Trenger deres hjelp - erting/mobbinh

[Anonym bruker]

 

Nå trenger jeg deres hjelp til hvordan jeg kan hjelpe min datter best mulig og hvordan vi bør gå frem videre. Beklager at dette blir langt.

 

Vi har en vanskelig situasjon rundt erting/mobbing av vår jente. Det er ei annen jente som står for dette. Dette skjer både på skolen og hjemme, men jeg tror det er verre hjemme enn på skolen. Samtidig oppleves kanskje det på skolen verre fordi hun ikke har oss å gå til der. Jente går I 1. klasse. Dette har egentlig pågått I flere år. Vi er naboer. Det er også ei tredje jente I klassen som bor her. Hun er ikke med på ertingen.

 

Relasjonen har vært vanskelig så lenge de har kjent hverandre. Fra de var 3 år har jenta som erter mi jente (X) benyttet “manipulasjon” for å få ting som hun vil og for at mi jente skal bli lei seg. Til å begynne med var dette I form av at hun gikk til døra og ikke ville leke mer om hun ikke fikk det som hun ville. Dette medførte at mi jente begynte å gråte og ba på sine bare knær om at X ikke skulle gå. Da “ombestemte” hun seg. Jeg vet at det at det alltid vil være elementer av sånt jenter I mellom, men det har vært noe med hyppighet og målbevissheten I det. Dette skjedde stort sett hver gang de var sammen. Til slutt begynte jeg å sende henne hjem når hun sa at hun skulle gå. Da fikk hun ikke ombestemme seg. Dette har at akkurat denne situasjonen stort sett har opphørt.

 

Etter hvert som jentene har blitt større har ting også fått en annen form. Nå sier X ting for at mi jente skal bli lei seg. Ofte går hun da inn og vil ikke leke mer. Da blir X igjen ute med de andre barna I gata (mulig det er det hun vil oppnå?). Dette kan være ting som “Du får ikke komme I bursdagen min”. “Alle vi andre I gata skal på fest I morgen, men du skal ikke dit” . “Jeg skal fryse mamman og pappan din så du aldri får se de igjen”. “Du får bare bleier av nissen. Du er slem fordi du tisser og bæsjer I buksa” (Dette stemmer forøvrig ikke. Hun har ikke hatt noe problem med dette og var tidlig tørr). X har tråkket på sykkelen hennes. Gjemt sykkelen hennes. Prøver å si at mi jente har gjort og sagt ting hun ikke har gjort (jeg har fulgt med så jeg vet det ikke stemmer). Hun truer med å kaste tingene til mi jente ned en skrent hvis hun ikke får låne de. Flere av tingene har kun skjedd en gang, men det er noe som skjer/blir sagt 98 % av gangene de er sammen. Nå kom nettopp jenta mi inn og sa at X hadde sagt at hun ikke fikk være med inn å få kakao. Det skulle bare hun og Y (tredje jenta I klassen). Mi jente begynte da å gråte og da sier X “Ok da!”. Slikt skjer mye.

 

Mi jente har sagt at hun ikke ønsker å bo her mer pga denne jenta. Fredag var hun hjemme fra skolen uttrykte hun gledesstrålende “En dag uten erting!” Hun var hjemme med feber, så det var ikke et forsøk på å slippe skolen. Første dag etter juleferien sa hun at hun håpet at X var syk så hun ikke ble ertet I dag. Jeg forstår det slik at ertingen på skolen stort sett går ut på at hun sier at mi jente ikke får være med I leken eller at mi jente må ha en spesifikk rolle hun tildeler henne I leken for å få være med. Det ender stort sett med at mi jente får være med, tror jeg, men hun må liksom I gjennom den prosessen med å bli lei seg for at hun ikke får være med. Jeg ser at X har en tendens til å sjefe I leken også med andre, men det virker ikke som det er andre som får ertingen I den grad mi jente får.

 

Jeg forsøker å gjøre mi jente sterk til å stå opp for seg selv. Gjøre henne trygg på seg selv. Jeg har forsøkt å få henne til å spille inn de andre som eventuelt er tilstede for å prøve å få de til å støtte mi jente I situasjonen I forhold til at det ikke er X som bestemmer alene eller at det X sier ikke er greit. Det virker ikke som de andre jentene er med på ertingen, men de blander seg heller ikke inn på egenhånd. Jeg tok opp situasjonen med lærer på utviklingssamtale I november. Hun så at deres relasjon var vanskelig, men sa at de ikke lekte så mye sammen. Nå virker det som de gjør det. Og det er også noe av problemet. Mi jente vil fortsatt leke med X! Vi snakker mye om det å være venner og hvordan man oppfører seg mot venner. Jeg opplever at mi jente er ganske ambivalent. Hun snakker en del om hva denne jenta gjør med henne og sier at hun ikke vil leke med henne. Men når jenta står på døra eller de er på skolen så vil hun leke allikevel. Og noen ganger gjør hun hyggelige ting. Da mener jenta mi at X er sååå snill. Men ofte er det etterfulgt at mindre hyggelige ting. Jeg ser at de hyggelige tingene også skjer en del foran hennes mor. Jeg har ingen indikasjon på at jenta ikke har det godt hjemme. Hyggelige foreldre.

 

Jeg har snakket med mor ved flere anledninger. Jeg har også snakket med far ved en anledning. Mi jente hadde da fått en stygg tegning I postkassa og var lei seg. Dette var etter en dag med mye tull dem I mellom. Jeg fikk da høre at hun tegnet slike tegninger og de kunne begge to. Jenta hadde da skrevet på lappen at ei annen jente hadde gjort dette. Jeg har også snakket med denne jenta når ting har skjedd under mitt tak. Hun sier da veldig lite, men kan f.eks. Nikke bekreftende til at hun gjorde det for at mi jente skal bli lei seg.

 

Jeg tenker nå at jeg må kontakte lærer til uka og høre litt hvordan det er på skolen. Jeg ser at mi jente fort blir lei seg. Noen ganger kanskje for fort. Og noen ganger har hun vanskelig for å skille mellom hva som man må regne med jenter I mellom (fra denne jenta) og hva som absolutt ikke er greit. Dette er et vanskelig skille. Og det er vanskelig at hun fortsatt ønsker å leke med henne. Hun veksler mellom at hun ikke vil leke med X mer og at hun er verdens beste fordi hun har gjort en hyggelig ting. Jeg ser at dette opptar mi jente mye og hun kan uoppfordret fortelle dette til andre barn I andre situasjoner for å få bekreftelse på at dette Ikke er greit.

 

Jeg er også redd for at vi er med på å eskalere situasjonen. Det blir jo en del snakk om dette.. Jeg har selv blitt mobbet på skolen og er redd for at jeg overfører mine følelser rundt dette til mi jente. Og at jeg overdramatiserer. Men disse tingene er da ikke greit! Det skal sies at også andre reagerer på oppførselen til denne jenta. Det er ikke bare meg. Men det er mi jente som stort sett er den som får problemene. Det er vanskelig å be mi jente om å ikke leke med X. De går I samme klasse og jeg vil ikke ekskludere noen. Samtidig kan jeg ikke be henne om å leke med noen jeg vet vil erte henne. Og dersom mi jente går inn så får X de andre barna og Y for seg selv ute. Og mi jente blir ekskludert.

 

Dette ble fryktelig langt og sikkert rotete. Takk for at du har lest igjennom det hele! Tar I mot alle tanker og råd med takk!

Anonymous poster hash: e9ef3...1a6

[Anonym bruker]

Kan ikke komme med råd, men med din innsikt er jeg sikker på at du kommer frem til den beste løsningen for jenta di. Du virker utrolig reflektert, ydmyk og samtidig sterk. Flotte egenskaper. Stå på!

 

Anonymous poster hash: a7a04...964

[MammantilNurket]

Her er det viktig med sanksjoner og et solid tverrfaglig samarbeid.

Ta kontakt med skolen og be om er møte med f.eks. kontaktlærer, inspektør og sosiallærer så fort som mulig.

Deretter er det viktig at jentas foresatte kommer på banen.

Denne jenta kommer til å bli et stort problem om hun får fortsette på denne måten.

Jeg tror hun forstår utmerket at det hun gjør ikke er OK. Problemet er at det, slik du beskriver, virker som hun ikke bryr seg.

Det kan også hende at hun synes det er morsomt.

Jeg tror løsningen kan ligge i å skape ubehag for henne hver gang hun er ugrei med barnet ditt. Det vil si at hver gang hun gjør noe stygt mot din datter blir hun straffet: inndragelse av privilegier, husarrest, sendes hjem, må sitte ved pult utenfor rektors kontor, utestenging fra aktiviteter e.l.. En trussel om bytte av skole kan være effektivt.

Dersom hun er ugrei hjemme hos dere eller på fritiden er det helt greit å bli skikkelig sint. Hev stemmen, sett en støkk i barnet og fortell henne at ALLE lekene HENNES kommer til å havne utenfor skrenten om hun ikke skjerper seg.

Vi trenger faktisk ikke være så grådig pedagogiske hele tiden.

LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk gått til moren til X og sagt at jentene må ha en pause fra hverandre. Og så nektet din jente å gå over dit for å leke ( forklare hvorfor) og også nekte X inn til dere ( forklare grunnen her også).

På den måten får hun fri når hun er hjemme og hun slipper å avgjøre dette selv, mamma bestemmer kan være en lettelse.

På skolen er det verre. Vanskelig å snu et inngrodd mønster, be henne konsekvent leke med andre om mulig og prøve å unngå situasjoner med X.

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: f86ea...cac

[Anonym bruker]

Takk for innspill og oppmuntrende ord! Det er på en måte godt å få bekreftet at jeg ikke overreagerer. Jeg tar kontakt med skolen i morgen og ber om en samtale. Så får vi se hva som kommer ut av det. Foreldrene har jeg snakket med flere ganger og det har ikke endret noe til nå. Og så begrense kontakten her hjemme til et minimum. Selv om jeg vet at mi jente kommer til å bli lei seg når hun ikke får leke med henne. Det er det som er så paradoksalt. Men kanskje det da endrer seg på sikt. Akkurat som situasjonen med å true om å gå hjem. Jeg er veldig redd for hvordan dette skal ende for jenta mi om vi ikke får slutt på dette. Spesielt i forhold til skolen. Det er ikke alltid så  mye som skal til for at det oppstår skolevegring.

 

HI

Anonymous poster hash: e9ef3...1a6