Hos oss var det alltid rom for min venninne og mine foreldre tok det som en selvfølge at hun spiste hos oss når hun var der og det var alltid greit å ha besøk. Jeg slet litt hjemme en periode, min far ble deprimert og gikk på sterke medisiner og ble voldelig. Dette var på ungdomskolen. Mora til min venninne visste at noe ikke stemte, men å la meg være hos min venninne uten at jeg følte meg som en inntrenger, det gikk ikke. Jeg kunne sitte på rommet å høre mora og bestemora snakke om meg. Det kommer jeg aldri til å glemme

 

Anonymous poster hash: 8ca29...979

[Anonym bruker]

Du har ingen grunn til å bli irritert over at andre mennesker gjør ting annerledes enn deg.

Det eneste du kan gjøre er å bestemme hvordan du lever og hva du gjør.

Anonymous poster hash: 6ad72...5e7

[Anonym bruker]

Jeg synes det heller er dere som har ungen hos dere unormalt mye. Noe slikt kunne ikke vi gjort. Vi er nok mer som den andre familien, ungene kan leke ute når de er sammen og når den ene vil inn kan den andre gå hjem.

 

Vi lar dem ha besøk, men da ca. gang i uka, og det må planlegges på forhånd. Jeg liker ikke så godt å masse unger løpende rundt, det holder en gang av og til.

Anonymous poster hash: 0e12d...8ac

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det heller er dere som har ungen hos dere unormalt mye. Noe slikt kunne ikke vi gjort. Vi er nok mer som den andre familien, ungene kan leke ute når de er sammen og når den ene vil inn kan den andre gå hjem.

 

Vi lar dem ha besøk, men da ca. gang i uka, og det må planlegges på forhånd. Jeg liker ikke så godt å masse unger løpende rundt, det holder en gang av og til.

 

Anonymous poster hash: 0e12d...8ac

 

 

 Vi lar ikke ungene våre henge hos andre familier hele tiden eller spise hos dem. Middag spises hjemme hos seg selv.

 

Anonymous poster hash: 0e12d...8ac

[Trollemor75]

Er ikke dette en sentral faktor i den såkalla omsorgssvikten?

Det jeg synes er noe av det mest fortvilene når det gjelder det sosiale samspillet og eventuelle problemer der er fraværende foreldre.

De vet jo ikke hva som foregår mellom ungene, og tror ikke det intresserer dem så veldig heller. De er helt happy med å ka andre ta seg av oppdragelse, oppfostring, og å bli kjent med barna sine.

Vi har en gutt i nabolaget som aldri er hjemme, enten er han her eller så er gan hos andre naboen. De bare tar det for gitt at han kommer hjem om han er sulten, da får han nok mat. Men de vet jo han ikke blir sulten, at ungen av oss setter oss til bordet uten å tilby mat.

Han får heller ikke ha besøk inne, og om de en skjelden gang får lov, er det kun en om gangen. Men de er tre gutter sammen, så deg er som oftes ikke et alternativ.

Forstår meg ikke på den manglende interessen og totale snsvsrsfraskrivelsen for både eget barn, og for fellesskapet.

Mora har ny baby med ny mann. Er visst derfor hun ikke møter på en eneste kamp, sosial tilstelning med kkassen og er totalt fraværende i alt.

Jeg har også hatt baby, sa til barna at jeg stillte nå opp for de fordi om. Baby jan jo bare være med! Baby er happy då lenge de får bleie og pupp, blikk kontakt og gøler seg trygg i familien. Og det fikser vi fint på side linja på fotball bana, eller på grilling med klassen.

Nå er det enda en baby på gang, og storebroren lenger ut på sidelinja og en oppførsel som går fra ille til verre. Hjemme er det ingen problemer, det er ute han utagerer.

Har forsøkt å ta ting opp med mora, etter ulike episoder. Ingen tilbakemelding om at hun har snakket med han, ingen respons.

Har invitert henne med, har invitert inn på kaffe. Hun vil bare være for seg selv, med mann og baby. Gutten hennes er det ingen interesse for.Anonymous poster hash: 6960b...114

Her var ikke baby happy bare den fikk bleie, pupp, blikkontakt og trygghet. Baby ville ikke sitte i vogn lenge om gangen eller ligge i sele og skulle helst ligge på magen for seg selv. Baby sov dessuten fryktelig lite og var 8 uker når den først sov sammenhengende i 30 min på dagtid. Deretter sov baby utelukkende 1) i stuen dersom det var veldig stille; 2) på rommet sitt; 3) i vogn, dersom vognen beveget seg hele tiden i bra fart og det ikke var for mye lyd ute. Baby stoppet i grunn så å si all forsøk på å gjøre ting som ikke dreide seg om den. Kolonialtur tok jeg mellom to amminger mens pappaen tok seg av baby, for ellers friket den helt av å ikke kunne bevege seg fritt. Amming var også et slit uten like. Mellom slagene var jeg utslitt og mentalt utkjørt.

 

Så nei, ikke alle babyer kan tas på fotballkamper og bli lagets maskott. Du er er kjempe heldig, og det kan hende at den andre moren går gjennom en vanskelig barseltid.

[Anonym bruker]

Orker ikke andre sine unger hver dag av en grunn; unger som foreldre tror er så veloppdragne er det motsatte på besøk. Sier man i fra til ungene så hører de etter i 2 min. og sier man i fra til foreldrene så blir de fornærmet.

 

De vennene som er greie å ha på besøk er velkommen når de måtte ønske, de andre må jeg manne meg opp for å orke en hel ettermiddag og kveld sammen med.

 

Og så er det de ungene som ikke går hjem når man sier det er kveld. " Mamma og pappa sa at jeg må hjem kl. åtte".  Ja, men vi vil ha ro i huset kl.sju!

 

Så det er en grunn til at noen ikke vil ha ungene deres på besøk. Blir også sjokkert over dere som utleverer vennenes foreldre på nett. Håper dere ikke sitter på samme måte ved matbordet.

Anonymous poster hash: b98ad...62a